Flere unge menn vender nå tilbake til kristendommen. De søker ikke opprør, men retning, orden og mening i en tid preget av moralsk forvirring. I Messiaskirken i Oslo ser man en tydelig trend, der kristen tro og klassiske verdier blir et alternativ til det mange oppfatter som et woke og rotløst samfunn.
Et oppsiktsvekkende trekk preger norsk kirkeliv denne høsten. Unge menn, mange med konservative verdier og sans for orden og mening, strømmer til kirker og frimenigheter. Den mest markante veksten skjer i de teologisk tradisjonelle menighetene, som Messiaskirken i Oslo. Dette melder Aftenposten.
Ifølge tall fra Statsforvalteren har Den lutherske kirken nesten tredoblet antall medlemmer siden 2016. Samtidig øker bibelsalget, og samtaler om tro, moral og maskulinitet får stadig større plass i sosiale medier.
«Vi følger en mann som var kjærlighet»
Asle Toje, forsker og kirkegjenger, ser utviklingen som et sunnhetstegn. Han mener mange unge menn i dag søker etter en stabil moralsk plattform i et samfunn der alt virker flytende.
– Jeg tror folk misforstår Jesus. Når unge menn ønsker å være bedre, være samfunnsoppbyggere, ektemenn og beskyttere, og de følger en mann som var kjærlighet, er ikke det bra? sier Toje.
Sokneprest Sakarias Ingolfsson i Messiaskirken leder en menighet der flertallet av de nye medlemmene er menn, ofte velkledde, rolige og bevisste på livsvalg.
– De gir inntrykk av at de ønsker å være skikkelige på mange måter, sier han.
Han understreker at menigheten ikke er politisk, men teologisk konservativ, og at den søker å være et hjem for alle som ønsker å leve i troen på evangeliet.
Etter Peterson kom Jesus
Fenomenet minner mange om Jordan Peterson-bølgen fra 2018, da den kanadiske psykologen oppfordret unge menn til å ta ansvar og «rydde rommet sitt». Ingolfsson ser en lignende lengsel i dag, men med et dypere åndelig alvor.
– En del gutter har vokst opp uten en far eller uten moralsk veiledning. Når de nå finner mening i troen og fellesskapet, ser jeg ikke det som et opprør, men som et uttrykk for at de søker retning, sier presten.
Det motsatte av woke
Redaktør Danby Choi tror forklaringen er klar.
– Kristendommen er det motsatte av woke. Den er bygget på tilgivelse, ikke perfeksjon. Woke-ideologien krever at du aldri sier feil og straffer deg hvis du gjør det. I kristendommen vet man at mennesket er feilbarlig, sier Choi.
Han mener mange unge menn tiltrekkes av et budskap som gir rom for svakhet, anger og gjenopprettelse, i stedet for moralistisk fordømmelse.
I en mye delt og kommentert post på X (tidligere Twitter) skriver, Choi:
«Jeg er vokst opp i en koreansk menighet i Oslo, men som de aller fleste, la jeg troen til side i mine opprørske ungdomsår. Men noe er i ferd med å skje. Plutselig vender stadig flere til kirken.
Og mediene har like hyppig bedt meg kommentere hvorfor unge nå søker Gud. Jeg synes det er lett å forklare. Kristendommen kan by på det motsatte av motbydelig wokisme. Etter mange år med posering, snillisme og kanselleringskultur er det egentlig ikke noe rart at mange søker noe dypere. Men også på den horisontale skalaen er kristendommen rake motsetningen av woke. Jesus tilgir. Kristen filosofi er i det hele tatt tuftet på tilgivelse.
Dette vakre idealet finnes enkelt og greit ikke i paradigmet som har rådet de siste årene. Der wokismen krever at du er perfekt, og hverken sier noe feil eller ter deg galt – gjerne med sosiale sanksjoner og kanselleringskultur som følger for å være utilstrekkelig – er du i kristne øyne født med arvesynd. Du skal helst bidra med noe godt, men det bor både godt og dårlig i oss alle.
Alt i alt så er du ikke noe mer enn en feilbarlig og imperfekt synder. Derfor skal du nødig straffe folk etter eget forgodtbefinnende. Den usyndige skal i så fall få kaste første sten, og så videre. Kristendom og kanselleringskultur går bare ikke overens.
Jeg tror mange heller vil finne ly i denne kristne sannheten, enn i wokismens hersketeknikk av et univers – der noen mobbere prøver å manipulere alle andre til å adlyde følelsene sine. At vi som mennesker er feilbarlige, trenger man ikke være spesielt åndelig eller troende for å si seg enig i.
Det er nok bedre vitenskapelig dokumentert enn at vi er «perfekte», uansett – noe wokismen, snillismen, den politiske korrektheten og de andre tingene i tiden, ikke minst i den digitale offentligheten, gjerne legger til grunn. Disse tingene gjør kirken til et sted for sannhet, og offentligheten til et sted for juks.»
Tilbake til røttene
Erlend Gustad (29) er en av dem som har funnet veien tilbake til troen. Etter å ha vendt kirken ryggen i ungdomsårene, ble han igjen kristen i midten av 20-årene.
– Jeg opplever at Messiaskirken holder fast ved Bibelen og de lutherske bekjennelsene på en troverdig måte, mens Den norske kirke stadig tilpasser seg tidsånden, sier han til Aftenposten.
For ham er kirken et sted for sannhet, ikke for sosiale trender.
«Vi skal være som et lodd som henger rett ned»
Ingolfsson avviser også at veksten i menigheten skyldes noen politisk pendelbevegelse.
– Vi skal ikke svinge med tiden. Vi skal være som et lodd som henger rett ned, sier han.
I en tid preget av kulturell forvirring og moralsk relativisme, finner mange unge nordmenn trygghet i et urgammelt budskap: tro, ansvar og nåde.
For disse mennene er kristendommen ikke et nostalgisk tilfluktssted, men et opprør mot et samfunn uten sjel.
