To utenlandske statsborgere er pågrepet etter en omfattende innbruddsbølge i Fana, men mens politiet ba publikum om hjelp, valgte flere medier å sensurere etterlysningsbildene, noe som kan ha forsinket pågripelsen og svekket publikums trygghet.
To utenlandske statsborgere er pågrepet etter en omfattende innbruddsbølge i Bergen, Ålesund og Trondheim. Samtidig reiser saken alvorlige spørsmål om medienes rolle, etter at flere aviser valgte å sensurere politiets etterlysningsbilder mens jakten på gjerningsmennene pågikk.
Som Rabulisten har omtalt tidligere dreier det seg om minst 20 innbrudd begått mellom oktober og desember, 14 av dem i Bergen. De øvrige har funnet sted i Ålesund og Trondheim. Verdier for flere millioner kroner skal være stjålet. Metoden har vært den samme i sak etter sak, utendørsbelysning er kuttet, vinduer er skåret ut for å omgå alarmsystemer.
De to mennene ble etterlyst tidligere denne uken, etter at de ble avbildet på et kjøpesenter i Ålesund og gjenkjent fra overvåkningsvideo i Bergen. Etter publisering av etterlysningen mottok politiet tips som førte til at mennene torsdag ettermiddag ble pågrepet i Stavanger, med bistand fra Sør-Vest politidistrikt.
Politiadvokat Øivind Rune Bjørkås bekrefter ovenfor BT at de siktede ikke tidligere er kjent i norske straffesaker. Politiet tar sikte på varetektsfengsling.
Profesjonell fremgangsmåte
Politiet mistenker at mennene nylig har bodd på en adresse på Fantoft i Bergen, gjennom korttidsutleie via Airbnb. Krimteknikere har undersøkt en kjellerleilighet på adressen, der de mistenkte skal ha bodd i rundt én uke. En beboer i huset forteller at hun reagerte på oppførselen, men ikke koblet det til innbruddene før etter pågripelsen.
Innbruddene har skapt betydelig utrygghet i spesielt i Fana. Flere eldre beboere har fortalt om frykt, tap av uerstattelige eiendeler og følelsen av å ikke være trygg i eget hjem.
Bildebruk i pressen
Det mest påfallende i saken er likevel medienes håndtering av politiets etterlysning. Mens politiet aktivt ba om hjelp fra publikum og offentliggjorde bilder av de mistenkte, valgte flere aviser å sensurere bildene.
Bergensavisen, Fanaposten og Sunnmørsposten publiserte etterlysningen med sladdede bilder, til tross for at politiet selv hadde gått ut med dem i håp om tips. Denne praksisen står i skarp kontrast til både politiets behov og publikums interesse i å få korrekt og fullstendig informasjon.
Resultatet er et informasjonsparadoks, Politiet ber om hjelp, men mediene reduserer publikums mulighet til å kjenne igjen gjerningsmennene. Først etter at bilder faktisk ble delt bredere av Åsted Norge, kom tipsene som førte til pågripelse.
Et mønster
Saken passer inn i et bredere mønster der norske medier viser økende berøringsangst i kriminalsaker, særlig når gjerningspersoner ikke passer inn i ønskede narrativer. Konsekvensen rammer ikke mediene selv, men vanlige innbyggere som lever med utrygghet, og ofre som allerede har betalt en høy pris.
