Munker, nonner og kristne lokalsamfunn i Jerusalem og på Vestbredden forteller om spytting, trusler, hærverk og fysiske angrep. En ny reportasje fra ABC News peker særlig på en ytterliggående minoritet av jødiske religiøse nasjonalister og bosettere. Israels egen utsending til den kristne verden erkjenner at landet har et problem, men avviser at myndighetene forsøker å skjule det.
En 48 år gammel katolsk nonne blir løpt ned bakfra på Sionsfjellet i Jerusalem. Hun faller i bakken og slår hodet. Angriperen går først videre, men snur, vender tilbake og sparker henne mens hun fortsatt ligger nede.
Overfallet 28. april ble fanget opp av et overvåkingskamera. Bildene står sentralt i ABC News-reportasjen «Violent attacks against Christians surge in the Holy Land», publisert 27. august.
Reportasjen er laget av kanalens internasjonale sjefskorrespondent James Longman. Fra Jerusalem undersøker han en utvikling som kristne ledere og organisasjoner har advart mot i flere år, stadig flere kristne blir trakassert eller angrepet av personer fra ytterliggående jødisk-religiøse miljøer.
ABC News understreker at gjerningspersonene utgjør en minoritet i det israelske samfunnet. Samtidig mener flere av de intervjuede at denne minoriteten er blitt modigere, mer synlig og mindre redd for følger etter at ytre høyre fikk større innflytelse i israelsk politikk.
Nonnen ble valgt ut som kristen
Mannen som angrep den franske nonnen, var den 36 år gamle Yona Simcha Schreiber, bosatt i den israelske bosetningen Peduel på Vestbredden. Ifølge tiltalen løp han mot henne etter å ha sett klærne som tydelig viste at hun var nonne. Etter at han hadde dyttet og sparket henne, gikk han også løs på en forbipasserende som forsøkte å gripe inn.
Nonnen fikk et blødende sår i hodet, svimmelhet og skader i ansiktet og på benet. Schreiber ble tiltalt for legemsangrep med skadefølge, motivert av fiendtlighet mot en religiøs gruppe, i tillegg til et nytt angrep på mannen som kom henne til hjelp.
Magistratdomstolen i Jerusalem slo 26. august fast at Schreiber hadde utført handlingene i tiltalen. Han ble likevel frifunnet for straff fordi en psykiatrisk vurdering konkluderte med at han var psykotisk og ikke strafferettslig ansvarlig da angrepet skjedde. Retten bestemte samtidig at han kan holdes i tvungent psykiatrisk vern i inntil seks år.
Frifinnelsen betyr derfor ikke at retten mente at overfallet ikke fant sted. Den bygger på at gjerningsmannen etter rettens vurdering var utilregnelig.
Abbeden: Spytting er blitt en del av hverdagen
Bare noen skritt fra åstedet ligger Dormitioabbediet, et benediktinerkloster på Sionsfjellet. Stedet er knyttet til den kristne tradisjonen om Jomfru Marias siste år, men området er også hellig for jøder og har nær tilknytning til muslimsk historie.
Abbed Nikodemus Schnabel sier til ABC News at klosteret ønsker å stå midt i denne felles religiøse arven.
«Vi er verken for Israel eller for Palestina. Vi er for mennesket», sier han i reportasjen.
Men Schnabel beskriver en hverdag der munker og nonner blir spyttet på. På spørsmål om han selv har opplevd dette, svarer han at slik trakassering er blitt en del av virkeligheten for de kristne ordenssamfunnene.
ABC News viser også grupper av unge religiøse nasjonalister som oppholder seg i området rundt klosteret. Ifølge Schnabel og reportasjen setter enkelte opp telt og tar arealer i bruk for å markere krav på området. Abbeden sier at han føler seg utrygg når han går alene og møter grupper fra de ytterliggående bosettermiljøene.
Dette er ikke bare enkeltstående vitneutsagn. Det Jerusalem-baserte Rossing Center for Education and Dialogue registrerte 155 antikristne hendelser i Israel og Øst-Jerusalem i 2025, opp fra 111 året før. Av hendelsene i 2025 ble 61 klassifisert som fysiske angrep eller fysisk trakassering. Denne kategorien omfatter også spytting. Videre ble det registrert 52 angrep mot kirkelig eiendom, 28 tilfeller av verbal trakassering og 14 tilfeller der kristne skilt eller symboler ble tilgriset eller ødelagt.
Tallene må leses med en viktig presisering. Ikke alle de 155 hendelsene var voldelige overfall. Mange gjaldt spytting, utskjelling, skadeverk eller andre former for trakassering. Men organisasjonen mener nettopp mengden av slike mindre hendelser skaper et klima der åpent fiendskap mot kristne blir mer normalt.
Religious Freedom Data Center, som bruker en annen registreringsmetode, mottok 181 meldinger om trakassering av kristne i 2025. Ulike tall betyr derfor ikke nødvendigvis at én av oversiktene er feil, de bygger på forskjellige varslingskanaler og definisjoner.
Retter hard kritikk mot Itamar Ben-Gvir
Schnabel legger en del av det politiske ansvaret på Israels nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir. I ABC News omtaler abbeden innflytelsen fra den kahanistiske ytterfløyen, en politisk strømning knyttet til arven etter rabbineren Meir Kahane og forestillingen om et mest mulig eksklusivt jødisk Israel.
