Trump-administrasjonen strammer inn kravene til utenlandske lastebilsjåfører og vil få flere amerikanere bak rattet. Men høye dieselpriser og konkurser truer arbeidsplassene. Kevin DeAnna mener presidentens egen utenrikspolitikk undergraver innsatsen for å ta lastebilbransjen tilbake for amerikanske arbeidere.
Av Kevin DeAnna, American Renaissance, 2. oktober 2026. Oversatt av Rabulisten.
I politikken har man lov til å være eksentrisk i bare én sak. (Jeg er eksentrisk i minst to.) Det samme kan være tilfelle når det gjelder store politiske kamper. Man kan bare utfordre et etablert system på én front om gangen.
Dette er noe Trump-administrasjonen bør huske når det gjelder lastebiltransport. Et av administrasjonens mest karakteristiske (og gagnlige) tiltak er å håndheve lenge forsømte regler for å hindre utlendinger som ikke kan snakke engelsk, i å arbeide som lastebilsjåfører. Denne innsatsen blir imidlertid undergravd av administrasjonens utenrikspolitikk, som har økt dieselprisen. Samtidig som utenlandske sjåfører mister jobbene sine, blir det færre jobber for alle fordi lastebilselskaper legger ned.
Newsweek opplyste at minst åtte store lastebilselskaper la ned forrige måned, deriblant Xoco Transport og Globemaster. Selv om andre faktorer også spiller inn i konkursene, særlig selskapenes gjeldsstruktur, rapporterer magasinet at «den bredere godstransportsektoren også har opplevd en bølge av oppsigelser under den kraftige økningen i drivstoffprisene».
Krigene i både Iran og Ukraina har bidratt til prisøkningen. Midtøsten var den største produsenten av diesel inntil nylig, og Russland var den tredje største på verdensbasis. Angrep fra houthiene mot Saudi-Arabia har imidlertid begrenset deler av eksporten, og Ukrainas nylige angrep mot Russland har redusert Moskvas eksport til bare 20 prosent av nivået i mai. USA, verdens nest største dieselprodusent, er på enkelte måter ideelt rustet til å møte denne utfordringen, og amerikanske raffinerier opererer med full kapasitet og eksporterer enorme mengder diesel til Europa.
På grunn av den innenlandske økonomiske og politiske situasjonen vurderer Trump-administrasjonen imidlertid et eksportforbud for diesel. Dette kan potensielt ødelegge europeiske og latinamerikanske økonomier og til og med øke bensinprisene, slik at enhver politisk gevinst går tapt. Et mulig lindrende tiltak ville være at europeiske land tar av sine egne dieselreserver. President Trump bruker trusselen om et eksportforbud til å tvinge Tyskland og Frankrike til å gjøre nettopp dette, men det ville bare være en midlertidig løsning. Europeerne er også tilbakeholdne med å tære på reservene, i tilfelle de trenger dem gjennom vinteren. Kina har også avvist president Trumps anmodning om å sende mer drivstoff og har i stedet stanset eksporten.
I en nylig artikkel la Wall Street Journal, en publikasjon som tradisjonelt har drevet lobbyvirksomhet for mer innvandring, mye av skylden for de økte kostnadene på Trump-administrasjonens innvandringstiltak. «Titusenvis av innvandrere, ofte de som er mest villige til å ta de mindre populære langtransportrutene, har mistet godkjenningene sine», skrev Journal. Selv om Journal ikke virker fornøyd med disse tiltakene, vil mange amerikanere være det.
Avisen skrev:
Det amerikanske transportdepartementet sier at det siden begynnelsen av 2025 har fjernet mer enn 28 000 lastebilsjåfører fra veiene fordi de ikke besto prøver i engelskferdigheter. Det har også presset delstatene til å inndra over 30 000 førerkort for yrkessjåfører som ulovlig ble utstedt til utenlandske sjåfører, og fjernet over 8 000 ukvalifiserte opplæringsskoler fra det føderale registeret for veitransportører. Det finnes rundt 3,5 millioner lastebilsjåfører i landet.
