USAs president Donald Trump brukte Verdens økonomiske forum i Davos onsdag 21. januar 2026 til å angripe selve grunnlaget for den globale samarbeidslinjen som vanligvis preger arrangementet, og lanserte et budskap om økonomisk nasjonalisme, energiuavhengighet og streng migrasjonskontroll som et alternativ til det han kalte europeisk svakhet og Davos‐konsensusen. Dette markerte et tydelig brudd med forumets vanlige fokus på internasjonalt samarbeid, klima og global styring.
USAs president Donald Trumps opptreden på Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos onsdag (21. januar 2026) brøt bevisst med den vanlige tonen på arrangementet. Mens Davos tradisjonelt fokuserer på internasjonalt samarbeid, klimapolitikk, regulering og globale styringsmodeller, brukte Trump plattformen til en grunnleggende kritikk av nettopp denne politiske tilnærmingen.
Helt i starten av sin timelange tale gjorde den amerikanske presidenten det klart at han ikke hadde kommet for å slutte seg til Davos-konsensusen, men snarere for å motsi den. Han presenterte talen sin som en oppsummering av sitt andre år i embetet, og malte et bilde av en styrket amerikansk økonomi. Vekst, investeringer, produktivitet og aksjemarkeder hadde nådd rekordhøye nivåer, og inflasjonen hadde falt betydelig. Trump tilskrev denne utviklingen direkte til sin politiske tilnærming; deregulering, skattekutt, deregulering og en konsekvent proteksjonistisk handelspolitikk.
Med utgangspunkt i denne økonomiske selvsikkerheten utvidet Trump sitt perspektiv til det internasjonale miljøet og ble betydelig mer konfronterende. Han avfeide spådommer om at politikken hans ville utløse resesjon og inflasjon. I stedet argumenterte han for at de grunnleggende politiske antagelsene til mange vestlige regjeringer hadde skapt økonomisk svakhet. Han kritiserte spesielt forestillingen om at vekst bare kunne garanteres gjennom stadig økende offentlige utgifter, åpen innvandring og outsourcing av industriproduksjon. Denne modellen, ifølge Trump, hadde skapt underskudd, avhengigheter og sosiale spenninger.
På dette tidspunktet flyttet Trump fokuset i talen sin til Europa og EU. Han brukte europeisk energipolitikk som et godt eksempel på det han anså som ideologisk motiverte feilaktige beslutninger. Han beskrev skiftet bort fra fossilt brensel og kjernekraft til fordel for fornybar energi som økonomisk skadelig. Han fremstilte vindturbiner som ineffektive og kontrasterte dem med USAs ekspansjon av olje, gass og kjernekraft. Lave energipriser, industriell konkurranseevne og forsyningssikkerhet, hevdet Trump, var forutsetninger for økonomisk styrke og dette, hevdet han, var nettopp det mange europeiske land manglet.
Trump fremstilte også ukontrollert migrasjon som en av hovedårsakene til sosiale spenninger og økonomisk belastning. Mens masseinnvandring hadde blitt oppmuntret i Europa og under den forrige amerikanske administrasjonen, hadde USA stengt grensene sine, med positive effekter på sikkerhet, arbeidsmarked og offentlige finanser. Migrasjon, ifølge Trump, var ikke et mål i seg selv, men måtte kontrolleres strengt.
Denne kritikken av europeisk politikk førte til slutt Trump til sikkerhetspolitiske spørsmål. Han gjentok anklagen om at byrden innenfor NATO hadde vært ujevnt fordelt i flere tiår. USA hadde båret brorparten av forsvarskostnadene, og bare under hans press hadde andre medlemsland økt sine utgifter. Sikkerhet, hevdet Trump, kunne ikke garanteres uten økonomisk styrke og energiuavhengighet.
I denne sammenhengen snakket Trump også om Grønland. Han kategoriserte eksplisitt saken som et strategisk sikkerhetsspørsmål og forklarte at øya, på grunn av sin geografiske beliggenhet, var av sentral betydning for forsvaret av den vestlige halvkule. Ifølge ham var det bare USA som kunne utføre denne oppgaven effektivt. Han kunngjorde sin intensjon om å gjenoppta samtalene om et mulig erverv, uten å spesifisere noen konkrete skritt.
Fra det geopolitiske rommet i Europa og Nord-Atlanteren vendte Trump seg endelig mot krigen i Ukraina. Han beskrev konflikten først og fremst som en humanitær katastrofe med ekstremt høye tapstall. Hans uttalte mål var å føre samtaler med Russland og Ukraina for å få slutt på krigen. Dermed gjentok han at Europa og NATO hadde et spesielt ansvar.
Trump talte i Davos uten å tilpasse språket eller innholdet til de grunnleggende forutsetningene. Temaer som klimaendringer, global regulering eller multilateral styring spilte ingen rolle i talen hans. I stedet presenterte han en nasjonalstatsorientert forståelse av økonomi og makt, som er avhengig av energiautonomi, industriell styrke og politisk suverenitet.
