Snart ti år etter at Donald Trump lanserte sitt presidentkandidatur med løftet om å bygge en mur mot Mexico, har store deler av grensen fått fysiske barrierer. Men fortsatt gjenstår rundt 300 kilometer og kampen om å «fullføre muren» preger nå Trumps andre presidentperiode.
Mange sluttet opp om Donald Trump da han 16. juni 2015 kunngjorde at han stilte som presidentkandidat, med løftet om å bygge en mur mot Mexico som et sentralt punkt. Nå nærmer det seg ti år siden. En betydelig del av Trumps mur og gjerdesystem er blitt bygget, men for at en fysisk barriere skal være effektiv, må den naturligvis dekke hele grensen.
Grensen mellom USA og Mexico er 3 145 kilometer lang. Av dette utgjør 2 020 kilometer elven Rio Grande, som i stor grad fungerer som en naturlig grense, særlig fra Mexicogulfen til El Paso i Texas. De resterende 1 125 kilometerne går over land, og inkluderer både ørken, fjell og tettbygde områder.
Ikke hele grensen trenger menneskeskapte barrierer. Naturlige hindringer som Rio Grande, Sonoraørkenen og fjellområdene i Arizona og New Mexico gjør kryssing vanskelig mange steder. Basert på både terrenganalyser og politiske prioriteringer anslås det at omtrent 1 050 kilometer trenger menneskeskapte barrierer for å sikre effektiv kontroll, særlig i områder preget av høy grad av ulovlig innvandring og smugling. Dette anslaget bygger på at rundt 2 100 til 2 200 kilometer dekkes av tilstrekkelig naturlig terreng, men vurderingene krever inspeksjon på bakkenivå.
Hva er bygget og hva gjenstår?
Per 2025 er rundt 750 kilometer av grensen dekket av ulike typer menneskeskapte barrierer, som gjerder, murer og forsterkede seksjoner. Under Trumps første presidentperiode (2017–2021) ble det bygget 705 kilometer med såkalte primærbarrierer, ofte omtalt som «Trump-muren». Dette inkluderte både nye strekninger og utskiftninger eller forsterkninger av eldre gjerder. Etter dette har mindre prosjekter blitt gjennomført – blant annet 20 kilometer under Biden og de første 11 kilometerne i Trumps nye periode i 2025.
Med et totalmål på 1 050 kilometer barrierer, og 750 kilometer allerede ferdigstilt, gjenstår omtrent 300 kilometer. Disse strekningene er spredt over flere grenseområder, men de viktigste gjenstående punktene er steder med høy trafikk, som Rio Grande Valley i Texas og deler av Arizona.
Grensesikring har vært en av bærebjelkene i Trumps politikk – både i første og nåværende presidentperiode. I første periode lovet han en «stor og vakker mur» langs hele grensen, men endte med å fokusere på cirka 724–806 kilometer, hvorav 705 ble fullført. I sin andre periode, som startet i 2025, har han igjen lovet å «fullføre muren».
Konkrete tiltak så langt inkluderer:
Nasjonal nødsituasjon: I januar 2025 erklærte Trump unntakstilstand ved grensen, noe som gir føderale myndigheter mulighet til å omdirigere ressurser til murbygging.
Nye kontrakter: I mars 2025 ble en kontrakt tildelt for 11 kilometer ny mur i Hidalgo County, Texas – finansiert med ubrukte midler fra 2021. Dette området i Rio Grande Valley har vært et særlig utsatt punkt for ulovlig innvandring.
Planlagte prosjekter: Innenriksminister Kristi Noem har annonsert ytterligere 11 kilometer med mur i Arizona. Samtidig har administrasjonen signalisert at de vil tette igjen «kritiske hull» i eksisterende barrierer. Visepresident JD Vance har antydet et mål om å dekke «hver eneste mil» av grensen, men dette virker lite realistisk, gitt at det gjenstår rundt 300 kilometer.
Det foreligger ennå ingen komplett oversikt over nøyaktig hvor de resterende 289 kilometerne (300 minus 11 i Hidalgo) skal bygges, men basert på tidligere prioriteringer er følgende områder sannsynlige:
Texas: Spesielt Rio Grande Valley, der terrenget er flatt og elven ikke alltid utgjør en effektiv barriere.
Arizona: Blant annet Yuma og Tucson, der det fortsatt finnes hull i de eksisterende barrierene.
New Mexico og California: Mindre sannsynlig, men enkelte områder nær El Paso og San Diego kan bli vurdert for utbygging.
Utfordringer for å fullføre prosjektet
Å bygge de resterende 300 kilometerne er ingen enkel oppgave. Flere forhold gjør det krevende:
Finansiering: Kongressen må godkjenne budsjettene, og tidligere prosjekter har vært avhengige av omdisponerte midler – noe som har ført til flere rettslige tvister.
Grunneierskap: Særlig i Texas er store deler av grensen i privat eller urfolks eie, noe som krever forhandlinger – eller ekspropriasjon gjennom rettsvesenet.
Miljø og terreng: I visse områder, som nær Rio Grande, kan bygging påvirke økosystemer og øke flomrisikoen. I Arizona skaper fjell og ulendt terreng ekstra høye kostnader og tekniske utfordringer.
Trumps løfte om å «fullføre muren» står fast, men hvor og når det faktisk vil skje er fortsatt usikkert. Fremdriften vil avhenge av politisk vilje, budsjettvedtak – og evnen til å løse praktiske og juridiske utfordringer underveis.
