Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum advarer kraftig mot at Norge skal stille som garantist for et gigantlån til Ukraina på 140 milliarder euro. Han mener forslaget innebærer enorm økonomisk risiko, bryter med oljefondets rammeverk og utfordrer prinsippet om staters eiendomsrett.
Senterparti-leder og tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum går hardt ut mot forslaget om at Norge skal stille som garantist for et gigantlån til Ukraina. Han mener det vil innebære en uakseptabel økonomisk risiko og bryte med rammeverket for oljefondet.
– «Å åpne for at Norge skal bli garantistiller på den type gigantiske lån, det er jo en enorm risiko for den norske stat. Det må vi ikke gjøre, og det er ingen grunn til at vi skal gjøre det», sier Vedum til NTB.
Bakgrunnen er et forslag som har fått økende støtte, blant annet fra to norske økonomer, om at Norge skal tre inn som garantist for et kjempelån til Ukraina på 140 milliarder euro, tilsvarende over 1600 milliarder kroner. Lånet skal være rentefritt og sikres med russiske midler som er frosset i europeiske banker.
Dersom regjeringen velger å fremme et forslag om at Norge stiller som garantist, ligger det an til flertall i Stortinget. Både Høyre, Venstre, samt regjeringspartienes støttepartier SV, Rødt og MDG, har signalisert støtte.
Statsviter og EU-ekspert Iver B. Neumann kaller initiativet en «strålende idé».
– «Det vil bidra til å styrke Norges renommé i EU», sier han til NTB.
Stramt rammeverk
Vedum viser på sin side til at oljefondet er underlagt et meget strengt rammeverk for bruk, og at en slik garantiordning vil bryte med dette.
– «Alt som tas ut av oljefondet, skal føres på vanlig måte i statsbudsjettet. Det kan ikke gi en sånn garanti. Det vil utfordre hele rammeverket vi har hatt rundt oljefondet fra dag én. Så her må man bare ikke være åpen», sier han.
Han minner om at Norge allerede yter betydelig støtte til Ukraina.
– «I år er bistanden på 85 milliarder kroner», påpeker Vedum.
Finansekspert Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI sier til NTB at Norge ikke trenger å involvere oljefondet i saken.
– «Norge har høy nok kredittverdighet i seg selv til å stille som garantist», mener han.
Det får imidlertid ikke Vedum til å roe seg.
– «Det er en måte å komme seg rundt det på. Men i statsbudsjettet må jo det føres, selvfølgelig», sier han, og legger til:
– «Du må ha en risikoavsetning. Et slikt lån vil være enormt risikofylt, dermed må man føre det meste som en direkte kostnad over statsbudsjettet. Hvis ikke, går man rundt hele det rammeverket vi har bygd opp norsk finanspolitikk på.»
– Hele ideen er betenkelig
Vedum retter også kritikk mot selve forslaget om å bruke russiske midler som sikkerhet.
– «Hele ideen er jo veldig betenkelig, når du tenker på staters eiendomsrett», sier han.
Senterparti-lederen advarer dermed mot at Norge lar seg presse til å ta på seg en finansiell risiko av historiske dimensjoner, i en sak han mener både utfordrer norsk økonomisk ansvarlighet og internasjonale prinsipper for eiendomsrett.
Taust fra FrP
Rabulisten kontaktet 8. november FrP med åtte spørsmål om partiets syn på Norges økonomiske og militære engasjement i Ukraina, inkludert spørsmålet om Norge bør garantere for EU-lånet og hvilke langsiktige konsekvenser dette kan få. Selv med fire timers varsel opplyste partiet at de «ikke hadde anledning til å kommentere». I skrivende stund har partiet fremdeles ikke send svar.
