«Ungarn tilbyr en reservasjonsmulighet, noe Brussel ikke vil tillate», politisk analytiker Zoltán Kiszelly

«Det som plager Brussel er ikke bare at Ungarn skiller seg ut, men at dette alternativet over tid kan bli populært blant et flertall av europeere.»

Av: Zoltán Kottász, 10. april 2026. Oversatt av Rabulisten.

Zoltán Kiszelly er en ungarsk politisk analytiker som i dag er direktør for Senter for politisk analyse ved den Budapest-baserte Századvég Foundation. Vi snakket med ham om det ungarske valget som holdes søndag 12. april, og hvorfor det har så stor betydning i et europeisk perspektiv.

Artikler og analyser om Ungarn dukker opp daglig i vestlig presse, som om landet var verdens sentrum. Hvorfor får Ungarn så mye oppmerksomhet?

Dette valget er det viktigste i Europa i år, fordi den ungarske regjeringens linje har stor betydning for fremtiden til europeisk integrasjon. Spørsmålet er om alternativet statsminister Viktor Orbán så langt har presentert kan fortsette å eksistere, eller om EU vil gå videre uten det. I Brussel er det tydelig at alt gjøres for å sikre at dette alternativet mislykkes.

Er Ungarn i praksis det eneste EU-landet som tilbyr et reelt alternativ?

Regjeringen, ja. I de fleste medlemsland finnes partier som representerer dette alternativet, men problemet er at regjeringene i EU-landene, og før Donald Trump, Demokratene i USA, har ført politikk som er dårlig for flertallet av folk. Europeere har i det minste blitt klar over dette siden migrasjonskrisen. Problemet er at de ikke klarer å erstatte denne eliten.

I Ungarn sitter regjeringen med makten fordi den har gitt svar på folks problemer som appellerte til flertallet, og den kom til makten med støtte fra flertallet. Problemet er at Europakommisjonen og de fleste medlemslands regjeringer ikke lenger kan gi en god levestandard til flertallet av sine befolkninger, og verken vil eller evner det. Derfor liker de ikke å se denne typen alternativ vokse fram. For da kan folk, slik det skjedde med migrasjon, si at de vil ha et land som Ungarn.

Les også:  Vindturbiner ruver over Hermann-monumentet: Strid om tysk kulturarv og natur i Teutoburgerskogen

De frykter at valg i andre land kan bringe lignende regjeringer til makten. Romania var nær ved å skifte kurs i 2024, Frankrike skal holde valg neste år, det er uklart hvor lenge den tyske koalisjonen vil vare, og det blir valg i Polen. De frykter framveksten av en blokkerende minoritet. Ungarn alene kan ikke skape dette, men dersom landet opprettholder dette alternativet og andre land også skifter kurs, kan en blokkerende minoritet oppstå som stanser den «stadig tettere unionen».

Viktor Orbán har lenge vært et sort får i Brussel, men det virker som at Ungarns nektelse av å gi militær støtte til Ukraina etter utbruddet av Russland-Ukraina-krigen i 2022 gjorde Brussel særlig irritert. EU kan også frykte at dersom Orbán blir sittende etter valget, vil Ungarn fortsette å nedlegge veto mot støtte til Ukraina.

Europakommisjonen stanset allerede EU-midler til Ungarn i april 2022, rett etter forrige ungarske valg, fordi de trodde Orbán-systemet ville kollapse uten penger, men det gjorde det ikke. Ukraina-konflikten forsterket bare denne striden. Tyskland og Brussel ønsker å framstå samlet utad, der alle medlemsland støtter den samme politikken uansett hva.

Ungarns avvisning undergraver denne enheten, ikke bare eksternt, der ikke alle 27 land støtter visse tiltak, men også internt, fordi dette alternativet fortsatt eksisterer innenfor unionen. Det som plager dem er ikke bare at Ungarn skiller seg ut, men at dette alternativet over tid kan bli populært blant et flertall av europeere. De frykter at dette kan spre seg til andre medlemsland.

Dette bringer oss tilbake til ideen om en blokkerende minoritet. Det er deres bekymring, og derfor vil de fjerne dette alternativet fra regjeringsnivå. Derfor ble midler holdt tilbake. Etter 2010 ble Hellas møtt med innstramminger for å hindre andre i å følge samme vei. Etter Brexit ble Storbritannia behandlet hardt for å avskrekke andre fra å forlate unionen. Og nå presses Ungarn slik at ingen andre skal fristes til å utfordre Brussel.

