Zimbabwe gir jord tilbake til hvite farmere etter katastrofal landreform

Zimbabwe beslagla gårdene til over 4.000 hvite farmere i en landreform som bidro til å sende Afrikas tidligere «kornbod» ut i økonomisk sammenbrudd, matmangel og hyperinflasjon. Nå snur myndighetene. Gårder leveres tilbake til tidligere eiere, mens regjeringen forsøker å gjenreise landbruket og lokke utenlandske investorer tilbake.

Zimbabwe har begynt å reversere deler av den omstridte landreformen som startet under tidligere president Robert Mugabe i 2000.

I mai ble 67 kommersielle landbrukseiendommer levert tilbake til tidligere utenlandske eiere. Gårdene var beskyttet av bilaterale investeringsavtaler mellom Zimbabwe og flere europeiske land, avtaler som myndighetene tidligere hadde brutt.

Utviklingen markerer et betydelig skifte i et land der beslagleggelsen av hvite farmeres eiendommer ble et av de fremste symbolene på Mugabes styre.

Mer enn 4.000 hvite farmere mistet jorden sin etter at myndighetene satte i gang en omfattende omfordeling av landbruksarealer. Nå skal enkelte tidligere eiere få kompensasjon for tapte investeringer og bygninger. Andre har blitt tilbudt leieavtaler eller har fått gårdene sine tilbake.

President Emmerson Mnangagwas regjering håper at kursendringen skal bidra til økt matproduksjon, økonomisk vekst og bedre forhold til utenlandske investorer og långivere.

Fra Afrikas kornbod til økonomisk sammenbrudd

Bakgrunnen for dagens situasjon går tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Da Zimbabwe ble selvstendig i 1980, var store deler av landets mest produktive jordbruksarealer kontrollert av en relativt liten gruppe hvite farmere. Mugabes regjering hevdet at denne fordelingen var en arv etter kolonitiden og måtte korrigeres.

I 2000 startet myndighetene derfor en omfattende landreform. Gårder ble beslaglagt, ofte uten kompensasjon, og fordelt til svarte zimbabwere. Ifølge myndighetene skulle reformen rette opp historiske urettferdigheter og gi land til omkring 300.000 svarte familier.

Men gjennomføringen ble preget av vold, politisk maktmisbruk og anklager om omfattende korrupsjon. Kritikere hevdet at personer med forbindelser til Mugabes regjeringsparti Zanu-PF fikk uforholdsmessig store fordeler av reformen.

Zimbabwes høyesterett slo fast at reformen var grunnlovsstridig, men Mugabes regjering ignorerte avgjørelsen. Konsekvensene ble dramatiske.

Zimbabwe hadde tidligere vært en betydelig eksportør av landbruksvarer og ble omtalt som «det sørlige Afrikas kornbod». Etter landreformen falt produksjonen kraftig.

Erfarne farmere forlot landet, mens mange av de nye jordeierne manglet kapital, utstyr og nødvendig kunnskap til å drive store kommersielle gårder. Resultatet ble redusert matproduksjon, økende arbeidsledighet og større avhengighet av internasjonal bistand.

Les også:  Martin Lichtmesz: «Ikke gjør remigrasjon til en religion»

«Jeg er fattigere nå enn jeg var tidligere»

Problemene kommer tydelig frem i historien til jordbrukeren Edious Murewa. Han fikk tildelt jord under Mugabes landreform, men fortalte i et intervju med nyhetsbyrået Inter Press Service i 2022 at livet ikke hadde blitt slik han håpet. «Jeg er fattigere nå enn jeg var tidligere», sa Murewa.

Til tross for at han hadde mottatt statlig støtte i form av gratis eller subsidiert gjødsel og såkorn, hadde han ikke klart å etablere et lønnsomt jordbruk.

Avlingene hadde i enkelte perioder vært nærmest ubetydelige. Hans fem barn hadde heller ikke klart å fullføre skolegangen fordi de måtte arbeide på familiens gård.

