Husransakelser for ytringsforbrytelser blir stadig vanligere i Tyskland, samtidig som voldskriminaliteten eksploderer.
Grytidlig onsdag morgen den 25. juni ble en storstilt politiaksjon iverksatt over hele Tyskland, rettet mot hundrevis av personer mistenkt for å ha fornærmet politikere eller spredt «hat og oppfordring til vold» på nettet.
Den massive aksjonen omfattet politiraid mot 170 personer, hvor politiet beslagla datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett, og gjennomførte ransakelser på en rekke steder i landet.
Tiltaket ble ledet av det føderale kriminalpolitiet (BKA), og bygger på den nye paragrafen 188 i straffeloven, som retter seg mot personer anklaget for rasisme og hatytringer.
Innenriksminister i Nordrhein-Westfalen, Herbert Reul (CDU), som i løpet av de siste årene har vært vitne til en kraftig økning i kriminalitet i delstaten sin, inkludert voldskriminalitet og knivangrep begått av utlendinger hyllet politiaksjonene:
«Digitale brannstiftere skal ikke få gjemme seg bak mobiltelefonene eller datamaskinene sine,» sa han.
Delstaten hans stod bak 14 av de om lag 130 sakene på denne såkalte «aksjonsdagen» mot såkalte hatefulle ytringer.
Samtidig som antallet slike razziaer har eksplodert de siste årene, har også voldskriminaliteten i Tyskland nådd rekordhøye nivåer, i stor grad på grunn av masseinnvandringen, noe som er statistisk dokumentert. Likevel har politiets ressurser i økende grad blitt omdisponert til å bekjempe hatytringer, inkludert ytringer som klager over økende kriminalitet i kjølvannet av masseinnvandring. Selv politikere, som Marie-Thérèse Kaiser fra partiet Alternativ for Tyskland (AfD), har blitt en målskive i slike saker, som blant annet Uten Filter har omtalt.
Tyskland gjennomfører nå rutinemessig slike «aksjonsdager» mot borgere som begår «overtredelser» av de nye og stadig mer autoritære ytringslovene. I enkelte tilfeller har slike saker utløst nasjonale skandaler, som da pensjonisten Stefan Niehoff fikk huset ransaket etter å ha kalt tidligere næringsminister Robert Habeck for en «idiot».
Detaljene i saken viser at Niehoff ble et hovedmål etter at han protesterte offentlig mot ransakelsen. Staten henla til slutt selve «idiot»-anklagen, som var grunnlaget for ransakelsen, og forfulgte i stedet andre påstander. Han ble til slutt dømt for en rekke retweets, til tross for at disse eksplisitt var anti-nazistiske og rettet mot venstreorienterte politikere.
I en annen sak ble en person etterforsket for å ha kalt CDU-leder Friedrich Merz «full».
CDU-minister Reul understreket behovet for å skille mellom meningsytringer og hatytringer:
«Det du ikke gjør i den virkelige verden, bør du heller ikke gjøre digitalt. Det er på tide med mer holdning, både offline og online,» sa han.
Det føderale innenriksdepartementet brukte et lignende argument i fjor da de gjennomførte razziaer mot hjemmene til flere journalister i Compact, samt mot magasinets utgiver. Razziaene ble etterfulgt av et forbud mot magasinet og dets fjerning fra internett. Denne uken har en føderal domstol slått fast at forbudet var grunnlovsstridig og utgjorde et brudd på pressefriheten, et hardt slag mot innenriksdepartementet.
Disse husransakelsene skjer ofte i samarbeid med ulike tipsorganer drevet av venstreorienterte organisasjoner. Et slikt senter rapporterer et innlegg, som deretter videresendes til føderalt politi for oppfølging.
I fjor ble det registrert 10 732 slike saker, fire ganger så mange som i 2021. Dette melder Remix News.
Som eksempel på hvilke saker som fører til slike razziaer: I fjor fikk en 14 år gammel tysk gutt huset sitt ransaket fordi han la ut en forbudt hashtag på TikTok. Hashtaggen var «Alt for Tyskland».
Medlemer av Lederhosenrevolte, en lokal gren av Identitærbevegelsen i Tyskland som trosset utreiseforbudet og deltok på den internasjonale konferansen Remigration Summit 2025 i Milano 17. mai ble også rammet.
Ifølge informasjon som er delt av aktivistene selv, ble dørene deres sparket inn i morgentimene, og elektronisk utstyr beslaglagt. Razziaene fremstår som et direkte svar på at aktivistene nektet å godta det myndighetene kalte «sikkerhetsrelaterte utreisebegrensninger» en form for vilkårlig utreiseforbud som flere tyske borgere ble pålagt i forkant av konferansen i Italia.