Les også:  «The Odyssey» skaper debatt før premieren

Kan forsøkene på å undertrykke dette alternativet også forklare de betydelige forsøkene på utenlandsk innblanding i ungarske valg? Ikke bare har Brussel tydelig vist støtte til opposisjonspartiet Tisza framfor Orbán, men Ukraina skal angivelig ha brukt etterretningsverktøy, blokkert russisk oljetransitt til Ungarn, og vestlige medier har publisert belastende artikler om Orbán, samt lekket opptak av samtaler mellom den ungarske og russiske utenriksministeren. Hvilken effekt kan dette få på valgresultatet?

La oss kalle dette det det er, etterretningsoperasjoner. Bare etterretningstjenester kan avlytte personer som Sergei Lavrov og Péter Szijjártó, og nå blir disse opptakene lekket. Etterretningstjenestene til stormakter utenfor Europa, amerikanerne, russerne, kineserne, israelerne, tyrkerne, har alle interesse av at Fidesz-regjeringen lykkes. De anser alternativet Ungarn representerer innenfor EU som viktig for sine egne strategiske interesser.

For eksempel er Russland og Tyrkia interessert av energihensyn, Kina av handelshensyn, og USA med tanke på vern av tradisjonelle verdier. Disse regjeringene arbeider derfor ikke mot Ungarn. De motstridende etterretningsoperasjonene må komme innenfra EU, rettet mot ungarske politikere og med slike lekkasjer som virkemiddel.

Jeg tror ikke dette vil være effektivt. Det finnes ikke noe nytt i disse lekkasjene. Det har lenge vært kjent at Ungarn samarbeider med Russland. Ingenting har kommet fram som grunnleggende vil endre folks meninger.

Orbán og Fidesz har ført en svært enkel valgkamp: Hvis Fidesz vinner, blir det stabilitet, energisikkerhet, økonomisk forutsigbarhet og å holde seg utenfor krigen i Ukraina. Hvis ikke, skjer det motsatte. Utgjør Tisza virkelig en slik trussel?

Den virkelige trusselen er Brussel-politikken, fordi de ikke lenger har gode forslag. Se på hva de tilbyr: omfordeling av migranter, nei takk, nye krigslån som må betales tilbake, penger brukt på krig i stedet for forskning, utvikling, skoler eller sykehus. De foreslår å produsere våpen i stedet for biler, selvsagt er våpen nødvendig, men alle ser at det ikke er en god investering.

Les også:  Trump-tjenestemenn går hardt ut mot FN for å «tilrettelegge for erstatningsmigrasjon» i Vesten

Det kommer ingen gode tilbud fra Brussel. Tiszas forslag er i praksis å rette inn etter Brussel. Fidesz tilbyr en reservasjonsmulighet, noe Brussel ikke vil tillate.

Så følger Tisza Brussel sine instrukser, etter din mening?

Når Tisza-leder Péter Magyar sier at vi bør gi opp en liten del av vår suverenitet, tar han i praksis til orde for å rette inn etter Brussel.

De fleste frykter endring fordi de tror de vil tape på den. Magyar snakker om behovet for endring, men sier ikke hvilken type endring. Flertallet ser at de trolig vil tape. Den ungarske regjeringens beskyttelse av drivstoffpriser og strømpriser viser dette svært tydelig.

Likevel, hvorfor er Tisza mer populært enn tidligere opposisjonskrefter?

Den tidligere opposisjonen var splittet. Selv når de samarbeidet, var det en «regnbuekoalisjon». Og tidligere statsminister Ferenc Gyurcsány var en del av den, nå er han det ikke. Så lenge Gyurcsány og venstrepartiene var med, klarte de ikke å tiltrekke seg velgere fra høyresiden eller sentrum.

Nå, uten Gyurcsány og uten de tradisjonelle venstrepartiene i alliansen, kan de appellere mer til sentrum. Dette er et politisk prosjekt, verken det ene eller det andre, verken varmt eller kaldt. I praksis har Tisza samlet velgerbasen til de tidligere opposisjonspartiene.

Det er derfor partiet nå framstår som en reell utfordrer. Det er ikke lenger en koalisjon, men én samlet valgkraft som har tatt opp i seg velgerne fra andre partier. Der ligger styrken.

Denne saken ble først publisert i The European Conservative.

Zoltán Kottász er journalist for The European Conservative, med base i Budapest. Han arbeidet i mange år som journalist og som redaktør for utenriksdesken i den ungarske avisen Magyar Nemzet. Han dekker først og fremst europeisk politikk.

Rabulisten.no

Om skribenten: Redaksjonen

Nyhetsssaker, lederartikler og redaksjonelle kommentarer skrevet av redaksjonen i Rabulisten.

Aktuelt nå