I Tyskland har den skjerpede overvåkingen av partiet Alternativ for Tyskland (AfD) fra innenlandsetterretningen (Bfv) skapt sterk politisk uro. Björn Höcke, en av partiets mest profilerte ledere, advarer om et alvorlig angrep på demokratiet og mener rettsstaten er på vei utforbakke.
Det politiske klimaet i landet blir stadig mer anspent, særlig når det gjelder hvordan myndighetene behandler opposisjonen. Da det føderale kontoret for beskyttelse av grunnloven (BfV) nylig klassifiserte AfD som en «bekreftet høyreekstrem» organisasjon, vakte det stor harme blant partiets ledere. De mener det hele er et forsøk på å skremme og kvele politisk motstand.
Mandag 12. mai la Björn Höcke, AfDs leder i delstaten Thüringen, fram en juridisk klage på 62 sider, flankert av partifeller og jurister fra Sachsen. Her hevder han at etterretningstjenesten misbrukes til partipolitiske formål, med tidligere innenriksminister Nancy Faeser (SPD) som ansvarlig. Ifølge Höcke er dette i strid med både demokratiet og grunnloven. Dette melder Breizh-info.
BfV har klassifiserte 2. mai AfD som en «bekreftet høyreekstrem enhet» som truet demokratiet.
Betegnelsen medførte at BfV gav seg selv fullmakt til å overvåke partiet tettere enn før. Grunnlaget for avgjørelsen ble ikke offentliggjort.
Så 9. mai, en uke senere trakk BfV betegnelsen og gikk tilbake til å definere partiet som «potensielt høyreekstremt». Denne kategorien gir også viss muligheter til overvåkning, med de er betydelig mindre inngripende. Også etter denne avgjørelsen ble det nektet å gi en begrunnelse.
Overvåking i strid med grunnlovens prinsipper
I delstater som Thüringen og Sachsen gir grunnlovene særskilt vern til folkevalgte, blant annet når det gjelder politiske ytringer. Höcke og hans støttespillere mener all overvåkningen av AfD, inkludert avlytting, bruk av informanter og innsamling av data, bryter med disse rettighetene. De hevder at det ikke er lov å forfølge meninger som fremmes i en parlamentarisk sammenheng.
Höcke kaller myndighetenes fremgangsmåte for «statlig trakassering av opposisjonen» og krever umiddelbar stans i overvåkingen. Han beskriver hele prosessen som en «orwellsk utvikling», kamuflert som et forsvar for demokratiet.
Saken om slagordet «Alt for Tyskland»
Höcke kommenterte også domfellelsene han har fått for å ha brukt uttrykket Alles für Deutschland («Alt for Tyskland»), et slagord med røtter i nazistenes stormtropper (SA). Han hevder at han ikke kjente til den historiske belastningen og påpeker at uttrykket også ble brukt før nazistene tok makten. Nå vil han ta saken videre til den føderale forfatningsdomstolen, med henvisning til ytringsfriheten.
Selv om overvåkningen først og fremst rammer partiets avdelinger i Thüringen og Sachsen, mener Höcke at det prinsipielle i saken kan få nasjonal betydning. Han varsler også et søksmål mot ledelsen for etterretningstjenesten i Thüringen, for maktmisbruk.
Samtidig nekter regjeringen å offentliggjøre hele rapporten som lå til grunn for at AfD ble stemplet som «ekstremistisk». Ifølge lekkasjer bygger rapporten på det som beskrives som en «systematisk fiendtlighet mot utlendinger» i partiet, men hittil er det ikke lagt frem konkrete bevis. Tvert i mot ble sikkerhetstjenestens rapport lekket til en rekke medier og offentliggjort i sin helhet den 13. mai.
1100 sider lang rapport
Rapporten som er over 1100 sider lang, dannet grunnlaget for å klassifisere hele partiet Alternative für Deutschland (AfD) som «bekreftet høyreekstremtremt». Nå reises det tvil om alvorlighetsgraden i materialet.
Det er det politiske magasinet Cicero og nettavisen Nius som nå har offentliggjort hele dokumentet i PDF-format. Rapporten, som består av avfotograferte sider, inneholder ingen hemmeligstemplet informasjon, ifølge Nius, til tross for at dette tidligere var hovedbegrunnelsen for å holde dokumentet skjult for offentligheten.
Innholdet i rapporten består i hovedsak av offentlig kjente sitater fra AfD-politikere og partidokumenter. Etterretningstjenesten hevder at disse sitatene dokumenterer holdninger i strid med den tyske grunnloven. Rapporten baserer seg blant annet på «programskrifter og politiske dokumenter» publikasjoner, uttalelser på nettsteder og i sosiale medier samt taler på valgmøter og demonstrasjoner.«
Men kritikken lar ikke vente på seg. Ciceros kommentator Mathias Brodkorb påpeker at BfV i liten grad begrunner hvorfor de ulike utsagnene skal være grunnlovsstridige.
Nius konstaterer at diskusjonen om rapportens innhold allerede er i gang, men at offentliggjøringen nå gir alle mulighet til å vurdere selv hvorvidt sitatene faktisk kan betegnes som høyreekstreme eller grunnlovsstridige.
Verken Bfv eller det tyske innenriksdepartementet har så langt kommentert lekkasjen.
