Astrid Lindgrens klassiker Ronja Røverdatter er mer enn et barneeventyr, det er en hyllest til nordisk natur, urkraft og frihet. I filmen fra 1981 møter vi en verden av skog, mytiske vesener og røff menneskelighet, der barn får vokse opp i pakt med naturens rytmer og lære mot, vennskap og selvstendighet.
Av: Carsten Jung. Oversatt av Rabulisten.
Vi dykker ned i den urkraftige, nordiske verdenen til barnebokforfatteren Astrid Lindgren. Røverhøvdingen Mattis bor sammen med sin kone Lovis og sine tolv røvere på den forlatte Mattisborg, dypt inne i Mattisskogen. En mørk tordennatt, når lynet slår ned i borgen og splitter den i to, føder Lovis en datter: Ronja. Den frekke, nysgjerrige og temperamentsfulle jenta vokser opp blant røverne. Når hun blir gammel nok, får hun endelig lov til å forlate borgen og utforske den store skogen, der mørketroll og rumpenisser fortsatt holder til.
En enkel verden full av kraft og liv
Filmen kaster et romantisk blikk på det opprinnelige. På den ene siden ser vi det enkle livet på borgen, langt unna sivilisasjonen. Røverne har sine klare rutiner og ritualer. De banner gjerne og høyt. Sammen sitter de ved det lange bordet, og ved festlige anledninger synger de og danser på bordet. Ved siden av dette finnes den store, uberørte skogen med sine hemmeligheter, sin skjønnhet og sine farer. Den utstråler noe mystisk. Vi opplever årstidene sammen med Ronja: Den duftende våren, den strålende sommeren, men også høsten og den kalde vinteren når borgen er dekket av snø.
Filmen er full av kraft og liv. Mattis er en overstrømmende far, der hver følelse blir til et følelsesutbrudd. Han kan le hjertelig, i raseri kaste maten mot veggen eller hulke av sorg. Rett etter datterens fødsel ser vi ham danse i ring mens han roper begeistret: «Jeg har fått et barn!» Også Ronja er full av livsglede, som bryter frem i ungdommens storm og trang. Hver vår må hun rope ut et «vårskrik» for å slippe løs energien.
Dette er en forfriskende forandring i en tid der filmer blir stadig mer kunstige, sterile og livløse. Her må også de vellykkede spesialeffektene nevnes, som kanskje ikke alltid ser realistiske ut, men som smelter harmonisk inn i helheten. Heldigvis fantes det den gang ingen dataeffekter, for med greenscreen og digital etterbehandling er det umulig å fange en slik opprinnelig verden!
Vi merker lengselen etter naturen
På sine streiftog møter Ronja en dag jevnaldrende Birk, sønn av røverhøvdingen Borka, Mattis’ erkefiende. Etter innledende avvisning og mistro lærer de hverandre å kjenne og blir venner. I Birk møter hun en gutt som er like selvsikker som henne selv. Sammen utforsker de skogen, opplever eventyr og redder hverandre fra farlige situasjoner. Men dette må Mattis og Borka for enhver pris ikke få vite, for konflikten mellom dem har tilspisset seg etter at Borkabanden i hemmelighet har slått seg ned i norddelen av Mattisborg.
Vi opplever hvordan barna utforsker skogen. Fuglene kvitrer, vinden rasler i trærne. Fremragende filmopptak fanger stemningen i skogen. I morgentimene, når tåken svever lavt over bakken og duggdråpene henger på bladene, kan vi nesten kjenne lukten. Når vi ser Ronja og Birk bade i sjøen eller ri på villhester, vekkes det i oss bymennesker en skjult lengsel etter uberørt natur.
Mange viktige verdier formidles
Selv om røverbanden er fremstilt på en måte som passer for barn, som bannende men kjærlige og hederlige karer, glorifiseres ikke røverlivet. Når Ronja oppdager at faren raner uskyldige mennesker, prøver Mattis å unnskylde seg: «Jeg tar bare litt fra de rike og gir til de fattige.» «Ja, til den fattige enken ga du en sekk mel … for 12 år siden!» skyter Skalle-Per inn. Filmen viser altså ikke et venstreorientert drømmebilde der hver røver er en slags Robin Hood.
Derimot formidles mange positive verdier til både foreldre og barn: At barn skal få friheten til å utforske verden selv, selv om den kan være farlig. For naturen blir ikke idealisert som et romantisk paradis, men fremstilt som noe som rommer reelle farer. Disse kommer ikke bare fra skogens mytiske skapninger, som mørketroll og rumpenisser. Det kan også være et fossefall, en dyp kløft eller et skjult hull i bakken der ankelen sitter fast. Bare sammen kan Ronja og Birk klare seg.
En gjennomført høyreorientert film
Avgjørende er at barna ikke får alt servert på magisk vis. Også vennskap og relasjoner har sin pris, de må kjempes for. Uviktige småting kan føre til krangler som setter vennskapet på spill. Dette synet, som erkjenner verdens skjørhet uten å la seg forstyrre av den, er dypt forankret i filmen. Etter sommeren kommer vinteren, og ingenting varer evig. Det er dette som gjør filmen høyreorientert.
Og til slutt vekker den i oss et ønske om selv å få en liten røverdatter.
