En antikommunistisk filmfestival er under planlegging i USAs hovedstad. Initiativtaker er journalisten og forfatteren Mark Judge, kjent for boken The Devil’s Triangle, som nå vil utfordre venstresidens kulturelle hegemoni ved å vise filmer som hyller frihet og avslører kommunismens forbrytelser.
Mens USA ser en bekymringsfull gjenoppvekkelse av en fascinasjon for sosialisme i enkelte politiske og kulturelle miljøer, er et helt nytt prosjekt i ferd med å ta form i Washington. Journalisten og forfatteren Mark Judge, kjent for sin bok The Devil’s Triangle, som skildrer hans turbulente opplevelser i forbindelse med Brett Kavanaugh-saken, har kunngjort at han planlegger å arrangere en antikommunistisk filmfestival i USAs hovedstad.
Et prosjekt mot venstresidens kulturelle hegemoni
«Det er på tide å arrangere en antikommunistisk filmfestival», sier Mark Judge på den folkefinansierings-siden dedikert til arrangementet. Ifølge ham har konservative i tiår kritisert Hollywoods ideologiske orientering uten å klare å skape et reelt motstykke. Initiativet tar sikte på å tilby et kulturelt alternativ og løfte frem verk som hyller frihet samtidig som de påpeker kommunismens feilgrep.
Kunngjøringen har umiddelbart vekket interesse i sosiale medier, med støtte fra profiler som skuespilleren Nick Searcy (Justified), som mener det er et nødvendig initiativ i dagens ideologiske klima.
I et intervju med Breitbart News påpeker Judge at Hollywood lenge har nektet å produsere antikommunistiske filmer. Ikke av likegyldighet, mener han, men fordi «mange manusforfattere, skuespillere og produsenter selv var kommunister eller sympatisører».
Han viser til eksempelet Odds Against Tomorrow (1959), skrevet av manusforfatteren Abraham Polonsky, medlem av det amerikanske kommunistpartiet, og med Harry Belafonte, en sanger og skuespiller åpent sympatisk overfor marxistiske regimer, i hovedrollen. Judge minner om at Belafonte var beundrer av Fidel Castro og Hugo Chavez, og at han engang beskrev George W. Bush som «verdens største tyrann og terrorist».
«Hollywood liker å snakke om McCarthy-tiden og svartelistene på 1950-tallet, men glemmer å si at mange av de kunstnerne faktisk forsvarte kommunistiske regimer», slår Judge fast.
Gjenoppdage store antikommunistiske verk
For festivalen ønsker Judge å løfte frem både obskure filmer og anerkjente mesterverk. Han nevner The Lives of Others (2006), et panoramabilde av den østtyske undertrykkelsen, samt amerikanske klassikere som My Son John (1952) og I Was a Communist for the FBI (1951). Filmer som enkelte kritikere omtaler som «utdaterte», men som Judge anser som sanne kunstneriske avsløringer.
Programmet skal også inkludere dokumentarer som Freedom’s Fury, og til og med satirer som The Death of Stalin eller The Unbearable Lightness of Being. Dette melder Breizh-info.com.
For Judge er festivalen både pedagogisk og festlig. «Ideen er enkel: Leie en sal, vise disse filmene og samle frihetsentusiaster til et glass og gode debatter. Det blir en fest, men også en påminnelse til yngre generasjoner om kommunismens forbrytelser og løgner», betoner han.
Siden mange amerikanske campus opplever en ny oppblomstring av sosialistiske og marxistiske ideologier, er målet krystallklart: Å presentere en mot-kulturell diskurs mot det han oppfatter som venstresidens propaganda i kunstneriske og akademiske miljøer. Festivalen, som for tiden er under planlegging i Washington, vil bli offisielt kunngjort i løpet av de kommende månedene dersom tilstrekkelig midler til leie av lokaler og visningsrettigheter samles inn.
