Med lav stemme og høytidelig alvor uttrykker Den Respekterte Kamerat sorg over at USA har arrestert en sentral skikkelse i kampen. Det er ikke handlingene som fordømmes, men hvem som tok seg retten til å reagere.
Av: Johan Slåttavik.
I sin alvorstunge tale til folket søndag 4. januar, uttrykte Den Respekterte Kamerat Jonas Skybakmoen dyp sorg over at USA har arrestert en av venstrebevegelsens egne narkoterrorister. Ordene falt langsomt. Stemningen var dempet. Stillheten mellom setningene bar like mye som setningene selv.
Dette var ikke en vanlig hendelse, ble det understreket. Dette var et brudd. Et overtramp. En krenkelse av den moralske verdensorden slik den burde være. At arrestasjonen hadde skjedd effektivt, målrettet og uten samråd, ble fremhevet som særlig alvorlig.
Den Respekterte Kamerat minnet folket om at mennesket aldri kan vurderes isolert fra sine omgivelser. Vold, narkotika og terror er ikke handlinger, men symptomer. De oppstår der strukturer svikter, der historisk urett får virke uforstyrret, og der feil makter legger føringer. Skylden kan derfor ikke plasseres hos enkeltindivider, bare hos systemer – helst andres.
Det ble gjort klart at dette ikke var tiden for forenklinger. Å redusere den arresterte til en kriminell ville være å begå en moralsk feilslutning. Han var først og fremst et produkt av sin kamp. En kamp som, riktig forstått, alltid har vært rettferdig, selv når den har vært brutal.
Sorgen i salen var påtakelig. Ikke over ofrene. Ikke over de drepte, de fordrevede eller de ruinerte samfunnene. Men over tapet av et symbol. Et menneske som bar motstanden i sin person, og som derfor måtte beskyttes – i hvert fall mot feil type rettsforfølgelse.
Den Respekterte Kamerat advarte mot konsekvensene dersom denne typen arrestasjoner skulle bli normalen. Hvis stormakter begynner å gripe inn mot autoritære ledere, mot revolusjonære skikkelser, mot dem som styrer med harde midler av nødvendighet, vil verden raskt bli utrygg.
Etter Katie Millers X-melding kan det være grunn til å frykte at neste intervensjon skjer et helt annet sted, for eksempel på Grønland. Trump-entusiaster her hjemme vil selvsagt le av en slik frykt. […]
Dette er en ny verdensorden, en ny virkelighet, og vi mangler en strategi for å orientere oss og beskytte oss.
For hvem kan da føle seg sikker?
Hvem avgjør hvilke forbrytelser som teller, og hvilke som må forstås?
Hvem bestemmer når makt er legitim, og når den er problematisk?
Og hva skjer den dagen samme prinsipper brukes konsekvent?
Talen ble avsluttet med en oppfordring til verdighet, samhold og moralsk klarhet. Ikke til handling. Ikke til refleksjon. Bare til korrekt sorg.
Applausen var langsom.
Hodene var bøyd.
Minnet ble holdt i hevd.
Ingen nevnte at arrestasjonen først ble et problem idet den rammet feil side.
Denne saken ble først publisert på Akroma.