Murewa og andre bønder som fikk tildelt jord i Mwenezi-distriktet, er i dag avhengige av bistand. Jordbrukseksperten Denzel Makarudze forklarte situasjonen med at mange av de nye bøndene overtok store eiendommer uten å ha nødvendig kunnskap om kommersielt landbruk.

«De overtok store jordbruksmarker uten å ha de tekniske kunnskapene om hvordan seriøst jordbruksarbeid skal bedrives. Det har ført til at de fleste i dag er svært fattige», uttalte Makarudze.

Frykter å miste jorden dersom han stemmer feil

Landreformen skapte også et sterkt avhengighetsforhold mellom mange av de nye jordeierne og regjeringspartiet Zanu-PF. Murewa fortalte at han føler seg forpliktet til å støtte partiet som ga ham jorden.

«Jeg stemmer på Zanu-PF i hvert valg fordi det er Zanu-PF som gir meg mat. Det er Zanu-PF som har gitt meg jord», sa han. Uttalelsen illustrerer hvordan landfordelingen også har blitt knyttet til Zimbabwes politiske maktstruktur.

Kritikere av Mugabe og hans etterfølgere har lenge hevdet at tilgang til jord, offentlige ressurser og økonomiske fordeler har blitt brukt til å belønne politisk lojalitet.

Hyperinflasjon og matmangel

Landreformen var ikke den eneste årsaken til Zimbabwes økonomiske sammenbrudd, men den kraftige nedgangen i landbruksproduksjonen fikk alvorlige konsekvenser for resten av økonomien.

USA og EU innførte målrettede sanksjoner mot personer i Mugabes regime med henvisning til politisk vold, brudd på menneskerettighetene og angrep på rettsstaten. Samtidig ble Zimbabwe rammet av økende arbeidsledighet, matmangel og økonomisk ustabilitet.

I 2008 opplevde landet en av verdenshistoriens verste perioder med hyperinflasjon. Den nasjonale valutaen ble i praksis verdiløs. Til tross for at Zimbabwe har svært gode jordbruksområder, har landet i lange perioder ikke klart å produsere nok mat til egen befolkning.

Les også:  Fra deplatformering til debanking, Keith Woods mister tilgang til betalingssystemene

FN har rapportert at Zimbabwe i enkelte perioder ikke engang har produsert halvparten av maten landet trenger.

Tørke og klimaendringer trekkes i dag ofte frem som viktige årsaker til problemene, mens kritikere av myndighetene mener den politiske styringen og landreformen har spilt en avgjørende rolle. Uavhengige FN-eksperter har tidligere brukt uttrykket «menneskeskapt sult» om situasjonen i landet.

Regjeringen gjennomgår gård for gård

Nå forsøker president Mnangagwas regjering å rydde opp i deler av arven etter Mugabe. Landbruksminister Anxious Masuka opplyser at regjeringen har tatt kontroll over mellom 14 og 15 millioner hektar jord som allerede er, eller skal bli, omfordelt og omstrukturert.

«Vi undersøker gård for gård. Formålet er også å avgjøre hva som tilhører urbefolkningen», har Masuka uttalt.

Myndighetene har derfor oppfordret innbyggerne til å finne frem dokumentasjon på eierskap til landområder. Ifølge regjeringen skal prosessen bidra til å rette opp historiske problemer og samtidig skape et mer produktivt landbruk.

Men det er uklart hvor omfattende tilbakeføringen av jord til tidligere hvite og utenlandske eiere vil bli. De 67 gårdene som ble levert tilbake i mai, hadde en særstilling fordi de var omfattet av internasjonale investeringsavtaler.

Vil gjenopprette respekten for eiendomsretten

Kursendringen handler ikke bare om landbruk. Zimbabwe har store utenlandske gjeldsproblemer og mangler normal tilgang til finansiering fra blant annet Det internasjonale pengefondet.

Regjeringen ønsker derfor å overbevise utenlandske investorer og långivere om at landet igjen respekterer eiendomsrett og internasjonale avtaler. IMF har godkjent et ti måneder langt program som skal hjelpe Zimbabwe med å gjenopprette økonomisk stabilitet. Programmet innebærer imidlertid ikke nye lån.

