– Allerede før krigen opplevde Ukraina den mest drastiske befolkningsnedgangen i Europa.
Remix News publiserte nylig en sak som påpeker at Ukraina står overfor en dramatisk befolkningsendring som følge av krigen og farene knyttet til erstatningsmigrasjon.
Krigen i Ukraina har ikke bare ført til massive ødeleggelser og humanitære lidelser, men også til en demografisk krise uten sidestykke. Millioner av ukrainere har forlatt landet, mens hundretusenvis av menn har mistet livet eller blitt alvorlig skadet på slagmarken. Ifølge Remix News hadde Ukraina allerede før krigen «den mest drastiske befolkningsnedgangen i Europa». Nå står Ukraina overfor et skjebne valg: Hvordan skal landet gjenoppbygges med en befolkning i fritt fall?
Mangel på arbeidskraft og forslag om masseinnvandring
Vasyl Voskobojnik, president i den ukrainske foreningen for utenlandske arbeidsformidlinger, uttaler at det ikke lenger er nok å satse på økt fødselsrate for å dekke befolkningsunderskuddet. Ifølge ham er den eneste løsningen å åpne for omfattende innvandring fra land i den tredje verden. Dette melder Magyar Nemzet.
Remix News siterer en rapport fra den ukrainske nasjonalbanken som viser at «ytterligere 200 000 ukrainere forlot landet i 2024», og understreker at «minst 8,2 millioner arbeidere vil være nødvendig for den fremtidige gjenoppbyggingen av den ukrainske økonomien». Dette har fått flere til å foreslå rekruttering av arbeidskraft fra land som Bangladesh, India, Nepal, samt Nord-Afrika og Sentral-Asia.
Nasjonal identitet eller multikulturalisme?
En slik politikk vil imidlertid ikke være uten kontroverser. Ukraina har historisk sett vært et av Europas mest etniskt homogene land, og integrering av store grupper med annen etnisk og religiøs bakgrunn kan skape sosiale spenninger. Remix News advarer om at «mange av de ukrainske soldatene som overlever krigen, kan se arbeidsmulighetene de kunne hatt forsvinne med innføringen av enda fattigere innvandrere som presser ned lønningene».
– Våre soldater har kjempet for et fritt Ukraina, men hva kommer de egentlig hjem til? spør en anonym ukrainsk offiser.
Det finnes også økonomiske utfordringer knyttet til masseinnvandring. Vestlige land som Tyskland og Frankrike har brukt enorme summer på integreringstiltak, og det er uklart hvordan et krigsherjet Ukraina med en skadeskutt økonomi skal kunne finansiere slike tiltak. Remix News peker på at «i Vest-Europa har mange migranter endt opp med å belaste velferdsstatene i stedet for å bidra til økonomien».
De refererer også til en rapport som viser at «uten betydelige investeringer i infrastruktur og integreringsprogrammer, kan Ukraina møte de samme utfordringene som flere vesteuropeiske land».
Historiske paralleller og fremtidsutsikter
Noen sammenligner Ukrainas potensielle migrasjonsbølge med gjestearbeiderprogrammet i Tyskland etter andre verdenskrig. På 1960-tallet ble tyrkiske arbeidere hentet inn, angivelig for å hjelpe til med gjenoppbyggingen, men mange av dem ble værende permanent. En rapport fra det Berlin-baserte Institute for Population and Development, tidligere omtalt av Remix News, viser at innvandrere med tyrkisk bakgrunn har hatt minst suksess i arbeidsmarkedet sammenlignet med andre innvandrergrupper. Mange er arbeidsledige, en høy andel kvinner er hjemmeværende, og en betydelig del er avhengige av sosialhjelp. Verst står det til i delstaten Saarland, hvor 45 prosent av den tyrkiske befolkningen ikke har noen form for utdanning.
Flere eksperter peker på at Ukraina ikke nødvendigvis vil oppleve en lignende utvikling mot et flerkulturelt samfunn, da store deler av den ukrainske befolkningen har en langt mer skeptisk holdning til multikulturalisme enn det som har vært tilfelle i Vest-Europa.
Samtidig peker demografer på at en naturlig befolkningsvekst etter krigen er usannsynlig. Mange ukrainske kvinner har flyktet fra landet, og den såkalte «returnerende soldat-effekten», der menn som kommer hjem etter krig får flere barn, vil ikke nødvendigvis gjelde for Ukraina. Remix News skriver at «mange av de kvinnene soldatene tradisjonelt ville vendt hjem til, har allerede flyktet fra landet».
I tillegg siterer Remix News Vladimir Paniotto, direktør for Kyiv International Institute of Sociology, som advarer om at «etter endt konflikt kan Ukraina bli befolket av afrikanere og afghanere for å forhindre en demografisk katastrofe». Han sier videre at «ukrainere historisk sett ikke har hatt en åpen holdning til innvandrere, noe som kan føre til spenninger i samfunnet».
Disse nye innvandrerne vil også trenge bolig, lønn og arbeidsforhold som gjør Ukraina til et attraktivt alternativ. Spørsmålet er imidlertid hvordan et land med en økonomi i ruiner skal håndtere masseinnvandring fra den tredje verden. Remix News bemerker at «i motsetning til hvordan innvandring har blitt markedsført, har mange migranter i Vest-Europa endt opp med å belaste statskassen gjennom sosialhjelp, utdanning, bolig og integrering». I Tyskland alene kostet utenlandske borgere regjeringen nesten 50 milliarder Euro i 2023, ifølge avisen Welt.
Videre fremhever Remix News at Ukraina har langt færre ressurser for integrering enn vestlige land. Ettersom gjenoppbyggingen av Ukraina i stor grad vil finansieres av USA og Europa, er det sannsynlig at amerikanske, tyske og franske skattebetalere, som allerede er økonomisk presset pga av en mislykket innvandringspolitikk, vil bli de som må dekke kostnadene for sosialhjelp og integrering av innvandrere til Ukraina.
Samtidig øker sannsynligheten for at flyktninger fra Ukraina og deres barn, som har bodd og arbeidet i utlandet i flere år, ikke vil vende tilbake til et økonomisk ødelagt Ukraina.
Kort sagt kan Ukraina stå overfor en skjebnesvanger demografisk endring, og som Remix News skriver: «Den store utskiftningen på steroider kan være på vei til Ukraina, og arbeidsgivere og internasjonal kapital forbereder seg på festmåltidet etter krigen. Igjen vil de største taperne være ukrainerne.»
