To litauiske menn er varetektsfengslet etter å ha blitt siktet for grov voldtekt i Haugesund. Haugaland og Sunnhordland tingrett mener det foreligger skjellig grunn til mistanke mot begge, og viser til blant annet fornærmedes forklaring og annet bevismateriale. Retten frykter at de siktede kan koordinere forklaringene sine eller påvirke vitner dersom de løslates. Dersom de senere blir dømt for grov voldtekt, risikerer de fengsel i inntil 21 år.
To litauiske menn er varetektsfengslet i én uke etter å ha blitt siktet for grov voldtekt. Haugaland og Sunnhordland tingrett mener det foreligger skjellig grunn til mistanke mot begge, og at det er fare for at de kan samordne forklaringene sine eller påvirke vitner dersom de løslates.
De siktede er Deividas Dangelas (34) og Arvydas Naujokas (41). Begge er litauiske statsborgere og arbeider ved Ølen Betong. Ingen av mennene erkjenner straffskyld.
Fengslingsmøtene ble holdt i Haugaland og Sunnhordland tingrett 21. juli. Dommerfullmektig Guro Larssen Hagen besluttet at begge kunne holdes varetektsfengslet frem til 28. juli klokken 17.00.
De ble samtidig ilagt brev og besøksforbud i hele fengslingsperioden.
Pågrepet tidlig om morgenen
De to mennene ble pågrepet av politiet søndag 19. juli 2026 klokken 05.00. Påtalemyndigheten ba 20. juli om at begge skulle varetektsfengsles i én uke med brev og besøksforbud.
Siktelsene gjelder overtredelse av straffeloven § 293, jf. § 291 andre ledd, som gjelder grov voldtekt.
For at en person skal kunne varetektsfengsles, må vedkommende med skjellig grunn være mistenkt for en handling som kan straffes med mer enn seks måneders fengsel. Retten slo fast at dette grunnvilkåret var oppfylt for begge de siktede.
Risikerer inntil 21 års fengsel
Ved vurderingen av om en voldtekt skal regnes som grov, skal det blant annet legges særlig vekt på om handlingen er begått av flere personer i fellesskap, om den er gjennomført på en særlig smertefull eller krenkende måte, eller om fornærmede dør eller blir påført betydelig skade på kropp eller helse.
Det fremgår ikke av fengslingskjennelsene nøyaktig hvilket av disse alternativene påtalemyndigheten mener gjør den påståtte voldtekten grov. Det er imidlertid to menn som er siktet i samme sak, og retten omtaler dem som medsiktede kamerater. Om påtalemyndigheten mener den angivelige handlingen ble begått av mennene i fellesskap, må avklares gjennom den videre etterforskningen.
En strafferamme på 21 år innebærer ikke at de siktede automatisk vil få en slik straff dersom de blir dømt. Den konkrete straffen vil avhenge av hva retten eventuelt finner bevist, handlingens alvor, de siktedes roller og andre omstendigheter i saken.
Retten skriver i fengslingskjennelsene at begge mennene ved en eventuell domfellelse må regne med en «ikke ubetydelig fengselsstraff».
Retten mener Dangelas trolig er skyldig
Når det gjelder Deividas Dangelas, skriver retten at det foreligger skjellig grunn til mistanke. Retten presiserer at dette innebærer at det etter rettens vurdering er mer sannsynlig at Dangelas er skyldig etter siktelsen enn at han ikke er det.
Dangelas har ikke erkjent straffskyld. Han har både i politiavhør og under fengslingsmøtet forklart at han ikke husker den aktuelle hendelsen.
Dokumentene i saken var klausulert for Dangelas. Det betyr at han ikke hadde fått tilgang til alle opplysningene i saksdokumentene da fengslingsmøtet ble holdt.
Retten viste derfor bare til dokumentnumrene, og ikke til det nærmere innholdet i alle bevisene.
I vurderingen av mistankegrunnlaget la retten avgjørende vekt på anmeldelsen, fornærmedes forklaring, to rapporter og to illustrasjonsmapper. Dangelas’ forsvarer bestred heller ikke under fengslingsmøtet at det forelå skjellig grunn til mistanke.
Hevdet han ikke husket hendelsen
Under fengslingsmøtet forklarte Dangelas at han og den medsiktede hadde drukket alkohol, gått og lagt seg i bilen, og at de våknet da politiet kom og pågrep dem.
Dangelas hevdet at han ikke kunne påvirke mulige vitner, fordi han ikke husket noe fra hendelsen. Han samtykket til at han kunne ilegges meldeplikt dersom han ble løslatt.
