Eric Schmidt advarer om at krigen i Ukraina kan stå ved et vendepunkt. Russland utvikler raskere angrepsdroner, forbedrer kommunikasjonen mellom dem og øker produksjonen. Den tidligere Google-sjefen frykter at Vesten undervurderer både Russlands omstillingsevne og hvor raskt krigføringen forandrer seg.
Forestillingen om et oppfinnsomt Ukraina som stadig ligger foran et tungrodd Russland, er i ferd med å bli utdatert. Det mener Eric Schmidt, tidligere administrerende direktør og styreleder i Google og tidligere leder for USAs nasjonale sikkerhetskommisjon for kunstig intelligens.
I et intervju med Richard Engel i podkasten «The World with Richard Engel and Yalda Hakim» beskriver han en krig der nye våpen raskt møtes med nye mottiltak. Ukrainas tidligere teknologiske fordeler kan derfor forsvinne på få måneder.
«Historisk sett var Ukraina den lille, svært smarte og svært raske nyskaperen, mens russerne var store, langsomme og ikke særlig dyktige. Det har endret seg. Det er en stor trussel», sier Schmidt.
Han understreker at han selv støtter Ukraina og har engasjert seg i å hjelpe landet med droneteknologi. Vurderingene kommer dermed fra en teknologileder med nærhet til det ukrainske forsvarsarbeidet og et uttalt ønske om at Ukraina skal lykkes.
En slagmark der bevegelse kan være livsfarlig
Schmidt mener mange fortsatt forestiller seg krigen som en kamp dominert av soldater, stridsvogner og tradisjonelle våpen. Hans beskrivelse av deler av dagens front er en annen: Et ingenmannsland under kontinuerlig overvåking fra droner, der soldater på begge sider har svært begrenset bevegelsesfrihet.
Han beskriver hvordan en soldat som forlater dekningen sin, kan bli oppdaget og angrepet i løpet av få minutter. I intervjuet bruker han rundt tre minutter som en dramatisk beskrivelse av faren. Det presenteres ikke dokumentasjon for en generell tidsgrense som gjelder langs hele fronten.
Engel, som deltar fra Kyiv etter å ha besøkt områder øst i landet, forteller om det ukrainere omtaler som en «dødssone». Han beskriver også enkle beskyttelsestiltak, blant annet gamle fiskegarn som henges opp for å fange droner.
Samtidig rammes ukrainske stillinger av russiske glidebomber. Schmidt peker på kombinasjonen av konstant droneovervåking og kraftige bombeangrep som en særlig tung belastning for soldatene.
Teknologien har også endret hvem som kjemper mot hvem. Stadig oftere handler det om droner som jakter på andre droner.
Schmidt sammenligner dette med små fly i luftkamp. Angrepsdroner forsøker å nå målene sine, mens avskjæringsdroner prøver å ødelegge dem før de kommer fram.
Jetdroner utfordrer luftvernet
En av utviklingene Schmidt er mest bekymret for, er Russlands bruk av jetdrevne angrepsdroner.
Han beskriver hvordan russiske videreutviklinger av de iranskutviklede Shahed-dronene får høyere fart. Dermed blir de vanskeligere å stanse med avskjæringsdroner som er utviklet for langsommere mål.
«Det er en illevarslende ny utvikling. Og med illevarslende mener jeg illevarslende», sier han.
Ifølge Schmidt har ukrainske miljøer tidligere oppnådd betydelig framgang med å skyte ned russiske angrepsdroner. Nå mener han at mottiltakene igjen må forbedres for å holde tritt med den russiske utviklingen.
Når han sier at det ikke finnes noe godt forsvar mot den nye trusselen, beskriver han sin vurdering av et voksende kapasitetsproblem. Intervjuet dokumenterer ikke at jetdronene er umulige å skyte ned.
Den sentrale utfordringen er at et forsvar som fungerte mot gårsdagens våpen, ikke nødvendigvis er tilstrekkelig mot neste versjon.
Vil ikke bekrefte påstand om 90 prosent
Innledningsvis spør Engel om en omtale i Kyiv Post, der droner fra selskapet Swift Beat knyttes til rundt 90 prosent av nedskutte Shahed-droner.
Schmidt vil ikke bekrefte opplysningen eller gå inn på konkrete resultater fra krigen. Han ber om å holde samtalen på et overordnet nivå.
Tallet blir dermed stående som en påstand Engel viser til fra en annen publikasjon. Intervjuet gir heller ikke tilstrekkelig informasjon om hvilken periode, hvilke områder eller hvilke former for avskjæring beregningen omfatter.
Det kan derfor ikke brukes som dokumentasjon for at Schmidts droner stanser 90 prosent av alle russiske Shahed-angrep mot Ukraina.
Russland kobler sammen dronene
Schmidt trekker også fram det han beskriver som russiske nettverk der droner kan videreformidle kommunikasjon til hverandre.
