Siv Storø visste hvem som drev «Russisk Røykteppe», men nektet å si hvem. I et intervju med Johan R. Honkainen Gyllenspetz forteller Rabulisten-redaktør Tore Rasmussen om gravjournalistikken, dørkonfrontasjonen og politiets henleggelse.
Den anonyme Facebook- og X-kontoen «Russisk Røykteppe» har i lengre tid fremstilt seg som en stemme mot russisk propaganda og «putinister». Etter hvert utviklet virksomheten seg til gjentatt personhets, utvidet bruk av merkelappen «putinist» mot innvandringsrealister også slike som støtter Ukraina og publisering av navn og usladdede bilder av barn til meningsmotstandere.
Etter ukers undersøkelser konkluderte Rabulisten med at Siv Storø fra Hommersåk utenfor Stavanger er en sentral person bak kontoene. Hun avviser det.
I intervjuet med Honkainen Gyllenspetz, kjent som Arge Utlandssvensken, gjennomgår Rasmussen bevisrekken, konfrontasjonen utenfor Storøs dør og hvorfor han mener saken har offentlig interesse.
Fra Ukraina-dekning til personhets
Kontoen startet med rapportering fra krigen i Ukraina og utpekning av personer den mente var putinister. Etter hvert ble definisjonen stadig videre. Innvandringskritikere og innvandringsrealister ble trukket inn. Personer som støttet Ukraina, men samtidig tok til orde for remigrasjon eller innstramming av innvandringspolitikken, ble også merket.
– Det var åpenbart at de som sto bak ikke bare hadde interesse for Ukrainas sak, men at de ønsket å bruke ordet putinist som skjellsord for å delegitimere personer som driver legitim innvandringskritikk, sier Rasmussen i intervjuet.
Vendepunktet kom da kontoen la ut navn og bilder av barn i barnehagealder til en familie den hadde hetset over tid.
– Da har du åpenbart gått over streken. Hun publiserte navn og full informasjon om barna til en familie hun har hetset over flere måneder. Det er ren sjikane, sier Rasmussen.
Samtidig rettet kontoen seg mot Rasmussen selv. Han ble omtalt som putinist og anklaget for å motta penger fra Putin. Påstandene er udokumenterte. Rasmussen viser til at han og en venn samlet inn rundt 40 000 kroner til en varebil som ble kjørt til Vest-Ukraina og brukt til intern nødhjelp i flere år. Han var også i Ukraina i mars 2022 og hjalp til med å kjøre flyktninger til tog og grense.
– Det er ren løgn, sier han om anklagene.
Amatørfeil, identiske Svalbard-bilder og unik kjennskap til «Russisk Røykteppe»
Rabulisten satte et lite team på saken. Flere amatørfeil og sammenfallende detaljer pekte mot Storø.
Det sterkeste enkeltbeviset, ifølge Rasmussen, er et uhell: Kontoen publiserte et skjermbilde der Siv Storøs Instagram-brukernavn var synlig. Innlegget ble senere fjernet, men var allerede dokumentert.
I tillegg finnes flere identiske bilder fra Svalbard. Storø har bodd der i årevis og lagt ut bilder på egne sosiale medier og Flickr. De samme bildene dukker opp hos «Russisk Røykteppe». Rabulisten har vist minst tre slike overlapp i tidligere dekning, og oppgir at det finnes flere.
Da Rasmussen banket på døren, sa Storø først at hun visste hvem som drev kontoen, men ville ikke oppgi navn. Senere sa hun at det etter hennes kjennskap var flere personer bak.
– Hvordan skulle hun vite om kontoens organisering og indre liv hvis hun ikke var en del av det? spør Rasmussen.
Sannsynligheten for at man banker på en tilfeldig dør og treffer en person som både har bodd på Svalbard, kjenner kontoens indre organisering og vet hvem Rabulisten-redaktøren er, beskriver han som «helt ikke-eksisterende».
Han understreker at Storø etter all sannsynlighet ikke er alene. Mye tyder på et lite nettverk, der hun er en av de sentrale aktørene.
