Donald Trump planlegger en historisk omlegging av USAs asylsystem, der flyktningstatus skal gis etter kulturell og nasjonal tilhørighet snarere enn universelle humanitære prinsipper. Ifølge lekkede dokumenter ønsker administrasjonen å prioritere europeiske dissidenter og hvite sørafrikanere, samtidig som antallet flyktninger fra andre deler av verden reduseres med over 90 prosent.
Ifølge dokumenter som New York Times har fått innsyn i, arbeider Trump-administrasjonen med en fullstendig omlegging av det amerikanske programmet for gjenbosetting av flyktninger. Målet er å gjøre det til et redskap for nasjonale interesser, snarere enn en forlengelse av FNs «humanitære plikt».
Planene, som for tiden vurderes i Det hvite hus, går ut på å gi prioritet til søkere fra Europa, Sør-Afrika og andre vestlige land, særlig de som deler språk, kultur og verdier med USA. Samtidig skal antallet flyktninger fra andre verdensdeler reduseres kraftig.
Slutt på den «globale humanitære» modellen
Siden 1980-tallet har det amerikanske flyktningprogrammet vært brukt til å ta imot mennesker som er fordrevet av krig eller politiske kriser, særlig i Afrika, Asia og Midtøsten.
Reformen som nå utarbeides, bryter med denne modellen. Den foreslår at mottaket skal forbeholdes flyktninger som er «kompatible med det amerikanske samfunnet», det vil si personer som raskt kan assimilere seg og respektere landets kulturelle og sivile verdier.
Ifølge de interne dokumentene som pressen har fått innsyn i, vurderes det å innføre obligatoriske kurs i amerikansk historie og «respekt for kulturelle normer», samt å gi prioritet til engelsktalende europeere og hvite sørafrikanere.
Søkere som «forfølges for fredelig uttrykk for sine meninger på nettet», særlig de som motsetter seg masseinnvandring eller støtter partier som omtales som «populistiske» i Europa, kan også bli aktuelle for særbehandling.
En politikk rettet mot assimilasjon
Denne orienteringen markerer et tydelig paradigmeskifte: nasjonal og kulturell preferanse blir et eksplisitt kriterium. Administrasjonen mener at «den raske økningen i mangfold har redusert nivået av sosial tillit, som er avgjørende for at et demokrati skal fungere», og anbefaler derfor å bare ta imot flyktninger som er «fullt ut assimilerbare og på linje med presidentens målsettinger».
I praksis betyr dette at det årlige taket for antall flyktninger vil falle til 7 500 personer, mot 125 000 under Biden-administrasjonen, en reduksjon på over 90 prosent. Søknader som allerede er under behandling, flere hundre tusen ifølge anslag, kan bli fullstendig annullert. Dette melder Breizh-info.com.
Prioritet til forfulgte europeere og afrikanere
Donald Trump har allerede satt enkelte av tiltakene ut i livet, selv før planen er ferdig. Blant annet har han gitt prioritet til afrikanere av europeisk opphav (afrikanderne, Boere), den hvite minoriteten i Sør-Afrika, som den tidligere presidenten mener er ofre for rasediskriminering. Flere titalls sørafrikanske familier skal allerede ha blitt tatt imot i USA i stillhet de siste månedene.
Reformplanen legger også opp til at amerikanske ambassader, og ikke FN-organer, skal avgjøre hvem som kvalifiserer til flyktningstatus. Dette vil gi amerikanske myndigheter full politisk kontroll over prosessen og bryte med FN-systemets innflytelse.
Kritikk fra venstresiden, støtte fra nasjonalister
Som forventet har venstreorienterte medier og NGO-er fordømt planen og hevder den vil gjøre flyktningprogrammet til «et redskap for en identitær og kristen visjon av Amerika». Men for Trumps støttespillere representerer dette ganske enkelt en gjenopprettelse av nasjonal suverenitet, retten til å velge hvem som får bosette seg i landet ut fra lojalitet, språk og felles kultur.
Administrasjonen peker også på praktiske hensyn: amerikanske byer er allerede overbelastet av massive ankomster av illegale migranter, et fenomen presidenten direkte knytter til Bidens «slappe politikk».
Ved å begrense antallet offisielle flyktninger, vil ressursene kunne rettes mot dem «som deler våre verdier og vår livsform», heter det i en uttalelse fra en talsperson for utenriksdepartementet.
Et sivilisatorisk skifte
I bunn og grunn representerer reformen et sivilisatorisk veiskille. For første gang siden andre verdenskrig våger en vestlig stormakt å stille spørsmålet om kulturell og identitetsmessig kompatibilitet som kriterium for mottak av flyktninger.
Den universalistiske modellen, arvet fra etterkrigstidens internasjonale institusjoner, erstattes av en mer forankret oppfatning av nasjon og kultur.
Dersom reformen trer i kraft, vil USA bli et mer selektivt land som åpent erkjenner sin preferanse for europeere, og redefinere asylretten som et uttrykk for retten til kulturell kontinuitet, snarere enn en udifferensiert moralsk plikt.
