Nida Fatima (30), barnas far Ali Raza Shah (29) og bestemor Nosheen Jafri (67) er alle dømt i mishandlingssaken i Oslo tingrett. Retten beskriver gjentatte fysiske og psykiske krenkelser fra barnas nærmeste omsorgspersoner. Moren får kun ett års ubetinget fengsel.
Oslo tingrett har funnet både Nida Fatima, Ali Raza Shah og Nosheen Jafri skyldige i mishandling og medvirkning til hverandres krenkelser.
Shah og Jafri ble dømt 27. august. Straffen til Fatima ble fastsatt i en egen dom 15. september, etter at retten hadde innhentet en rettspsykiatrisk vurdering. Hun fikk redusert straffen med tre måneder på grunn av begrenset evnenivå og virkelighetsforståelse.
Fatimas dom gjelder mishandling av en gutt og hans yngre søster. Gutten var åtte år og jenta fire år da perioden moren er dømt for, tok slutt 7. januar 2025. Tiltalen mot Shah og Jafri omfattet også et tredje barn.
Retten beskriver et hjem preget av hyppige fysiske og psykiske krenkelser. Moren slo barna, kjeftet på dem og ga dem sterkt krydder på tungen. Barna var også vitner til mishandling av hverandre.
«For barna er totaliteten i saken svært alvorlig ved at mor, far og bestemor er alle tre funnet skyldige i mishandlingen og medvirkning til hverandres krenkelser», skriver tingretten.
Gjentatte krenkelser i hjemmet
For morens del gjelder mishandlingen av gutten perioden fra november 2023 til 7. januar 2025, rundt ett år og to måneder. Mishandlingen av jenta gjelder perioden fra desember 2023 til samme sluttdato, i overkant av ett år.
Ifølge retten ble det brukt et bredt spekter av straffe- og oppdragelsesmetoder, både fysiske og psykiske. Det var mye krangling i familien, som moren deltok i.
Tingretten understreker at volden som er funnet bevist, ikke var av det mest alvorlige slaget isolert sett. Alvoret lå i de gjentatte og hyppige krenkelsene fra barnas nærmeste omsorgspersoner. Til sammen dannet handlingene et mønster som var egnet til å skape redsel.
Krenkelsene skjedde hjemme, der barna skulle ha kunnet regne med trygghet og omsorg fra moren.
«Dette var samlet sett svært alvorlig og krenkende for barna», slår retten fast.
Tiltalen beskrev slag, innlåsing og smertefulle straffestillinger
Tiltalebeslutningen, som ble utferdiget 21. januar 2026, gir en nærmere beskrivelse av handlingene påtalemyndigheten anklaget de tre familiemedlemmene for.
For gutten omfattet tiltalen blant annet slag med et kjøkkenredskap som skulle ha gitt blodige merker. Den beskrev også slag med flat og knyttet hånd på armer, bein og rygg, samt at han ble dratt i øret.
Videre ble det beskrevet at gutten ble låst inne i et kott med lyset av. Han skulle også ha blitt tvunget til å stå i en smertefull stilling kalt å stå «i høne». Ifølge tiltalen innebar dette å stå i hockeystilling, bøye pannen mot knærne og holde hendene bak på knærne i rundt tolv minutter.
Tiltalen beskrev dessuten at gutten var vitne til vold og krenkelser mot søsteren, og til vold og krangling mellom foreldrene.
For jenta omfattet anklagene slag, blant annet med et kjøkkenredskap, slik at hun begynte å gråte. Også hun skulle ha blitt dratt i øret og låst inne i et mørkt kott, i tillegg til å være vitne til mishandling av broren.
Anklagene gjaldt både egen voldsutøvelse og medvirkning, blant annet ved ikke å stanse vold og krenkelser fra de andre voksne.
Den nye dommen viser til den tidligere avgjørelsen for den fullstendige bevisvurderingen. Beskrivelsene fra tiltalen er derfor anklagepunktene i saken, ikke en selvstendig redegjørelse for hvilke enkelthandlinger retten fant bevist mot hver av de tre.
Ali Raza Shah og Nosheen Jafri ble dømt i august
Barnas far, Ali Raza Shah, og bestemor, Nosheen Jafri, fikk sine dommer 27. august. Ifølge septemberdommen ble begge dømt etter tiltalen. Den nye avgjørelsen gjengir ikke hvilke straffer de fikk, og augustdommen inngår ikke i dokumentgrunnlaget for denne artikkelen.