ModusA-intervjuet og Ukrainian Freedom Convoy
I mars 2026 publiserte nettstedet ModusA et langt, rosende portrettintervju med den anonyme personen bak kontoen. Fagsjef Nicolay B. Johansen hevdet at intervjuet ble gjennomført via Messenger og at han ikke visste hvem han intervjuet.
Rasmussen kaller det useriøst og i strid med elementære journalistiske prinsipper. En redaksjon kan anonymisere en kilde utad, men må selv vite hvem den har snakket med, særlig når kilden henger ut navngitte personer og deres barn.
– Vi hadde aldri gjort det i Rabulisten, sier han.
Flere detaljer i ModusA-intervjuet, voksen kvinne, tilknytning til Svalbard, bakgrunn fra skole og historie, samsvarer med opplysninger Storø selv har delt offentlig.
Både Storø og Johansen er knyttet til Ukrainian Freedom Convoy Norway, en frivillig organisasjon som leverer biler til Ukraina. Rabulisten har bilder av Storø på arrangementer i regi av organisasjonen. Kontoen «Russisk Røykteppe» har anbefalt den samme organisasjonen. Johansen innrømmet overfor Rasmussen at han selv er aktiv der.
– De har såpass få medlemmer at det ikke er mulig at det er tilfeldig, sier Rasmussen.
Han mener deler av ytre venstre har omfavnet eller infiltrert deler av det pro-ukrainske miljøet, og at merkelappen «putinist» brukes som politisk våpen mot innvandringskritikere uavhengig av hva de faktisk mener om krigen.
Dørkonfrontasjonen og politianmeldelsen
I juli 2026 oppsøkte Rasmussen Storø ved boligen på Hommersåk. Hun åpnet, presenterte seg, gikk inn etter telefonen og kom ut igjen. Samtalen ble filmet.
Hun nektet for å være «Russisk Røykteppe», men bekreftet at hun visste hvem som drev den, at hun hadde bodd på Svalbard, og at det etter hennes kunnskap var flere bak kontoen. Hun varslet politiet og ringte en person hun kalte Espen.
Rasmussen beskriver møtet som vellykket journalistisk. Hun ga fra seg opplysninger som styrket, ikke svekket, bevisrekken.
Storø anmeldte Rasmussen. Saken ble henlagt. Politiet fant ikke rimelig grunn til å starte etterforskning. Rasmussen oppfatter det som at politiet vurderte den oppsøkende journalistikken som lovlig.
Han viser til at etablerte norske og svenske medier i årevis har oppsøkt personer på døren etter anonyme eller navngitte innlegg om innvandring. Forskjellen denne gangen, sier han, er at det var en hetsekonto på venstresiden som ble konfrontert.
– Dette var første gang jeg vet om i Norge at noen fra høyresiden avdekket hvem som sto bak en venstreekstrem hetsekonto og konfronterte dem med det de har skrevet, sier han.
Han ville gjort det samme igjen.
Hva saken viser
Rasmussen mener virksomheten bak «Russisk Røykteppe», vedvarende personforfølgelse, sjikane og utlevering av private og sensitive opplysninger, inkludert om barn, bryter norsk lov (hensynsløs atferd og mulig brudd på privatlivets fred). Formålet er å intimidere motstandere ut av debatten.
Når politiet ikke har tatt tak i selve hetsen, valgte Rabulisten å grave i hvem som sto bak.
Etter publiseringen har redaksjonen mottatt nye tips. Rasmussen bekrefter at det kommer minst én, trolig flere, oppfølgingssaker om miljøet rundt kontoen. Han vil ikke avsløre hva de ser etter.
Han oppfordrer andre frilansjournalister og alternative medier til å bruke de journalistiske metodene de mener er legitime i den enkelte sak, inkludert oppsøkende journalistikk når det er nødvendig.
Siv Storø har ikke lagt frem dokumentasjon som svekker Rabulistens konklusjon. Ingen andre har stått frem og tatt ansvar for kontoene.
Rabulisten står fast ved at Siv Storø er en av de sentrale personene bak «Russisk Røykteppe» på Facebook og X.
