I en kommentarvideo hevder Connor Tomlinson at jødiske miljøer i Storbritannia og Europa står midt i et åpent ideologisk sammenstøt, der spørsmålet handler om hvilke allianser, hvilket samfunn og hvilken sivilisasjonell kurs som kan sikre jødisk framtid i et Europa preget av masseinnvandring og politisk unnfallenhet.
Tomlinson sier at de rapporterte tallene for hvor mange jøder som bor i Storbritannia ikke stemmer, og hevder at han har snakket med personer i miljøet som mener antallet kan være på vei under 100.000. Han sier også at mange angivelig har planlagt å flytte over tid, og at utviklingen skal ha blitt forsterket etter voldshendelser han nevner, blant annet en skyteepisode i Bondi Beach i Australia og et angrep mot en synagoge i Manchester på Yom Kippur.
Han trekker også inn økonomi, og peker på høye skatter under Labour, men hevder at hoveddrivkraften er det han omtaler som endringer i landets demografi. Han viser til en framskrivning der hvite briter blir en minoritet innen 2063, samtidig som den muslimske andelen av befolkningen blir rundt en fjerdedel.
Trekker fram Garson, sier Storbritannia ikke lenger er trygt
Et sentralt punkt i videoen er Tomlinsons omtale av jødiske Robert Garson, Donald Trumps personlige Tomlinson viser til medieomtale om at Garson skal ha snakket med State Department om å gi «sanctuary», altså et slags vern eller en trygg havn, til jøder som flykter fra antisemittisme i Storbritannia.
Garson skal ha diskutert med folk i Trump administrasjonen om presidenten bør tilby britiske jøder asyl i USA. I videoen framstilles dette også som attraktivt for USA fordi britiske jøder beskrives som engelskspråklige og høyt utdannede.
Tomlinson legger skylden på statsminister Keir Starmer, og sier Garson mener regjeringen har tillatt at antisemittisme blir normalisert, samtidig som Starmer etter Tomlinsons framstilling forsøker å balansere henvendelser til både jødiske og muslimske miljøer.
Internt jødisk oppgjør, hvem skal jøder alliere seg med?
Tomlinson bruker deretter mye tid på en ideologisk konflikt innad i jødiske miljøer. Han påpeker at det finnes en voksende gruppe «høyreorienterte» jøder, inkludert britiske utvandrere og personer i USA og Israel, som kritiserer det han kaller «liberale» eller «venstreorienterte» jødiske stemmer.
I Tomlinsons fortelling handler konflikten om hvilken sivilisasjonell linje som er realistisk, og hvem som er mest pålitelig som alliert. Han hevder at jøder historisk sett har fungert bedre sammen med hvite kristne europeere og «heritage Americans» enn i multikulturelle «smeltedigler», og at enkelte jødiske ledere undervurderer faren ved å leve i samfunn med store religiøse og kulturelle spenninger.
Tomlinson rammer det inn som en kamp mellom to strategier, enten en form for interreligiøs allianse med muslimske aktører mot «antisemittisme og islamofobi», eller en linje der jøder søker felles sak med europeiske majoritetsbefolkninger som ønsker sterkere kulturell og demografisk kontinuitet.
Davos, Goldschmidt, og ordkrig med USAs antisemitismeutsending
I videoen peker Tomlinson på et panel på World Economic Forum, der han sier rabbiner Pinchas Goldschmidt, president for Conference of European Rabbis, satt sammen med en leder fra Muslim World League i en samtale. Tomlinson reagerer særlig på formuleringen «old Europeans», som han tolker som en nedsettende merkelapp på europeiske majoritetsbefolkninger.
🇪🇺 ✡️ På World Economic Forum i Davos sier presidenten for Conference of European Rabbis at fremveksten av den «ytre høyre» i Europa er:
— Rabulisten.no (@RabulistenMedia) January 21, 2026
«Et svar på usikkerheten som de gamle europeerne, såkalte gamle europeere, føler overfor de nye immigrantene som kom fra Midtøsten.»
Rabbi… pic.twitter.com/ICoYXxN6H7
Tomlinson hevder videre at Goldschmidts linje, slik han tolker den, ble kritisert av USAs antisemitismeutsending, Rabbi Yehuda Kaploun, som Tomlinson sier tiltrådte i desember og jobber fra State Department med ambassadørstatus. Tomlinson gjengir Kaploun med en tydelig kobling, at masseinnvandring er en sentral driver for antisemittisme, og at den skaper kraftige samfunnsendringer som truer tryggheten til alle borgere.
Goldschmidt avviser ifølge Tomlinson kritikken, og sier han er feilsitert og at han ikke har lagt skylden på «old Europe», men at antisemittisme kommer fra flere hold. Tomlinson avfeier dette, og hevder klippet taler for seg selv.
Remigrasjon og oppheving av lovverk, Tomlinsons politiske konklusjon
Tomlinson bruker Garsons uttalelser som springbrett til å argumentere for en bred politisk kursendring. Han sier remigrasjon er løsningen, og at lovverk han omtaler som «anti-white equalities and diversity legislation» må oppheves. Dette er en av videoens tydeligste programsetninger, der han går fra å kommentere en påstått asyldebatt til å anbefale konkrete systemendringer.
Referanser til Israel, Murray og Houellebecq
Tomlinson trekker inn Israel og hevder Israels minister for diaspora anliggender og kampen mot antisemittisme, Amichai Chikli, har advart britiske jøder om å vurdere å forlate Storbritannia dersom kursen ikke endres. Han bruker også dette til et bredere poeng, jøder har et hjemland, mens Europas urbefolkninger ifølge ham ikke har noen «Israel» å flykte til.
For å understreke det poenget, viser han til en litterær referanse, der en karakter i Michel Houellebecqs roman Underkastelse sies å beklage at europeere ikke har noe tilsvarende nasjonalt tilfluktssted.