Dangelas viste også til at han hadde mye ansvar på arbeidsplassen, og at det trolig ikke var noen som kunne overta arbeidsoppgavene hans.
Retten la imidlertid ikke avgjørende vekt på at han hevdet at han ikke husket noe.
Fryktet koordinering av forklaringene
Påtalemyndigheten begrunnet fengslingskravet med fare for bevisforspillelse.
For at en person skal kunne fengsles på dette grunnlaget, må det foreligge en nærliggende fare for at vedkommende vil ødelegge, påvirke eller på annen måte forspille bevis.
Det må være en reell mulighet for bevisforspillelse, og det må være mer sannsynlig enn ikke at den siktede vil benytte seg av denne muligheten.
Dangelas’ forsvarer bestred at det forelå en slik fare. Retten kom likevel til at vilkåret var oppfylt. Etterforskningen var fremdeles i en innledende fase, og Dangelas hadde kun avgitt en innledende forklaring. Han hadde heller ikke blitt konfrontert med opplysningene politiet hadde samlet inn.
Retten mente Dangelas kunne kontakte den medsiktede og samordne forklaringen sin med ham. Ifølge retten gjorde sakens alvor det overveiende sannsynlig at han ville benytte muligheten til å koordinere forklaringen med den medsiktede kameraten dersom han ble løslatt.
Retten mente også at senere forklaringer fra Dangelas kunne få stor betydning for den videre straffeforfølgningen.
Familiemedlemmer skal ha vært i nærheten
Retten la også vekt på at Dangelas kunne kontakte andre vitner som politiet ennå ikke hadde avhørt.
Ifølge anmeldelsen skal flere familiemedlemmer av de to siktede ha befunnet seg i nærheten da den angivelige voldtekten fant sted. Retten mente at påvirkning av disse vitnene kunne få stor betydning for etterforskningen og straffeforfølgningen. På denne bakgrunnen konkluderte retten med at det forelå en nærliggende fare for bevisforspillelse.
Retten vurderte også alternativer til varetektsfengsling, men mente at ingen mindre inngripende tiltak ville redusere faren i tilstrekkelig grad.
Naujokas ba om å bli løslatt
Arvydas Naujokas møtte i retten med forsvarer Anne Elisabeth Kroken, som deltok via video. Det ble også benyttet litauisk tolk under fengslingsmøtet.
Aktor hadde bedt retten ta hensyn til at dokumentene i saken var klausulert, både under rettsmøtet og ved utformingen av kjennelsen.
Dommeren orienterte Naujokas om siktelsen som var tatt ut 20. juli, og om påtalemyndighetens krav om én ukes varetektsfengsling med brev og besøksforbud. Naujokas erkjente ikke straffskyld og ba om å bli løslatt.
Dommeren opplyste ham om at han ikke hadde plikt til å forklare seg. Naujokas fastholdt politiforklaringen sin.
Forsvareren opplyste samtidig at sammendraget fra politiavhøret ikke var blitt gjennomlest, og at det hadde vært utfordringer med den ene tolken under avhøret.
Eneste forsørger i familien
Naujokas forklarte i retten at han ønsket å bli løslatt fordi han var den eneste forsørgeren i familien. Han sa også at han ikke hadde noe å skjule.
På spørsmål fra forsvareren om han ville samtykke til et besøksforbud mot fornærmede dersom han ble løslatt, svarte Naujokas at han selvfølgelig ville gjøre det, og la til at han ikke kjente kvinnen.
Han hadde også samtykket til at politiet kunne undersøke eventuell aktivitet på telefonen hans i tidsrommet siktelsen gjelder.
Naujokas opplyste videre at han var villig til å møte til nye politiavhør dersom politiet hadde behov for det.
Forklaringen hans ble lest opp i retten og vedtatt.
Skal ha observert en beruset kvinne
Ifølge rettens gjengivelse av politiavhøret forklarte Naujokas at han og Dangelas gikk til bilen omkring midnatt. Der skal de ha delt en flaske whisky. Naujokas skal deretter ha lagt seg i et garasjerom for å sove. Han forklarte at han var inn og ut av søvn, og at han observerte en beruset kvinne.
Han hevdet at han ikke snakket med kvinnen, ikke forsto hva hun sa, og ikke kunne beskrive henne fordi han selv var svært beruset. Han skal heller ikke ha kjent til at fornærmede hadde lånt en lighter av dem, slik hun ifølge rettsboken hadde forklart.
Retten mente likevel at det forelå skjellig grunn til mistanke også mot Naujokas. I vurderingen la retten blant annet avgjørende vekt på deler av anmeldelsen, fornærmedes frie forklaring, politirapporter og illustrasjonsmapper.