Artikkelen opplyste at J.B. Hunt Transport Services «gjør en stor innsats for å ansette nye sjåfører», men at denne innsatsen vil bli kostbar. Likevel er dette nettopp det amerikanske sjåfører ønsker å høre.
Dessverre er det ikke det enkelte i mediene ønsker å høre. Få journalister på korstog tar til orde for færre begrensninger for næringslivet. Likevel skrev NBC i en hovedsakelig negativ sak at «DHS har trappet opp aksjonene mot lastebilsjåfører de siste månedene og pågrepet og internert utenlandsfødte sjåfører under razziaer på rasteplasser og veiestasjoner». Deres egen rapportering avslører imidlertid problemets omfang, med anslag fra det amerikanske arbeidsmarkedsstatistikkbyrået om at nesten 20 prosent av sjåførene er utenlandsfødte. Dette hindrer ikke artikkelen i å sitere både en «asylsøker» som arbeidet som lastebilsjåfør, og advokaten hans, som forsøker å hindre DHS i å håndheve disse nye reglene. NBC antyder at det å fjerne utenlandske sjåfører fra veiene til og med kan gjøre veiene mindre trygge, fordi disse innvandrerne hadde så mye erfaring.
Den føderale ankedomstolen for District of Columbia hørte nylig argumenter om hvorvidt Trump-administrasjonen kan utestenge 200 000 utenlandske sjåfører, mens motstanderne hevdet at regelen ikke har noe sikkerhetsmessig grunnlag. Hvorfor det angivelig er opp til en domstol å avgjøre hva som utgjør trygg praksis for lastebilsjåfører, blir ikke forklart. Noen kommentarer i en artikkel fra Bloomberg Law kan gi et innblikk i den egentlige motivasjonen.
«Det er et nasjonalistisk prosjekt de gjennomfører for å fjerne utenlandske statsborgere fra arbeidsstyrken i lastebilbransjen», sa Munmeeth Soni, juridisk direktør i Sikh Coalition, hvis organisasjon støtter søksmålet. Han klaget videre over at «vi ofte er blitt gjort til syndebukker og mål på grunn av våre synlige religiøse kjennetegn». Herr Soni har tydeligvis, og dessverre, assimilert seg til den dominerende antihvite kulturen. Todd Spencer, president i Owner-Operator Independent Drivers Association, støtter imidlertid endringene. «Altfor lenge har smutthull i dette programmet sluppet ukvalifiserte sjåfører ut på motorveiene våre og satt profesjonelle lastebilsjåfører og andre bilister i fare», sa han.
I den indiske publikasjonen ThePrint sier Satnam Singh Chahal at Trump-administrasjonens innstramminger «kan få betydelige konsekvenser for tusenvis av lastebilsjåfører fra Punjab og med indisk bakgrunn». Han påpeker noe mange observatører har oversett, nemlig at administrasjonen forsøker å avhjelpe mangelen på arbeidskraft ved å gi flere jobber til amerikanere. «Samtidig som regjeringen fjerner sjåfører den anser som ukvalifiserte, har administrasjonen lansert en kampanje for å rekruttere flere amerikanere, inkludert veteraner, til lastebilbransjen», sier han. «Den 30. juli 2026 promoterte president Trump og transportminister Sean Duffy kampanjen Freedom Haulers, som har som mål å få flere amerikanske veteraner bak rattet i store vogntog.» Han spør om administrasjonen forsøker å forbedre trafikksikkerheten eller endre arbeidsstyrkens sammensetning.
Det er tydelig at enkelte journalister frykter at det er det siste. New York Times fremhevet nylig en sak der en hvit mann knivstakk en sikhisk lastebilsjåfør på en rasteplass i Wyoming. Det er ennå ikke fastslått noe motiv, noe som gjør dette til en lokal kriminalsak. Times knyttet den imidlertid til Trump-administrasjonens politikk.
