Den franske tenkeren Renaud Camus var en av hovedtaler på Norgesdemokratenes remigrasjonskonferanse. Fra scenen slo han fast at «Den store utskiftningen» ikke er en teori, men «en forbrytelse mot menneskeheten», og pekte på remigrasjon og avkolonisering som de eneste løsningene for å hindre Europas undergang.
Oppdatert 30.08.2025. Youtube har slettet talen, Norgesdemokratenes Rumble-konto er lagt inn i saken.
I en kommentar publisert 18. august i Vårt Land skriver Eivor Andersen Oftestad om Norgesdemokratenes remigrasjonskonferanse på Gardermoen. Hun retter særlig oppmerksomheten mot den franske tenkeren Renaud Camus, som hun omtaler som «partiets ideologiske guru».
Oftestad beskriver hvordan Camus på scenen kalte det som skjer i Europa for et «folkemord ved utskiftning». Ifølge ham står Europa overfor en pågående kolonisering, parallell til hvordan Frankrike selv en gang koloniserte Algerie. Denne gangen er det imidlertid franskmennene og europeerne som koloniseres.
Camus trakk opp historiske linjer til Algerie-krigen, der avkoloniseringen kostet opp mot én million menneskeliv. Nettopp for å unngå en slik blodig utvikling, fremhevet han remigrasjon som den eneste løsningen. Men han påpekte samtidig at dette ikke lar seg gjennomføre innenfor dagens europeiske lovverk.
«Camus oppfordret ikke til revolusjon. Han sto på scenen og sa han var for fredelige virkemidler,» skriver Oftestad, men legger til at «hjernen min, som så for seg bildene han brukte, oppfattet noe helt annet.» Hun viser til at Camus tidligere er blitt anklaget for å inspirere til borgerkrig, selv om han selv benekter voldelig intensjon.
Renaud Camus og bregrepet «Le Grand Remplacement»
Renaud Camus (f. 1946) har de siste tiårene stått som en av de mest markante stemmene i den europeiske innvandringsdebatten. Hans begrep Le Grand Remplacement, Den store utskiftningen, viser til observasjonen at europeiske folk gradvis fortrenges av ikke-europeiske innvandrere.
Begrepet har fått stor omtale i konservative og identitære miljøer i Europa, og begrepet er i dag en fast del av den politiske ordlisten på høyresiden. Mens Camus selv insisterer på at hans prosjekt er fredelig, bygger hans analyser på et fundamentalt alarmerende bilde: uten en snuoperasjon vil de europeiske nasjonene opphøre å eksistere.
Oftestads kritikk
Oftestad mener Camus’ metaforer skaper en «forestilling om at vi er under aktivt angrep av farlige, fremmede mennesker». Hun erkjenner at Camus og hans meningsfeller formelt snakker om ikke-voldelige løsninger, men hevder likevel at de språklige bildene leder tankene mot krig og konfrontasjon.
I sin kommentar argumenterer hun for at demokratiet må «ta eierskap til problemene» som slike bevegelser setter ord på, for ellers risikerer man at høyreopposisjonen vokser seg enda sterkere, slik hun mener har skjedd i Tyskland med AfD.
Renaud Camus’ tale
I sitt innlegg gjorde Renaud Camus det klart at «den store utskiftningen» (Le Grand Remplacement) ikke er en teori, men en forbrytelse mot menneskeheten.
– Den store utskiftningen er ikke en teori. Jeg skulle ønske det var det, men den er en forbrytelse, sa Camus fra scenen. Han beskrev prosessen som et «folkemord ved utskiftning», et demografisk skifte der folk og sivilisasjoner byttes ut gjennom masseinnvandring.
Camus la vekt på at denne formen for folkemord ikke først og fremst dreper, men erstatter. Han kalte det et «folkemord ved utskiftning», der befolkninger oversvømmes og dekkes over av nye grupper. Dette gjør forbrytelsen til «den største i det 21. århundre», fordi den rammer titalls millioner mennesker på flere kontinenter.
– Den eneste måten å stanse denne katastrofen på er remigrasjon, uttalte Camus.
– Europa er i dag tyve ganger mer kolonisert enn det selv noen gang koloniserte, sa han, og fremhevet at land som Norge, som aldri hadde kolonier i moderne tid, likevel nå opplever massiv befolkningsforandring.
Camus understreket at remigrasjon strider mot gjeldende nasjonale og internasjonale lover, men hevdet at lovene i seg selv er en del av problemet.
– I en kolonial situasjon er det loven som er den kriminelle, fordi den pålegger og beskytter kolonisering, sa han. Han brukte eksemplet med Algeries frigjøring, der fransk lov ble satt til side som irrelevant.
Samtidig avviste Camus enhver støtte til voldelige løsninger. – Jeg anbefaler på ingen måte å gjenta volden og massakrene som fant sted i Algerie, sa han, og understreket at remigrasjon kan og må være «fullstendig blodløs».
Camus avsluttet med å si at remigrasjon også kan bli en anledning til å vise «forskjellen mellom sivilisasjoner». Denne forskjellen beskrev han både som selve problemet og som løsningen.
– Remigrasjon før det er for sent er den eneste måten å hindre krig, vold og kriminalitet, men også utslettelsen av europeerne og deres sivilisasjon, sa Camus.
