Martin Sellner mener nasjonalister kan flytte den offentlige samtalen gjennom disiplinert, ikkevoldelig og mediebevisst aktivisme. I en tale til det irske National Party la han frem fire aksjonsformer som etter hans syn kan bryte gjennom medienes taushet, flytte Overton-vinduet og gjøre remigrasjon til en del av det politiske sentrum.
Den østerrikske forfatteren og identitæraktivisten Martin Sellner har gitt det irske National Party en detaljert oppskrift på hvordan et lite nasjonalistisk parti kan vinne oppmerksomhet, nå nye velgere og gjøre remigrasjon til et kjent politisk begrep.
Den rundt 41 minutter lange talen, med tittelen «How Nationalists Can Win the Public», ble publisert på partiets YouTube-kanal 24. august. Sellner brukte mesteparten av tiden på politisk strategi og aktivisme, ikke på selve innholdet i remigrasjonspolitikken.
Hovedbudskapet var at nasjonalister ikke kan vinne gjennom voldelig konfrontasjon. I stedet må de forstå hvordan maktapparatet og mediene reagerer, unngå å gi motstanderne et påskudd til å slå dem ned og bruke fredelige aksjoner til å tvinge egne saker inn i offentligheten.
Kampen står om det politisk mulige
Sellner tok utgangspunkt i Overton-vinduet, altså rammen for hvilke meninger som til enhver tid regnes som akseptable i offentligheten. Ideer som befinner seg innenfor vinduet, kan lettere bli omsatt til politikk. Ideer utenfor blir gjerne fremstilt som ekstreme, utenkelige eller politisk umulige.
Ifølge Sellner er dette vinduet verken naturlig eller permanent. Det varierer fra land til land og kan flyttes. Han viste blant annet til at dansk innvandringspolitikk på flere områder ville blitt oppfattet som langt mer radikal i andre europeiske land.
Hans vurdering var at National Party i dag befinner seg utenfor det irske politiske sentrum, men at partiets viktigste oppgave nettopp er å endre sentrum.
«Det handler ikke om partietiketter. Det handler om ideer. Vår oppgave er å bringe ideen om remigrasjon inn i sentrum», sa Sellner.
Målet, slik han beskrev det, er å flytte Overton-vinduet så langt at remigrasjon ikke lenger oppfattes som en marginal tanke, men som et normalt og populært svar på masseinnvandringen.
Gjentakelse gjør ukjente ideer kjente
Sellner sammenlignet normalisering av politiske ideer med hvordan nye moter slår gjennom. Et uttrykk eller en stil kan først virke fremmed, men blir gradvis alminnelig når folk ser og hører det mange nok ganger.
Den samme mekanismen kan ifølge ham brukes politisk. Begrepet remigrasjon må gjentas konsekvent, slik at velgerne blir vant til både ordet og politikken det viser til.
Han mente også at negativ medieomtale kan hjelpe en liten bevegelse, fordi kritikken samtidig gjør navn, symboler og slagord kjent. Med en henvisning til en replikk fra filmen «Pirates of the Caribbean» oppsummerte han poenget slik: Det avgjørende er at folk har hørt om deg.
For National Party innebærer dette, ifølge Sellner, at partinavnet og kravet om remigrasjon bør bli så tett knyttet sammen at irske velgere automatisk forbinder det ene med det andre.
Provoserende og tilgjengelig på samme tid
Sellner understreket at politisk aktivisme må være både provoserende og tilgjengelig. En aksjon må skape en reaksjon, men aktivistene må samtidig fremstå på en måte vanlige mennesker kan kjenne seg igjen i.
Han advarte særlig mot vold og ukontrollerte gateopptøyer. Selv når sinnet bak slike utbrudd er forståelig, mente han at bildene kan skremme bort eldre velgere, foreldre og andre grupper et nasjonalistisk parti trenger støtte fra.
«Vi kan vinne på sjakkbrettet, men vi kan ikke vinne i en fysisk kamp», sa Sellner.
Han oppfordret derfor til planlagt, ikkevoldelig aktivisme. Klær, språk, opptreden og den visuelle utformingen må vurderes på forhånd. Målet skal være å gjøre politiske motstandere urolige, uten å gjøre potensielle velgere redde.
Sellner roste National Party for å fremstå som en organisasjon som ønsker politiske resultater, og ikke bare et miljø for intern identitetsbygging. Men han mente partiet må gå lenger enn demonstrasjoner og utdeling av løpesedler dersom det skal bryte gjennom nasjonalt.
Fire former for politisk aksjon
Sellner delte den mest virkningsfulle aktivismen inn i fire hovedformer: symbolsk konfrontasjon, symbolsk okkupasjon, gateteater og stedfortredende handling.
Den første formen, symbolsk konfrontasjon, går ut på å møte en politisk motstander på en scene eller under et offentlig arrangement. Motstanderens publikum og mediedekning blir dermed brukt til å spre aktivistenes eget budskap. Sellner viste til tidligere aksjoner der identitæraktivister har avbrutt teaterforestillinger, vist bannere under offentlige markeringer og holdt appeller i nærheten av politiske arrangementer.
Han understreket at slike konfrontasjoner skal være fredelige. Poenget er å overta oppmerksomheten, ikke å angripe mennesker.