Slike nettverk kan etter hans framstilling gjøre det mulig å opprettholde kontakt og styre angrep over større avstander. Han mener kombinasjonen av bedre kommunikasjon, høyere fart og større produksjon utgjør en langt alvorligere utfordring enn én enkelt forbedring alene.
Det avgjørende blir derfor hvor raskt et nytt system kan tas fra utvikling til omfattende bruk.
«Den som raskest klarer å utvikle nye løsninger og ta dem i bruk i stor skala, vil vinne denne krigen», sier Schmidt.
Dette er hans vurdering av teknologiens betydning for krigens utfall. Han beskriver et kappløp der erfaringer fra fronten raskt må omsettes til endringer i utstyr, programvare og produksjon.
Ifølge Schmidt kan en ny fordel bli redusert i løpet av tre til fire måneder fordi motparten finner et svar. Kunstig intelligens kan gjøre denne utviklingen enda raskere.
Fem utviklinger gjør ham særlig bekymret
Schmidt peker på fem forhold som samlet kan øke presset på Ukraina:
- Flere ballistiske missiler. Han mener Russland øker tilgangen på missiler med stor ødeleggelseskraft, samtidig som Ukraina trenger flere våpen for å stanse dem.
- Raskere angrepsdroner. Jetdrift utfordrer avskjæringssystemer som er utviklet for langsommere droner.
- Mer bruk av glidebomber. Schmidt beskriver disse som en vedvarende trussel mot ukrainske stillinger og framhever mangelen på effektive mottiltak.
- Mulig ny russisk mobilisering. Han viser til forventninger han har møtt i Ukraina om at Russland kan mobilisere ytterligere 500 000 til 600 000 personer etter valgene i september. Dette er en mulig utvikling han omtaler, ikke et bekreftet russisk vedtak.
- Et russisk alternativ til Starlink. Han peker på satellittprosjektet Rassvet og muligheten for at det kan få betydning fra 2027. Etter hans vurdering vil bedre satellittkommunikasjon kunne gjøre russiske våpensystemer vanskeligere å forstyrre. Den framtidige militære virkningen er en vurdering, ikke et fastslått resultat.
Schmidt mener Ukraina trenger både penger og teknologisk hjelp raskt for å møte dette samlede presset.
«Hvis den hjelpen kommer, tror jeg Ukraina kan holde stand», sier han.
Maskiner som finner mål, og maskiner som lærer
En stor del av intervjuet handler om kunstig intelligens og hvor langt utviklingen mot selvstyrte våpen har kommet.
Engel viser til en New York Times-reportasje om et russisk droneangrep mot en bensinstasjon. Ifølge framstillingen han gjengir, skal dronen ha hatt en Nvidia-brikke og brukt kunstig intelligens i den siste delen av angrepet.
Sky News presiserer i episodebeskrivelsen at denne reportasjen bygger på opplysninger fra ukrainske tjenestepersoner. Påstanden om at systemet selv valgte målet, blir ikke uavhengig bekreftet i intervjuet.
Schmidt skiller mellom automatisk målgjenkjenning og mer avanserte systemer som lærer hvordan de best skal løse militære oppgaver.
Det første kan innebære at en drone gjenkjenner og følger et mål gjennom kameraet. Det andre handler om systemer som bruker erfaringer til å forbedre beslutninger og samordne handlinger.
Han omtaler bildegjenkjenning som automatisering snarere enn egentlig KI. Her bruker han en snevrere definisjon enn det som er vanlig i fagfeltet. Maskinsyn og bildegjenkjenning regnes også som deler av kunstig intelligens og kan bygge på maskinlæring. IBM beskriver maskinsyn som et underfelt av KI.
Det vesentlige skillet i Schmidts resonnement er derfor graden av læring, selvstendighet og koordinering. At et system automatisk følger et mål, betyr ikke i seg selv at det kan planlegge og lede en større militær operasjon.
Ser for seg svermer med tusen droner
Schmidt tror neste store sprang vil komme når datamaskiner kan samordne store dronesvermer og tilpasse hvordan de opererer.
«Mennesker kan ikke styre en sverm på tusen droner, men en datamaskin kan», sier han.
Han ser for seg at systemer kan lære av hva som lykkes og mislykkes, og bruke dette til å forbedre samspillet mellom dronene. Han viser blant annet til forsterkningslæring, der et system utvikler handlemåter gjennom tilbakemeldinger på resultatene.
På spørsmål om slike systemer allerede lærer, samordner seg og forbedrer seg på slagmarken, svarer Schmidt at han ennå ikke har sett dette, men forventer at det kommer snart.
Det er dermed en framtidsvurdering. Intervjuet dokumenterer ikke at fullt selvstyrte og lærende dronesvermer med slike egenskaper allerede avgjør krigen.
