En 22 år gammel syrisk asylsøker er dømt for seksuelle overgrep mot to mindreårige jenter i Oslo, en sak som føyer seg inn i en lang rekke alvorlige voldtektssaker der gjerningsmennene har syrisk bakgrunn. Dommen aktualiserer en økende debatt om «risikogenererende innvandringspolitikk», særlig etter at USA nylig advarte om at masseinnvandring kan føre til menneskerettsbrudd mot den innfødte befolkningen.
Merk: Navn på gjerningsmannen er anonymisert i henhold til Domstolloven § 130 første led bokstav a
jf. domstolloven § 130 første ledd. Dommen kan bare gjengis offentlig i anonymisert form.
Gjerningsmannen, en 22 år gammel syrisk statsborger som ble innvilget asyl i Norge i 2023, innrømmet de faktiske forholdene, men erklærte seg ikke skyldig. Han hevdet han trodde begge jentene var over 16 år.
Hendelsen skjedde mars 2024 i mannens leilighet på i Oslo. De to jentene, som da var 14 og 15 år hadde vært på et arrangement i Oslo og havnet på byen etterpå. Den 14-årige jenten ble ifølge retten «veldig full», mens den 15-årige også ble beruset.
Etter å ha mistet siste tog hjem, kom de i kontakt med den 22-årige mannen rundt klokka 01.00. Han inviterte jentene hjem til seg.
Ifølge dommen skjenket han dem mer alkohol straks de ankom leiligheten. De fikk alle et glass med vodka og Red Bull, som de drakk mens de så på musikkvideoer. Kort tid etter la den kraftig berusede 14-årige jenten seg i sengen for å sove, noe som innledet hendelsesforløpet som førte til de seksuelle overgrepene.
Fikk alvorlige psykiske skader
Forholdet mot den 14-årige jenten ble vurdert som mest alvorlig. Retten la vekt på at hun var «kraftig beruset» og at handlingen bar preg av utnyttelse av en «svært sårbar situasjon». I tillegg har hun fått alvorlige psykiske skader, inkludert posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter voldtekten.
Etter en samlet vurdering ble den endelige straffen satt til 1 år og 1 måneds fengsel. Det ble gjort fradrag for 4 dager for «utholdt varetekt».
Mannen ble også idømt å betale erstatning til ofrene.
- Den 14-årige jenten ble tilkjent 100 000 kroner i oppreisning.
- Den 15-årige jenten ble tilkjent 60 000 kroner i oppreisning.
Dommen var enstemmig.
En rekke saker med syriske gjerningsmenn i Norge
Det siste året har det vært en rekke profilerte pågripelser, etterlysninger og rettsaker hvor voldtektsmennene har syrisk landbakgrunn.
Sør-Rogaland tingrett dømte 23. april i år de tre unge syrere Jafar Mhanna Alkhedr (født 2008), Almahdi Mahmoud Almasri (født 2006) og Yaser Ibrahim Qanbar (født 2006) til ubetinget fengsel i fire til fem og et halvt år for grov voldtekt av en beruset, mindreårig jente. Overgrepene, som var planlagt og brutale, ble delvis filmet og delt på sosiale medier.
September i år ble det kjent at en syrisk mann på 24 år og en afghaner på 23 år var siktet for en grov voldtekt av en kvinne som var på vei hjem fra byen i Stavanger. Document kunne opplyse at syreren hadde flyktningstatus, tidligere straffereaksjoner og familie i utlandet, mens afghaneren hadde dobbelt statsborgerskap, norsk og afghansk, men ingen nær familie eller bolig i Norge.
Som Rabulisten har skrevet om tidligere, omtaler ofte media voldtektsdømte innvandrer, som syriske Mohamed Adnan Suleyman, som «lokale menn».
Syriske statsborgere overrepresentert i voldtektssaker
I Danmark økte antallet voldtektssiktelser kraftig fra 417 i 2012 til 987 i 2020. samme år falt det 217 dommer for voldtekt.
Av de 217 dømte i 2020 hadde 53 utenlandsk statsborgerskap, det vil si 24 prosent. Syria var den største enkeltgruppen, med 7 dommer, noe som gjør syriske statsborgere til den mest overrepresenterte nasjonaliteten dømt for voldtekt dette året.
Justisminister Nick Hækkerup beskrev ovenfor B.T dette som et alvorlig problem og peker på en tydelig etnisk skjevhet i kriminalitetsstatistikken.
Også i Norge er syrere sterk overrepresentert innen seksualforbrytelser. Ifølge SSB hadde personer med syrisk landbakgrunn 6,9 siktelser per 1 000 (i alle aldre). Ser vi derimot på aldersgruppen 15 til 25 år stiger antall siktelser til 25 per 1 000 og i denne kategorien er syrere den innvandrergruppen som er kraftigst overrepresenterte innen denne type forbrytelser i Norge.
Én av fire kvoteflyktninger i Norge kommer fra Syria
Ved inngangen til 2025 var 51 700 kvoteflyktninger bosatt i Norge, og 12 800 av dem var fra Syria. Syrere har siden 2014 vært den største gruppen, og de utgjør nå en fjerdedel av alle kvoteflyktninger i landet.
