Det amerikanske utenriksdepartementet har annonsert planer om å opprette et Office of Remigration som del av en større omorganisering. Initiativet, som knyttes tett til Trump-administrasjonens innsats for å returnere ulovlige innvandrere, markerer et historisk taktskifte i amerikansk migrasjonspolitikk. Samtidig hylles utviklingen av europeiske remigrasjonsforkjempere som Martin Sellner, som kaller nyheten en «stor metapolitisk seier» og et tegn på at remigrasjon nå er i ferd med å gå fra idé til praksis i hele Vesten.
Det amerikanske utenriksdepartementet planlegger å opprette et nytt «Office of Remigration» (norsk: «Kontor for remigrasjon») som del av en omfattende omorganisering, ifølge en uttalelse til nettstedet Axios. Dette markerer en tydelig dreining bort fra tradisjonell innvandringspolitikk og mot en mer aktiv rolle i remigrasjon av innvandrere.
Ifølge en tjenestemann i departementet vil det nye kontoret for remigrasjon inngå i Bureau of Population, Refugees, and Migration (norsk: Byrået for befolkning, flyktninger og migrasjon). Endringen er tett knyttet til Trump-administrasjonens varslede innsats for å returnere millioner av ulovlige innvandrere.
Remigrasjon som politisk signal
Uttrykket «remigrasjon» har fått økende oppmerksomhet i europeisk politikk som et uttrykk for ønsket om å sikre kulturell og demografisk balanse. Begrepet brukes blant annet av partier som Østerrikes FPÖ og Tysklands AfD, som mener at velorganisert tilbakevending av utlendinger uten varig opphold er nødvendig for nasjonal stabilitet. Blant dem som har bidratt til å popularisere begrepet, finner vi Martin Sellner, som var med å organisere en konferanse om dette temaet i Italia 17. mai i år. Under konferansen ble remigrasjon løftet frem som et prinsipp for fredelig og demokratisk selvbestemmelse. Som eneste norske medie dekket Rabulisten konferansen ved personlig tilstedeværelse.
🇳🇴 Feirer årets 17. mai ved å dekke @resum25 for @RabulistenMedia 👌 pic.twitter.com/sSnazRi169
— Tore Rasmussen (@ToreRasm) May 17, 2025
I europeisk kontekst innebærer remigrasjon gjerne frivillig tilbakevending av ulovlige innvandrere, men også dårlig integrerte fremmedkulturelle innvandrere og deres etterkommere. Nå introduseres altså begrepet for første gang i offisiell amerikansk regjeringsspråkbruk.
En tjenestemann i Utenriksdepartementet, som ønsker å være anonym, uttalte:
«Tidligere var hele byrået for Byrået for befolkning, flyktninger og migrasjon nærmest viet til å bringe folk inn i USA. Nå snur vi strømmen, vi skal få dem ut.»
Ny struktur, mindre fokus på flyktninger
Det detaljerte forslaget sendt til Kongressen innebærer en konsolidering av eksisterende funksjoner. Tre nye underkontorer skal opprettes under en viseutenriksminister for migrasjonsspørsmål. Et av disse er Kontoret for remigrasjon, beskrevet som et «nav for immigrasjonsarbeid og oppfølging av deportasjoner».
Flyktningarbeid nedprioriteres, og flere avdelinger knyttet til USAs tilstedeværelse i Afghanistan, inkludert arbeidet med å bosette afghanske flyktinger, skal legges ned.
Rubio: – Mer effektivt byråkrati
Utenriksminister Marco Rubio kommenterte omorganiseringen slik:
«Utenriksdepartementets innenlandske operasjoner har vokst ukontrollert de siste 25 årene, med mer byråkrati, høyere kostnader og mindre resultater. Dette vil gjøre oss mer smidige og bedre rustet til å ivareta amerikanske interesser.»
Sellner: – En stor metapolitisk seier!
I en mye delt tråd på plattformen X kommenterer den østerrikske aktivisten og forfatteren Martin Sellner nyheten og remigrasjon for både en uunngåelig politikk og en samlende idé for fremtidens Europa. I tråden, som også inneholder en lenke til det politiske initiativet whatis.remigration.eu, skriver Sellner at flere tiår med såkalt «erstatningsmigrasjon» ikke kan møtes med halvhjertede tiltak som grensekontroll alene. Hans løsning: en planlagt, trinnvis og lovforankret politikk for remigrasjon, altså organisert tilbakevending av utlendinger til sine hjemland.
«Remigrasjon handler om å snu push- og pull-faktorene: Å gjøre Vesten mindre attraktiv for dem som ikke hører hjemme her og samtidig støtte deres retur på en human og målrettet måte.»
En idé som samler bredt
Men for Sellner er remigrasjon mer enn bare politikk. Han kaller det et mobiliserende mytologisk begrep, lett å forstå for folk flest:
«For den jevne mann betyr det ganske enkelt: De drar hjem og vi blir. Vi lever, blomstrer og fører livet videre. Og det kan de også gjøre, men i sine egne hjemland, eventuelt med vår hjelp.»
Sellner argumenterer for at begrepet fungerer som en brobygger mellom aktivister og politikere, mellom idealister og realister, unge og gamle, kvinner og menn, sosialister og libertarianere. Med andre ord: en metapolitisk idé med tverrpolitisk appell.
«Remigrasjon er selve aksen mellom partipolitikk og motkultur.»
Advarer mot tomme ord og hyller ordets kraft
Sellner kommenterer også utviklingen i USA, hvor Donald Trump nylig har tatt i bruk remigrasjonsretorikk:
«Vi må følge nøye med på hva Trump faktisk gjør, og ikke bare hva han sier. Det handler ikke bare om retorikk, men samtidig: Jo mer vi gjentar ordet remigrasjon, jo mer virkelig blir det.»
Han avslutter tråden med å kalle dette en stor metapolitisk seier, og mange observatører ser på innlegget som et forsøk på å sette rammene for en ny høyrepolitisk normal i Vesten.