Fremstilt etter 48-timersfristen
Naujokas ble pågrepet søndag 19. juli klokken 05.00, men ble først fremstilt for retten tirsdag 21. juli. Han ble dermed ikke fremstilt innen fristen på 48 timer som følger av straffeprosessloven. Aktor opplyste at forsinkelsen skyldtes at det hadde vært ressurskrevende å få oversikt over saken.
Fornærmede ble avhørt søndag 19. juli, mens de to siktede ble avhørt mandag 20. juli. Avhørene ble avsluttet omkring klokken 14.00. Ifølge påtalemyndigheten var det nødvendig å gjennomføre avhørene for å klarlegge hvordan de siktede stilte seg til siktelsene, og for å få oversikt over forholdet mellom dem.
Det var først etter disse avhørene at påtalemyndigheten mente den hadde tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til om varetektsfengsling var nødvendig.
Aktor mente det derfor var «særlig påkrevd» å fremstille Naujokas senere enn 48 timer etter pågripelsen.
Forsvareren kritiserte nytt opphold i arresten
Forsvareren støttet Naujokas’ krav om løslatelse. Hun ba også om en nærmere begrunnelse for hvorfor han skulle sendes tilbake til politiarresten etter fengslingsmøtet, og ikke direkte til et ordinært fengsel.
Forsvareren spurte om planen var at Naujokas skulle oppholde seg i arresten også etter at kjennelsen var avsagt. Aktor viste til at utgangspunktet er at en siktet ikke skal tilbake til politiarresten etter fremstilling i retten. Det ble blant annet vist til retningslinjer fra Riksadvokaten fra 2014 og Riksadvokatens kvalitetsrundskriv.
Aktor forklarte samtidig at et kortvarig opphold i arresten kan aksepteres når det er nødvendig for å organisere transport til ordinær fengselsplass. Naujokas hadde fått plass ved Åna fengsel.
På grunn av praktiske forhold, blant annet andre rettsmøter, kunne han likevel bli sittende i politiarresten utover ettermiddagen. Aktor opplyste at transporten senest skulle skje klokken 15.00 samme dag.
Aktor innrømmet at løsningen ikke var ideell, særlig fordi Naujokas allerede hadde sittet mer enn 48 timer i arrest. Det ble samtidig vist til at politiet måtte opprettholde en forsvarlig beredskap og tilpasse transportene etter tilgjengelige ressurser.
Madrass på gulvet og manglende vindu
Påtalemyndigheten opplyste at det skulle settes inn kompenserende tiltak mens Naujokas ventet på transport. Tiltakene skulle blant annet bestå av hyppigere lufting, dusj, lesestoff og mulighet til å snakke med andre innsatte dersom andre befant seg i arresten. Av hensyn til faren for bevisforspillelse kunne han ikke få besøk eller snakke med den medsiktede.
Forsvareren mente dette ikke var tilstrekkelig. Hun viste til at det allerede dagen før var blitt opplyst at kompenserende tiltak skulle settes inn, men at Naujokas hadde en madrass på gulvet og ikke hadde vindu.
Forsvareren mente også at muligheten til å snakke med andre innsatte fremsto som lite reell. Hun argumenterte for at ytterligere tre timer i arresten ville være uforholdsmessig, og ba om at Naujokas i stedet fikk sitte på et kontor mens han ventet på transport.
Retten fryktet påvirkning av vitner
Retten mente også i Naujokas’ sak at det var fare for koordinering av forklaringer. Naujokas hadde kun avgitt en innledende forklaring og var ikke blitt konfrontert med alle opplysningene politiet satt på.
Retten mente han kunne kontakte Dangelas og samordne forklaringen sin med ham dersom han ble løslatt. Det ble også vist til at flere vitner ennå ikke var avhørt, blant dem familiemedlemmer som skal ha oppholdt seg i nærheten da voldtekten angivelig fant sted.
Forsvareren argumenterte for at politiet allerede burde ha avhørt vitnene. Retten mente imidlertid at etterforskningen hadde tilstrekkelig fremdrift, og la til grunn at saken fortsatt ville ha høy prioritet.
Fengslet til 28. juli
Retten kom til at varetektsfengsling i én uke ikke var et uforholdsmessig inngrep.
For Dangelas mente retten at sakens alvor og faren for bevisforspillelse veide tyngre enn ulempen ved at han ikke kunne møte på jobb.
For Naujokas mente retten at de samme hensynene veide tyngre enn at han ikke kunne arbeide og forsørge datteren sin i fengslingsperioden.
Retten viste til at datteren kunne forsørges av moren.
