
En ledende Trantifa-aktivist havnet i slagsmål etter å ha kartlagt meningsmotstandere for AFA. I ambulansen kom det fram at hun led av psykiske problemer og narkotikamisbruk …
Av: Christian Petterson.

Transpersoner utgjør frontlinjen i en hurtigvoksende ekstremistbevegelse, Trantifa, der radikal kjønnsideologi flettes sammen med voldsforherligende venstreaktivisme. Med trusler, trakassering og direkte voldshandlinger forsøker bevegelsen å tie all form for kritikk for på sikt å presse gjennom sine identitetspolitiske krav.

I Sverige ledes utviklingen av det maskerte nettverket Queers Against Fascism, som er knyttet til både sabotasjeaksjoner og trusler mot politifolk. En av grunnleggerne, en kjent transaktivist i Uppsala, havnet nylig i slagsmål etter å ha fotografert politiske motstandere i et forsøk på å kartlegge dem for den venstreekstreme gruppen AFA.

Da hun senere ble fraktet til akuttmottaket, ble det avslørt at hun led av alvorlige psykiske lidelser og brukte narkotika, et mønster som dessverre ikke er uvanlig blant venstreekstremister, og særlig utbredt innen Trantifa.

Trantifa, en voksende trussel
Basert i Uppsala
Queers Against Fascism er en maskert og voldsforherligende gruppering innen den radikaliserte transvenstresiden, kjernen i det som i dag har blitt kjent som Trantifa. Gruppen har sin base i det skattefinansierte Ungdommens hus i Uppsala, og fungerer som et knutepunkt for ekstremvenstres mest militante aktivister innenfor lhbtq-miljøet.


Begrepet Trantifa er en sammenslåing av trans og Antifa, en betegnelse på den nye generasjonens identitetspolitiske ekstremister. Det er en bevegelse der kjønnsideologi forenes med voldsvenstres metoder, der målet er å kneble all kritikk gjennom trusler og fysisk konfrontasjon. Deres uttalte mål er å bekjempe det de kaller “transfobi”, “fascisme” og “hvit overhøyhet”, men veien dit er preget av totalitære metoder, svartelisting, trakassering og en åpen forakt for demokratiske prinsipper.
Der Antifa en gang bar svarte hetter, bærer Trantifa nå regnbueflagg, men metodene er de samme.

Knyttes til skoleskyting
I USA har Trantifa vokst frem som en voldsforherligende bevegelse som har resultert i terrorangrep mot kristne. Under paroler om “transrettigheter” har aktivister innen Trantifa deltatt i trakassering, vold og trusler mot meningsmotstandere, ofte legitimert som selvforsvar mot opplevd “transfobi”.

Trantifa har blant annet blitt knyttet til skoleskytingen i Nashville, der en transaktivist skjøt og drepte seks personer. I andre tilfeller har kvinner som har stilt spørsmål ved kjønnsideologi, som forfatteren J.K. Rowling og svømmeren Riley Gaines, blitt utsatt for fysiske angrep og drapstrusler. Aktivister i bevegelsen har også blitt sett iført klær med teksten “Trans Rights… Or Else” sammen med bilder av skytevåpen.

Knyttes til angrepene mot Heimdal
I Sverige er Queers Against Fascism den tydeligste representanten for dette fenomenet. Gruppen har i flere år vært involvert i trakassering og trusler mot den konservative studentforeningen Heimdal, angrep på opposisjonelle journalister, samt vandalisme rettet mot kristne og tradisjonelt orienterte grupper.
Deres virksomhet er i tillegg nært knyttet til det syndikalistiske ungdomsforbundet SUF Uppsala, en gruppering som åpent har oppfordret til politidrap og som selv har hyllet angrepene mot Heimdal.

Et av de siste angrepene mot Heimdals møtelokale ble dessuten forutgått av at Andreas Krummel, transseksuell og medgrunnlegger av Queers Against Fascism, forfulgte en gruppe ungdommer fra Sverigedemokraternas ungdomsforbund.

Slått og fraktet bort i ambulanse
Den 26. april ble ett av gruppens mest aktive medlemmer, en kvinne med lang fartstid innen den autonome venstresiden, utsatt for mishandling i Uppsala etter å ha forfulgt nasjonalsosialistiske NMR-aktivister. Hendelsen er allerede blitt omtalt som et hatkriminalitetstilfelle i venstrekretser, men politiets dokumentasjon forteller en langt mer nyansert historie.



Nedenfor følger en minutiøs gjennomgang av hva som faktisk skjedde, ifølge etterforskningen, politiets kroppskameraer og vitneforklaringer på stedet.
Tidslinje: Fra kartlegging til knyttneve
14:45 – Den venstreekstreme kvinnen, kjent fra Trantifa og aktiv i “Queers Against Fascism”, beveger seg rundt Domkirken sammen med kjæresten sin (også transseksuell). Begge begynner å filme og fotografere NMRs biler og registreringsnumre, bilder som senere skal ha blitt sendt til terrorgruppen AFA.
14:58 – En grå bil med NMR-tilhengere kjører raskt opp mot dem. Flere menn hopper ut. En av dem identifiseres som Joakim Kannisto, tidligere dømt for en rekke lovbrudd og velkjent for sin nasjonalsosialistiske aktivisme.
14:59–15:01 – Situasjonen eskalerer. Trantifa-aktivisten blir dyttet inn i en murvegg, faller til bakken og sparkes mens hun er på knærne. Pannen hennes treffer husfasaden, og en kul begynner å vokse frem. Hun klager over svimmelhet og sier at hun er i ferd med å besvime.
15:05 – Politiet som patruljerer i nærheten griper inn og stanser volden. To menn pågripes på stedet, og et kamera beslaglegges som mulig bevismateriale. Ambulanse ankommer kort tid etter.
Narkotika, psykisk sykdom og gjeld
I ambulansen opplyser kvinnen at hun sliter med psykisk sykdom og går på sterke antidepressiva. Politifolk på stedet bemerker at hun er medisinert, forvirret og i behov av helsehjelp.

Hennes gjeldsregister hos Kronofogden viser også en livsstil preget av økonomisk uansvarlighet og avhengighetsproblematikk. Blant utestående krav finnes det ubetalte regninger for klær, sko og abonnementer på titusener av kroner.
Når radikale kolliderer
Det som utspilte seg i Uppsala var ikke et ensidig angrep, det var et sammenstøt mellom to voldsforherligende ytterkanter. Men det er bare den ene siden samfunnet forventes å føle sympati med.
At en voldsvennlig Trantifa-aktivist forsøker å ikle seg offerrollen etter å ha blitt slått ned i en konfrontasjon hun selv provoserte fram, er et velkjent handlingsmønster på venstresiden. Ved å blande identitetspolitikk med ekstremisme bygger man opp et slags sosialt panser, men bak fasaden skjuler det seg et dypt forakt for demokrati og en ideologi som hviler på trusler, tvang og vold.
Denne artikkelen ble først publisert på Christian Pettersons Substack-konto.