Han mener likevel at Russland har et grunnlag for videre utvikling gjennom tilgang til video, kommunikasjonsnettverk og informasjon om hvordan våpnene fungerer.
Schmidt omtaler også rapporter om russisk bruk av kinesiske språkmodeller. Han understreker selv at han ikke kan bekrefte disse opplysningene.
Hvem skal godkjenne angrepene?
Utviklingen reiser et grunnleggende spørsmål: Skal et menneske godkjenne hvert angrep, eller skal mennesker overvåke systemer som utfører handlinger innenfor på forhånd fastsatte rammer?
Schmidt tror vestlige land vil bevege seg mot mer av det siste. Mennesker skal føre tilsyn, kontrollere og gripe inn, men ikke nødvendigvis godkjenne hvert enkelt skudd.
Samtidig sier han i intervjuet at automatisk angrep på mennesker uten menneskelig inngripen bryter med krigens regler. Den generelle formuleringen trenger en presisering: Krigens folkerett gjelder også autonome våpen, men spørsmålet om menneskelig kontroll kan ikke reduseres til ett universelt krav om et manuelt knappetrykk før hvert angrep.
Det amerikanske direktivet om autonomi i våpensystemer fra 2023 stiller krav om passende menneskelig skjønn ved bruk av makt. Det omfatter også systemer som etter aktivering kan velge og angripe mål uten ytterligere inngripen fra en operatør, under nærmere krav til blant annet godkjenning, testing og bruk.
Internasjonalt pågår det arbeid for tydeligere grenser. I en felles appell 25. august 2026 ba FNs generalsekretær António Guterres og Røde Kors-president Mirjana Spoljaric om nye, bindende regler for autonome våpen.
De advarte om at teknologien utvikler seg raskere enn reguleringen, og at redusert menneskelig kontroll kan forsterke lidelsene for sivile. Under FNs pressebriefing samme dag presiserte Røde Kors at organisasjonen ønsker forbud mot enkelte av de farligste systemene og begrensninger på andre.
Kritiserer Vesten for å lære for sakte
Schmidts advarsel retter seg også mot USA og andre NATO-land. Han mener for lite av kunnskapen fra Ukraina blir overført til vestlige forsvar.
Han spør hvordan Vesten kan unnlate å ta til seg erfaringene fra en krig der Russland utvikler våpen og metoder som senere kan bli relevante i en konflikt med NATO.
Det finnes allerede ordninger for slik kunnskapsoverføring. NATO og Ukrainas felles senter JATEC arbeider med å identifisere og anvende erfaringer fra krigen i blant annet utdanning, doktrine og operasjoner.
NATO opplyste dessuten 7. juli 2026 at allierte land hadde varslet investeringer på over 40 milliarder dollar i tiltak mot droner over fem år. De har også som mål å utdanne fem ganger så mange droneoperatører innen utgangen av 2027.
Schmidts kritikk handler dermed om hvorvidt innsatsen og tempoet er tilstrekkelig. Eksisterende samarbeid og framtidige investeringer sier ikke alene hvor raskt styrkene klarer å tilpasse seg endringene på slagmarken.
Håper på avskrekking, frykter ytterligere opptrapping
Schmidt åpner for at svært avanserte våpensystemer på begge sider kan skape en ny form for avskrekking. Hvis ingen vet hva motpartens algoritmer er i stand til, kan risikoen ved å angripe bli for stor.
Engel sammenligner tanken med avskrekking gjennom gjensidig sikret ødeleggelse. Schmidt understreker at dette er et håp. Han erkjenner også faren for at én side overvurderer sin egen teknologi og tar en risiko som får katastrofale følger.
Samtidig frykter han en utvikling mot det han kaller «total krig», med stadig mer omfattende angrep i begge land og ytterligere ødeleggelser av samfunn og infrastruktur.
Han mener ettertiden kan komme til å spørre hvorfor krigen ikke ble stanset tidligere gjennom diplomati, press eller andre virkemidler.
Optimist om KI, men bekymret for barn
Til tross for den alvorlige advarselen om krigføring er Schmidt fortsatt optimistisk når det gjelder kunstig intelligens i samfunnet.
Han mener teknologien kan gi store framskritt innen blant annet helse, forskning og mer effektiv ressursbruk. Samtidig peker han på risikoen for kraftigere dataangrep og skadevirkninger for barn.
Barn trenger etter hans syn et særskilt vern, fordi de ikke har de samme forutsetningene som voksne for å håndtere teknologiens ulemper.
Når han vender tilbake til Ukraina, er budskapet mer presserende. Russland må vurderes ut fra det landet er i stand til å gjøre nå, og hvordan kapasiteten endrer seg.
«Alle må erkjenne at kriger er dynamiske, og at det du trodde forrige måned, har endret seg», sier Schmidt.