Angrepet fant sted under en kraftig økning i fiendtlig retorikk rettet mot indere som tilhører sikhismen. Medlemmer av den monoteistiske religionen, som tradisjonelt bærer turban og lar skjegget gro, har blitt ansiktet på Trump-administrasjonens forsøk på å hindre bestemte innvandrere i å kjøre nyttekjøretøy.
CNN skrev at saken har fått «forkjempere for amerikanere med asiatisk bakgrunn» til å advare mot «oppildnende retorikk om sørasiatiske lastebilsjåfører». Raja Krishnamoorthi, angivelig en amerikansk kongressrepresentant, fordømte angrepet, men knyttet det også til et innlegg fra Trump-administrasjonen på sosiale medier som ba en oppdiktet «herr Singh» om å «komme seg av veiene våre».
Kampen vil trolig tilspisse seg før mellomvalget. Den høyreorienterte kongressrepresentanten Brandon Gill, en nær alliert av JD Vance, fremmet «Barrons lov», oppkalt etter åtte år gamle Barron Ritchey. Ritchey ble drept i en kollisjon i 2023 som angivelig ble forårsaket av en lastebilsjåfør med ulovlig opphold i landet. Loven ville kreve at søkere om førerkort for yrkessjåfører beviser at de kan snakke engelsk, og at de er amerikanske statsborgere, innehavere av grønt kort eller har tillatelse til å arbeide i USA. Lovforslaget har imidlertid angivelig bare tre medforslagsstillere. Den samme republikanske Kongressen som ikke kunne få seg til å vedta SAVE Act, til tross for president Trumps oppfordringer, vil neppe gjøre noe med dette. Likevel er representant Gills lovforslag en stor mulighet for desperate republikanere på jakt etter populistisk troverdighet.
Det vil imidlertid ikke bli vedtatt med det første. Dermed står Trump-administrasjonens håndhevingsinnsats uten støtte. Hvis Demokratene gjenerobrer Kongressen i mellomvalget, kan de gjøre det Republikanerne nekter å gjøre, og vedta ny lovgivning om saken. De kan potensielt tillate utlendinger som ikke kan snakke engelsk, å få førerkort for yrkessjåfører. Det kan være en kamp Trump-administrasjonen ønsker velkommen, fordi den gir administrasjonen en mulighet til å gjenoppbygge sin populistiske troverdighet før den antatte presidentkandidaten JD Vance kjemper for å beholde Det hvite hus i 2028. De fleste medier virker mer opptatt av skjebnen til utenlandske lastebilsjåfører enn av amerikanere som trenger jobb, nettopp den vinklingen Det hvite hus kunne bruke.
Likevel er Trump-administrasjonens innsats på dette området blitt svekket av de kraftig økende transportkostnadene som har lammet dens bredere innsats. Kraftig økende bensin- og dieselkostnader, med få løsninger, risikerer å skade lastebilbransjen som helhet og øke inflasjonen. Dette reduserer tilgangen på nye lastebilsjåførjobber som ellers ville vært tilgjengelige for amerikanere. Enda verre er det at dette tvinger desperate lastebilselskaper til med enda større iver å satse på kortsiktige kostnadskutt og ta i bruk billig utenlandsk arbeidskraft til tross for risikoene for sikkerhet og effektivitet. Det som burde ha vært en av Trump-administrasjonens største triumfer, på linje med å stenge sørgrensen, er nå bare enda et problemområde.
Man kan ikke føre krig på to fronter, og gitt USAs demografiske splittelse er innenrikspolitikken ikke «hjemme», men den viktigste frontlinjen. Presidenten må gjøre det som er nødvendig for å få dieselprisene ned, slik at han kan fortsette arbeidet med å ta USAs lastebilbransje tilbake for amerikanerne. Mellomvalget kan være tapt, men en seier her vil gi stor uttelling i 2028 dersom det åpnes en vei inn i middelklassen for hvite amerikanere som i så mange år har blitt avvist fra gode yrkeskarrierer.
