Den belgiske politiske kommentatoren Antoine Dresse, bedre kjent under aliaset Egon Non, tar i en ny engelskspråklig video for seg et av den tyske statsrettsteoretikeren Carl Schmitts mest kjente og omdiskuterte begreper: skillet mellom venn og fiende. Ifølge Dresse gir Schmitts tenkning et nødvendig korrektiv til det han omtaler som dagens «hypermoralisme» i politikken.
Den rundt 21 minutter lange videoen, med tittelen Friend & Enemy – the Essence of Politics (Carl Schmitt), er den første engelskspråklige produksjonen fra Dresse. Han driver fra før en franskspråklig kanal om politisk filosofi under navnet Egon Non, hvor han presenterer og diskuterer tenkere som Carl Schmitt, Alexis de Tocqueville, Friedrich Nietzsche, Guillaume Faye, Dominique Venner og José Ortega y Gasset.
Dresse er også forfatter. I 2025 utga han boken Political Realism, hvor han undersøker politikkens grunnleggende forutsetninger gjennom arbeidene til Niccolò Machiavelli, Thomas Hobbes og Carl Schmitt. Ifølge bokomtalen er målet ikke å fremme en bestemt politisk doktrine, men å belyse de forutsetningene som gjør politisk tenkning mulig, og å hjelpe leseren til å forstå politikkens egne lover og logikk. Dresse har studert filosofi i Brussel og skriver jevnlig for det franske idé- og kulturtidsskriftet Éléments. Sammen med Clotilde Venner har han også skrevet boken À la rencontre d’un cœur rebelle. Entretiens sur Dominique Venner, en intervjubok om den franske historikeren og essayisten Dominique Venner.
I videoen presenterer han hovedtankene i Carl Schmitts klassiske verk Begrepet om det politiske (Der Begriff des Politischen), opprinnelig publisert i 1927 og senere utvidet i 1932.
Hvem var Carl Schmitt?
Dresse innleder med en kort presentasjon av Carl Schmitt (1888–1985), som han beskriver som en av de mest innflytelsesrike politiske tenkerne i moderne tid.
Han legger ikke skjul på Schmitts kontroversielle fortid og nevner at den tyske juristen meldte seg inn i det nasjonalsosialistiske partiet i 1933. Samtidig mener Dresse at Schmitts analyser av politikk, makt og suverenitet fortsatt er relevante for å forstå moderne samfunn.
Ifølge Dresse stod Schmitt i en realistisk tradisjon som omfattet tenkere som Niccolò Machiavelli, Thomas Hobbes og Jean Bodin, samt kontrarevolusjonære skikkelser som Joseph de Maistre og Juan Donoso Cortés.
Politikken kommer før staten
Et sentralt poeng i videoen er Schmitts påstand om at staten ikke er grunnlaget for politikk.
Dresse forklarer at Schmitt avviser forestillingen om at politikk og stat er det samme. Tvert imot hevder Schmitt at staten forutsetter det politiske, ikke omvendt.
– Politikk kan eksistere uten staten, men en stat kan ikke eksistere uten politikk, forklarer Dresse.
Selv om nasjonalstaten dominerer dagens verden, er den ifølge Schmitt bare én historisk form for politisk organisering. Dersom staten skulle forsvinne, ville mennesker fortsatt måtte organisere sitt kollektive liv, og dermed ville politikken bestå.
Venn og fiende
Videoens hovedtema er Schmitts berømte definisjon av politikk som evnen til å skille mellom venn og fiende.
Dresse understreker at Schmitt forsøker å identifisere hva som gjør noe politisk, på samme måte som moral handler om godt og ondt, estetikk om vakkert og stygt, og økonomi om lønnsomt og ulønnsomt.
Schmitts svar er at politikkens grunnleggende skille går mellom venn og fiende. En politisk gruppe oppstår når mennesker kan identifisere hvem som tilhører fellesskapet, og hvem som står utenfor det.
Ifølge Dresse er dette skillet uavhengig av moralske vurderinger.
En politisk motstander trenger ikke være ond eller umoralsk. På samme måte er ikke alle moralsk forkastelige personer politiske fiender. Det avgjørende er om gruppene står i et forhold der konflikt i siste instans er mulig.
Krig som politikkens yttergrense
Dresse bruker betydelig plass på forholdet mellom politikk og krig.
Han understreker at Schmitt ikke glorifiserer krig, men mener at muligheten for konflikt alltid ligger i bakgrunnen for enhver alvorlig politisk orden.
Han viser til Schmitts formulering om at begrepene venn, fiende og kamp bare får sin egentlige betydning fordi de viser til muligheten for fysisk konflikt og krig.
Samtidig skiller Schmitt mellom private og offentlige fiender.
En personlig rival eller en person man misliker er ikke nødvendigvis en politisk fiende. En politisk fiende er derimot en organisert gruppe som potensielt kan komme i konflikt med en annen organisert gruppe.
Kristendommen og den politiske fienden
Et av de mest omfattende resonnementene i videoen handler om kristendommens bud om å elske sine fiender.
Dresse viser til Schmitts argument om at Bibelens budskap gjelder personlige fiender, ikke politiske motstandere.
Han peker på at både gresk og latin tradisjonelt skilte mellom private og offentlige fiender. Når Kristus oppfordrer til å elske sine fiender, handler det ifølge Schmitt om personlige konflikter, ikke om å avstå fra å forsvare sitt folk eller sitt samfunn mot ytre trusler.
Dresse viser blant annet til Schmitts eksempel om at kristne europeere gjennom århundrer kunne kjempe mot Det osmanske riket uten å mene at de dermed brøt med kristendommens moralske bud.
Kritikk av universalisme
Mot slutten av videoen retter Dresse oppmerksomheten mot Schmitts kritikk av universalistiske ideologier.
Ifølge Schmitt oppstår det en fare når politiske prosjekter hevder å representere hele menneskeheten.
Dresse viser til Schmitts henvisning til den franske anarkisten og samfunnskritikeren Pierre-Joseph Proudhon og hans berømte utsagn:
«Den som sier menneskeheten, forsøker å lure deg.»
Ifølge Dresse kan ideologier som hevder å tale på vegne av hele menneskeheten ende opp med å definere sine motstandere som «fiender av menneskeheten». Resultatet kan bli mer brutale konflikter enn tradisjonelle maktpolitiske rivaliseringer, fordi motstanderen ikke lenger oppfattes som en legitim fiende, men som et monster som må utslettes.
Politikk bygger på konflikt
I avslutningen fremhever Dresse det han kaller Schmitts «antropologiske pessimisme».
Utgangspunktet er ikke at mennesker nødvendigvis er onde, men at politikken må ta høyde for at konflikter oppstår mellom grupper. Dersom politikken glemmer dette, risikerer samfunnet å redusere politikken til teknokratisk forvaltning og administrasjon, hevder han.
Dresse mener dagens samfunn i stadig større grad preges av at politiske spørsmål presenteres som moralske spørsmål.
– Vi svømmer i dag i det jeg kaller hypermoralisme. Alt pakkes inn i moralske slagord, og grensen mellom etikk og politikk blir stadig mer uklar, sier han i videoens avslutning.
Han argumenterer for at Schmitts politiske realisme kan bidra til å forstå makt, konflikt og politikk uten å redusere alle spørsmål til moral.
Videoen markerer starten på Dresses satsing på engelskspråklig innhold, med mål om å gjøre europeisk politisk filosofi tilgjengelig for et bredere internasjonalt publikum.