Regjeringen håper samtidig å forbedre forholdet til europeiske land som både er viktige bistandsgivere og deltar i samtaler om Zimbabwes gjeldssituasjon.

Professor kaller planene et «PR-jippo»

Ikke alle er overbevist om at regjeringens kursendring vil løse problemene. Tony Hawkins, pensjonert professor i økonomi ved University of Zimbabwe, har i et intervju med The Guardian omtalt regjeringens planer som et «PR-jippo».

Han mener myndighetene forsøker å fremstille reformene i et positivt lys for å få tilgang til internasjonal kapital. Hawkins er også skeptisk til planene om å kompensere tidligere farmere.

Les også:  Satire i kanselleringskulturens tidsalder

«Vi har egentlig ikke råd til å påta oss nye gjeldsforpliktelser. Vi kommer til å øke gjelden fordi vi ikke kan betale utenlandsgjelden vår», uttalte han.

Sverige var en betydelig støttespiller

Sverige hadde i mange år et nært forhold til Zimbabwe og var en betydelig bistandsgiver. Under de første årene etter landets selvstendighet hadde svenske sosialdemokrater et nært samarbeid med Mugabes regjering.

Forholdet ble gradvis dårligere etter hvert som landreformen ble preget av vold, rettsbrudd og økonomisk sammenbrudd. Olof Palmes Internationella Center støtter fortsatt organisasjoner, fagforeninger og politiske bevegelser i Zimbabwe.

Ifølge organisasjonen er Zimbabwes problemer i dag mer omfattende og kompliserte enn ved begynnelsen av 2000-tallet. I en rapport fra 2020 opplyste organisasjonen at Zimbabwe var verdens fjerde hardest rammede land når det gjaldt matusikkerhet. Samtidig har svenske myndigheter besluttet å avvikle det bilaterale utviklingssamarbeidet med Zimbabwe.

Søker nye partnere i Midtøsten

Etter maktskiftet i 2017 har Zimbabwe også forsøkt å redusere sin økonomiske avhengighet av Europa og Nord-Amerika. Landet har arbeidet aktivt for å tiltrekke seg investeringer fra andre deler av verden. Særlig De forente arabiske emirater og Qatar har blitt viktige økonomiske partnere.

Selskaper fra Emiratene har blant annet investert i gullhandel, eiendom og gruvevirksomhet. Landet har samtidig blitt en av Zimbabwes største handelspartnere. Utviklingen er en del av en større trend der Gulfstatene forsøker å øke sin økonomiske innflytelse i Afrika.

Forsiktige tegn til bedring

Det finnes enkelte positive tegn i Zimbabwes landbrukssektor. Tobakksproduksjonen har økt kraftig og nådd rekordnivåer. Produksjonen av viktige matvarer som mais og hvete ligger imidlertid fortsatt langt under nivåene fra før landreformen.

Mer enn et kvart århundre etter at Mugabes regjering begynte å beslaglegge hvite farmeres eiendommer, står Zimbabwe derfor fortsatt overfor konsekvensene.

Landet som en gang var kjent som en av Afrikas viktigste matprodusenter, har gjennomgått økonomisk sammenbrudd, hyperinflasjon og omfattende avhengighet av internasjonal bistand.

Nå forsøker regjeringen å tiltrekke seg investeringer, gjenopprette tilliten til eiendomsretten og øke matproduksjonen. Tilbakeføringen av 67 gårder til tidligere utenlandske eiere kan være et første skritt i denne retningen.

Men Zimbabwes erfaring viser samtidig hvor langvarige konsekvensene kan bli når et lands eiendomsrett, landbruksproduksjon og politiske maktkamp blir uløselig knyttet sammen.

Rabulisten.no

Om skribenten: Redaksjonen

Nyhetsssaker, lederartikler og redaksjonelle kommentarer skrevet av redaksjonen i Rabulisten.

Aktuelt nå