Abbeden viser til brannangrepet mot kirken ved benediktinerklosteret i Tabgha ved Genesaretsjøen i 2015. Kirken er reist på stedet der kristen tradisjon legger Jesu brødunder. Ben-Gvir arbeidet den gangen som advokat og forsvarte personer som var tiltalt etter angrepet.
At en advokat forsvarer en tiltalt, er ikke i seg selv uttrykk for støtte til handlingen. Schnabels kritikk gjelder det han hevder var Ben-Gvirs opptreden og antikristne uttalelser i forbindelse med saken, samt ministerens senere politiske linje. I reportasjen omtaler han Ben-Gvir som sterkt fiendtlig innstilt til kristne og mener hans posisjon i regjeringen sender et farlig signal til ytterliggående miljøer.
Ben-Gvir får ikke svare direkte på denne anklagen i ABC News-reportasjen. Det israelske utenriksdepartementet fordømte imidlertid angrepet på nonnen som en skammelig handling i strid med landets grunnleggende verdier om respekt, sameksistens og religionsfrihet.
Også Israels to øverste rabbinere, David Yosef og Kalman Ber, har i løpet av de siste 18 månedene fordømt angrep mot kristne og sagt at fenomenet må bekjempes.
Israels utsending: Vi er ikke et perfekt samfunn
ABC News konfronterer også ambassadør George Deek, som i april ble utnevnt til Israels spesialutsending til den kristne verden. Deek er selv arabisk kristen fra Jaffa og var tidligere Israels ambassadør i Aserbajdsjan. Han var den første kristne ambassadøren i landets historie.
I en informasjonsvideo sier Deek at kristne i Israel kan tilbe, tale og leve fritt, og at de ikke bare overlever, men blomstrer. Dette vekker kraftig irritasjon hos Schnabel, som mener bildet står i sterk kontrast til erfaringene til munker, nonner og palestinske kristne.
Da Longman spør om utsagnet er et forsøk på å dekke over overgrep, avviser Deek anklagen. Han erkjenner samtidig at Israel har utfordringer.
«Vi vet at vi har våre egne utfordringer. Vi er ikke et perfekt samfunn», sier han.
Deek sier at han vil møte Schnabel direkte, fremfor å føre samtalen gjennom mediene. Ifølge Associated Press har israelsk politi også utpekt en engelsktalende kontaktperson som kristne kan henvende seg til, med mål om raskere respons ved nye hendelser. Deek sier myndighetene arbeider med praktiske tiltak for å redusere eller stanse trakasseringen.
Det finnes også eksempler på at politiet griper inn. Seks religiøse jøder, fem mindreårige og én voksen, ble arrestert 2. august etter at de ifølge politiet hadde spyttet mot og kastet stein på inngangen til St. Jakobskatedralen i det armenske kvarteret i Jerusalem.
Kristen landsby rammet av bosettervold
Presset er ikke begrenset til Jerusalems gamleby. I reportasjen trekker Schnabel frem Taybeh på den okkuperte Vestbredden, en av de siste gjenværende landsbyene i området med en utelukkende eller nesten utelukkende kristen palestinsk befolkning.
Innbyggerne og lokale kirkeledere har meldt om branner, inntrengning på privat eiendom, ødelagte biler og bygninger, trusler og angrep. De har også anklaget bosettere for å ha hindret brannmannskaper i å nå frem til branner nær landsbyen.
Situasjonen ble så alvorlig at det israelske militæret 9. august erklærte Taybeh som et lukket militært område for israelere som ikke bor der. Ordren gjaldt ikke palestinerne i landsbyen. Militæret opplyste at tiltaket ble innført på grunn av voldelige angrep utført av israelere i området, og lovet å spre samlinger og pågripe mistenkte ved brudd på ordren.
Dette er en viktig detalj i helhetsbildet. Israelske myndigheter har ved flere anledninger fordømt eller grepet inn mot angrepene. Kritikken fra kirkeledere og menneskerettsgrupper er at reaksjonene ofte kommer sent, at håndhevingen er ujevn, og at de politiske signalene fra deler av regjeringen trekker i motsatt retning.
Den større konflikten på Vestbredden
ABC News åpner reportasjen i Qusra, en palestinsk landsby på Vestbredden der flere familier har vært omringet og truet av militante bosettere. Dette var ikke et særskilt angrep på kristne, men kanalen bruker saken som bakgrunn for det bredere mønsteret av bosettervold som også rammer kristne lokalsamfunn.
Blant de berørte var den palestinsk-amerikanske huseieren Loui Ridi, som har tilknytning til Ohio. Beboerne fortalte at strøm og vann var blitt kuttet, og at mennesker og forsyninger ble hindret fra å komme inn og ut. USAs ambassadør til Israel, Mike Huckabee, brukte den uvanlig sterke betegnelsen «israelske terrorister» om dem som sto bak beleiringen.
Israels regjering har avvist at bosettervolden beskriver staten eller det store flertallet av bosetterne. Etter et nytt angrep i Qusra 29. august fordømte statsminister Benjamin Netanyahu volden og la skylden på en «håndfull opprørere». Israel bestrider også påstander om at myndighetene som system står bak slike angrep.
Samtidig viser både israelske, internasjonale og kirkelige kilder at antallet hendelser har økt, og at ofrene ofte opplever mangelfull beskyttelse.