Den opprinnelige tiltalen mot Shah og Jafri omfattet i tillegg en eldre gutt. Dette tiltalepunktet gjaldt ikke Nida Fatima.
De to ble anklaget for mishandling eller medvirkning til mishandling fra juni 2019 til mars 2022. Påtalemyndigheten beskrev blant annet slag med flat hånd på kinnet, sko som ble kastet mot kroppen, og dragning i øret. Gutten skulle også ha vært vitne til vold mot andre barn og voksne i familien.
For dette barnet, og for gutten som inngår i morens dom, omfattet tiltalen handlinger i Oslo, Pakistan og eventuelt andre steder.
Tiltaleperioden for faren og bestemoren når det gjaldt sistnevnte gutt, ble under hovedforhandlingen rettet til å starte i august 2022. I den opprinnelige tiltalen var starten satt til desember samme år. Perioden sluttet 7. januar 2025 og var dermed klart lengre enn perioden moren ble dømt for.
Den fullstendige vurderingen av bevisene mot Shah og Jafri fremgår av den tidligere avgjørelsen. Omtalen av de enkelte handlingene her bygger derfor på tiltalen og opplysningene som er gjengitt i septemberdommen.
Barna er flyttet fra foreldrene og fra hverandre
De to barna som omfattes av morens dom, bor nå i hvert sitt fosterhjem. Retten trekker frem at de dermed er flyttet både fra foreldrene og fra hverandre.
Begge har betydelige utfordringer med atferd og sosial fungering, ifølge dommen. På domstidspunktet hadde ingen av dem fått noen diagnose. De skal følges opp med videre utredning i barne- og ungdomspsykiatrien, BUP, når de er bedre etablert i fosterhjemmene.
Retten mener skadepotensialet ved slik mishandling i hjemmet er betydelig, og at dette også har gitt seg utslag i utfordringene barna har.
Samtidig er de langsiktige konsekvensene fortsatt uklare. De psykiske ettervirkningene kan bli omfattende, heter det i dommen.
Straffen ble først vurdert til ett år og tre måneder
Tingretten vurderte mishandlingen av gutten som det mest alvorlige forholdet. Krenkelsene mot ham var mer omfattende, og perioden noe lengre, enn for søsteren.
Retten tok utgangspunkt i rundt ett års fengsel for mishandlingen av gutten. Etter å ha tatt med mishandlingen av jenta og gjort en samlet vurdering, kom retten til at ett år og tre måneder var et passende utgangspunkt for begge forholdene.
I begrunnelsen understreker retten at straffen for mishandling i nære relasjoner må bygge på mer enn hvor alvorlig hver enkelt voldshandling er. Varigheten, hyppigheten, skadepotensialet og belastningen ved å leve under vedvarende utrygghet er sentrale momenter.
Det avgjørende kan være mønsteret handlingene danner, og frykten dette skaper hos dem som rammes. Retten viser også til at psykisk mishandling kan gi alvorlige ettervirkninger.
Nida Fatima er ikke tidligere straffet, ifølge dommen.
Rettspsykiatrisk undersøkelse førte til lavere straff
Straffutmålingen for moren ble utsatt under hovedforhandlingen i juni. Retten ønsket en rettspsykiatrisk undersøkelse for å avklare om hun hadde en lettere psykisk utviklingshemming, og hvilken betydning dette skulle få for straffen.
De sakkyndige Torgeir Husby og Nina Haakestad Lervold-Skogstad avga erklæring 19. august. Lervold-Skogstad forklarte seg også da retten behandlet straffespørsmålet 7. september. Den rettsmedisinske kommisjon hadde ingen merknader til erklæringen.
Ved undersøkelsen ble det brukt en norsk versjon av evnetesten WAIS-IV, med hjelp fra en statsautorisert norsk-urdu-tolk. Den sakkyndige hadde ikke tilgang til en evnetest på urdu.
Fatima fikk en testskår på 70. De sakkyndige mente imidlertid at morsmål, kort skolegang og bakgrunn kunne påvirke resultatet. De anslo at hennes reelle evnenivå kunne ligge rundt 75, men understreket at dette var en skjønnsmessig hypotese som ikke kunne avklares nærmere med undersøkelsen som var gjort.
Ifølge dommen oppfylte testresultatet ikke kriteriet for den medisinske diagnosen lett psykisk utviklingshemming etter ICD-10. Retten la likevel, ut fra vurderingen som var gunstigst for henne, til grunn at hun falt innenfor det juridiske begrepet lettere psykisk utviklingshemming ved straffutmålingen.