SSB viser at syriske overføringsflyktninger ofte har svak tilknytning til arbeidslivet, fordi mange har kort botid i Norge, store familier og lite utdanning. Sysselsettingen blant syrere var rundt 30 prosent i 2023.
USA mener massemigrasjon skaper alvorlige menneskerettsbrudd
USA sitt utenriksdepartement advarte nylig om at masseinnvandring i økende grad førte til menneskerettsbrudd i vestlige land, og at dette undergravde samfunnssikkerheten til flere av USA sine viktigste allierte. Amerikanske ambassader fikk instruks om å rapportere løpende om hvordan store migrasjonsstrømmer påvirket offentlig trygghet, rettssikkerhet og situasjonen for sårbare grupper.
State Department framhevet at vestlige land de siste årene hadde opplevd grove overgrep som rammet barn og unge, og der myndighetenes manglende håndtering i flere tilfeller gjorde situasjonen verre. Meldingen viste til kjente eksempler i Storbritannia, Tyskland og Sverige, der ofre ble stående uten beskyttelse i årevis. Departementet hevdet at sviktende rettssikkerhet for innfødte borgere i møte med alvorlig kriminalitet utgjorde et menneskerettsproblem i seg selv.
USA varslet også at de ville overvåke politikk som straffet eller forsøkte å kneble borgere som protesterte mot konsekvensene av massemigrasjon, og meldingen slo fast at dette kunne innebære indirekte menneskerettsbrudd når innbyggerne ikke kunne ytre bekymring uten sanksjoner.
Utenriksdepartementet la vekt på at USA støttet allierte som ønsket å sikre egen befolkning mot utviklingstrekk som svekket trygghet, rettsvern og sosial stabilitet, og samtidig oppfordret de europeiske regjeringer til å samarbeide med det voksende antallet borgere som uttrykte bekymring for de menneskerettslige og samfunnsmessige konsekvensene av massemigrasjon.
Redaksjonell kommentar fra Rabulisten:
En risikogenererende innvandringspolitikk kan medføre straffeansvar
I norsk sammenheng innebærer et så tydelig utspill fra amerikanske myndigheter i sin ytterste konsekvens at Støre-regjeringen kan bli møtt med krav om både politisk og juridisk ansvar dersom den ikke iverksetter effektive tiltak for å beskytte norske borgere mot kriminalitet som følger av migrationspolitiske beslutninger. Når USA definerer massemigrasjon som et menneskerettsproblem, berører det en kjerneforpliktelse for enhver stat, nemlig statens plikt til å beskytte innbyggerne sine. Hvis en regjering fører en politikk som øker risikoen for seksuelle overgrep, vold eller andre alvorlige lovbrudd mot befolkningen, kan dette i prinsippet bli tolket som et brudd på statens menneskerettslige beskyttelsesansvar.
Det er dette som gjør den amerikanske formuleringen så politisk eksplosiv. Den impliserer at det ikke er nok å håndtere kriminaliteten når den skjer, men at selve innvandringspolitikken må vurderes i lys av hvilke risikoer den skaper. Hvis en regjering lenge har vært kjent med mønstre, statistikk eller utviklingstrekk som for eksempel at muslimer generelt og syrere spesielt står for en uforholdsmessig stor andel av seksualforbrytelsene og likevel ikke gjør systematiske tiltak for å redusere risikoen, kan dette tolkes som en unnlatelsessvikt. Slik unnlatelse kan vurderes som et brudd på statens plikt til å hindre forutsigbare overgrep mot egne borgere.
I det perspektivet kan man tale om «risikogenererende innvandringspolitikk», det vil si politiske valg som skaper økt sannsynlighet for voldshendelser, overgrep eller andre alvorlige forbrytelser som rammer lokalbefolkningen. Risikoen ligger ikke nødvendigvis i individene som sådan, men i kombinasjonen av demografi, integrasjonsnivå, manglende kontrollmekanismer og politisk vilje til å handle når utviklingstrekk blir tydelige. Når staten bevisst opprettholder politikk som øker risikoen for alvorlig kriminalitet, oppstår spørsmålet om staten samtidig fraskriver seg sitt ansvar for innbyggernes grunnleggende sikkerhet.
Et annet begrep som kan anvendes i denne sammenhengen er «stokastisk kriminalitet», det vil si kriminalitet som ikke er styrt eller planlagt som et samlet fenomen, men som oppstår som et statistisk resultat av store demografiske endringer i befolkningen. På samme måte som stokastisk terror beskriver hvordan et klima av oppfordringer eller systemiske forhold kan føre til uforutsigbare voldshendelser, kan man tale om stokastisk vold i situasjoner der politiske valg skaper et kriminalitetsmønster som ikke kan knyttes til et enkelt motiv, men som like fullt rammer befolkningen i et forutsigbart omfang. Her nevnes overfallsvolteker, som var en ikke-eksisterende kriminalitets-kategori før Arbeiderpartiet åpnet opp for muslimske masseinnvandringen til Norge.
Slik sett er USAs uttalelse ikke bare en utenrikspolitisk markering, men en prinsipiell utfordring også til norske myndigheter. Den antyder at stater kan vurderes etter om de faktisk beskytter egne borgere mot risikoer de selv har skapt.