Den andre formen er symbolsk okkupasjon. Her velger aktivistene et monument, en bygning eller et annet sted med sterk politisk eller historisk betydning. Bannere, lysprojeksjoner og symboler brukes til å skape et bilde med nyhetsverdi. Stedet skal bære en del av budskapet, slik at en liten gruppe kan skape stor oppmerksomhet uten å være avhengig av et stort demonstrasjonstog.
Sellner trakk frem flere europeiske eksempler, blant annet aksjoner ved nasjonale monumenter, bannere mot løslatelse av dømte voldtektsmenn og politiske budskap projisert på bygninger.
Den tredje formen er gateteater. Dette kan være iscenesatte hendelser, satire, overdrivelse eller midlertidige minnesmerker. Målet er å fremstille en politisk konflikt i et enkelt bilde som kan forstås og deles raskt.
Sellner viste blant annet til satiriske aksjoner mot islamisering og innvandringspolitikk, og til minnesmerker reist av aktivister når de mente myndighetene hadde unnlatt å hedre ofre for terror eller innvandrervold.
Den fjerde og mest krevende formen kalte han stedfortredende handling. Her forsøker aktivistene å gjøre noe myndighetene etter deres syn burde ha gjort selv. Han viste til identitære aksjoner ved grenseoverganger, i Alpene og i Middelhavet, hvor aktivister forsøkte å rette oppmerksomheten mot menneskesmugling og manglende grensekontroll.
Sellner omtalte også kortere og mer symbolske varianter, som oppføring av midlertidige gjerder og organiserte patruljer i områder der aktivistene mente staten ikke sørget for trygghet.
Felles for eksemplene var at få deltakere kunne utløse omfattende mediedekning dersom aksjonen traff et tema som allerede opptok befolkningen.
Bildet er viktigere enn antallet
Mot slutten av den praktiske delen samlet Sellner rådene i fire regler.
For det første må aksjonen komme på riktig tidspunkt. Det betyr ofte at arrangørene har kort tid til å reagere på en hendelse som allerede preger nyhetsbildet.
For det andre må det ønskede bildet planlegges før aksjonen begynner. Fotografen eller kameraføreren er derfor blant de viktigste deltakerne. Aktivistene må vite om bildet skal uttrykke alvor, styrke, trass, humor eller latterliggjøring.
For det tredje må aksjonen utformes for folk utenfor den egne kretsen. Sellner brukte et gammelt ordtak for å forklare dette: Agnet må smake fisken, ikke fiskeren. En aksjon som bare begeistrer en lukket nettgruppe, har liten politisk verdi.
For det fjerde slutter ikke aksjonen når deltakerne forlater stedet. Reaksjonene fra medier, politikere og motstandere må brukes til å forlenge saken, svare på kritikken og forberede neste utspill.
Sellner påpekte at en liten organisasjon som følger denne modellen, i løpet av ett år kan bryte gjennom en mediemur og bli et kjent navn. Han mente kombinasjonen av ungdommelig handlekraft og en rolig, gjenkjennelig fremtoning kan appellere både til unge aktivister og eldre velgere.
Remigrasjon som samlende hovedsak
Sellner gjorde det klart at han ser remigrasjon som den overordnede saken for europeiske nasjonalister. Han beskrev befolkningsutskiftningen som en brann i et felles europeisk hus, og mente økonomiske, religiøse og filosofiske uenigheter må komme i annen rekke så lenge masseinnvandringen fortsetter.
Han avviste samtidig at det bare finnes ett miljø eller én person bak remigrasjonens fremgang. Sellner viste til arbeidet som er gjort av nasjonalister gjennom flere tiår, og beskrev sin egen generasjon som arvtakere etter eldre forfattere, forskere og aktivister.
Som et historisk vendepunkt viste han til Génération Identitaires aksjon på taket av en moské under oppføring i Poitiers i 2012. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet i flere europeiske land og knyttet motstanden mot islamisering til et krav om at europeerne skulle bevare sine nasjoner og sin historiske kontinuitet.
Sellner mente utviklingen siden har vist hvor raskt tidligere marginaliserte begreper kan spre seg. Han viste til remigrasjonskonferanser, kampanjer og voksende nettverk i flere europeiske land som tegn på at en bredere bevegelse er i ferd med å ta form.
Tror et politisk vendepunkt nærmer seg
I avslutningen sammenlignet Sellner politiske gjennombrudd med en fugleflokk som gjør seg klar til å lette. De første fuglene tar av og lander igjen flere ganger. Men når en stor nok del av flokken løfter seg samtidig, følger resten etter.
Slik mener han også politiske stemningsskifter oppstår. Aktivister kan arbeide lenge uten synlige resultater, før frykt og sosialt press plutselig mister grepet og endringen kommer raskt.
Han hevdet at Europa nærmer seg et slikt vippepunkt, og oppfordret National Party til å gjøre seg klart til å lede en tilsvarende endring i Irland.
«Vi skal gjøre Europa fritt igjen. Vi skal gjøre Europa trygt igjen. Og vi skal gjøre Europa europeisk igjen», sa Sellner før han avsluttet med en oppfordring til tilhørerne om å reise seg, handle og ta landet tilbake.