Tingretten viste særlig til begrensninger i evnen til abstrakt tenkning, refleksjon og langsiktig tenkning. Dette begrenset etter rettens vurdering hennes forståelse av hvordan mishandlingen kunne ramme barna over tid.
Straffen ble derfor redusert fra ett år og tre måneder til ett år. Dette var i samsvar med aktors endelige påstand.
Pakistansk bakgrunn var ikke i seg selv formildende
Dommen opplyser at Fatima kommer fra Pakistan, ikke snakker norsk og lever isolert. Retten beskriver henne som avhengig av ektemannen, som også omtales som lettere psykisk utviklingshemmet.
Samtidig understreker tingretten at hennes opprinnelse og bakgrunn fra Pakistan ikke i seg selv kan vektlegges som formildende, selv om tradisjoner for barneoppdragelse er annerledes der.
Retten vurderte derimot hennes begrensede evnenivå i sammenheng med kort skolegang, bakgrunn og en isolert tilværelse i storfamilien uten andre korrigerende påvirkninger. Det var den begrensede virkelighetsforståelsen som følge av evnenivået som begrunnet straffereduksjonen.
Får fortsatt samvær under tilsyn
Tingretten vurderte om Fatima skulle ilegges kontaktforbud overfor barna, men kom til at det ikke var nødvendig slik situasjonen var på domstidspunktet.
Barna er flyttet fra familien, og kontakten med moren skjer gjennom samvær under tilsyn som barnevernet administrerer.
Retten mente derfor at det ikke forelå en nærliggende og reell risiko for nye straffbare handlinger eller andre krenkelser som tilsa kontaktforbud. Aktor hadde også tatt til orde for at dette ikke var nødvendig.
Vurderingen av samvær ble dermed overlatt til barnevernet innenfor ordningen som gjelder for barna.
Alle tre må betale oppreisning
Nida Fatima, Ali Raza Shah og Nosheen Jafri er også ilagt solidarisk ansvar for oppreisning til de to barna som omfattes av morens dom. Fatimas ansvar er begrenset til inntil 200.000 kroner til sammen.
For gutten er morens ansvar begrenset til 100.000 kroner. Retten begrunner begrensningen med at hun er dømt for en klart kortere periode enn de to andre. Det samlede oppreisningsbeløpet gutten er tilkjent fra faren og bestemoren, fremgår ikke av septemberdommen.
For jenta er oppreisningen 100.000 kroner, som Fatima, Shah og Jafri er ansvarlige for i fellesskap.
Ansvaret er solidarisk, formulert i dommen som «en for alle og alle for en». Morens ansvar er dermed på inntil 100.000 kroner overfor hvert barn. Beløpene kommer ikke som separate tillegg til de samme kravene mot faren og bestemoren.
Forsvareren ba om at oppreisningskravet ble redusert. Retten avviste dette og fant heller ikke at morens svake økonomi skulle redusere beløpene.
Oppreisningen forfaller to uker etter forkynnelse av dommen. Deretter påløper forsinkelsesrenter dersom betaling uteblir.
Hun ble ikke pålagt saksomkostninger. Retten viste til at hun både får fengselsstraff og et betydelig oppreisningsansvar.
Enstemmig dom, ankefrist i oktober
Saken gikk opprinnelig over åtte rettsdager fra 15. til 25. juni. Skyldspørsmålet for Fatima ble avgjort ved kjennelse 27. august, samtidig som Shah og Jafri fikk sine dommer.
Retten ble satt på nytt 7. september for å behandle straffen til Fatima, før dommen ble avsagt 15. september.
Tingrettsdommer Ingeborg Gjølstad ledet retten, sammen med meddommerne Petter Pettersen og Hilde Gulbrandsen. Dommen er enstemmig.
Politiadvokat Ingrid Breistein førte saken for påtalemyndigheten. Fatima ble forsvart av advokat Waqar Aslam Malik, som ba om mildest mulig behandling. Barnas bistandsadvokat krevde oppreisning etter rettens skjønn.
Fatima får fradrag i fengselsstraffen for tre dager i varetekt. Hun er innkalt til forkynnelse av dommen i Oslo tingrett 21. september klokken 10. Ankefristen er oppgitt til 5. oktober 2026. Det er ikke opplyst i dokumentgrunnlaget om hun vil anke.
