Det rødgrønne forspranget i Sverige er mer enn halvert siden juni. Samtidig øker gruppen «øvrige partier» til 2,7 prosent. Alternativ för Sverige-leder Gustav Kasselstrand mener utviklingen er interessant for AfS, som nylig ble målt til én prosent i en annen undersøkelse.
Med én måned igjen til det svenske riksdagsvalget har kampen mellom blokkene blitt langt jevnere. I den ferske målingen fra Demoskop får opposisjonspartiene S, V, MP og C til sammen 50,6 prosent, mens Tidö-partiene M, KD, L og SD får 46,9 prosent.
Forskjellen er dermed 3,7 prosentpoeng. I juni var den 7,6 prosentpoeng.
Demoskops opinionssjef Johan Martinsson beskriver endringen som psykologisk viktig.
– En del tenker nok at det er kamp igjen, sier Martinsson til Aftonbladet.
Valget til Sveriges riksdag finner sted søndag 13. september.
Betegnelsen Tidö-partiene viser til Moderaterna, Kristdemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna. Navnet stammer fra Tidöavtalen, samarbeidsavtalen de fire partiene inngikk etter valget i 2022. Avtalen ble forhandlet frem blant annet på Tidö slott i Västmanland og dannet grunnlaget for Ulf Kristerssons regjering. M, KD og L gikk inn i regjeringen, mens SD fikk omfattende innflytelse gjennom samarbeidsavtalen uten å sitte med statsråder.
Kraftig opptur for Kristdemokraterna
Kristdemokraterna er den store vinneren på regjeringssiden. Partiet øker med ett prosentpoeng til 7,5 prosent, det beste resultatet for KD på seks år.
Sverigedemokraterna går frem 0,8 prosentpoeng til 20,2 prosent, mens Moderaterna øker med 0,5 til 16,8 prosent. Liberalerna går motsatt vei og faller til 2,4 prosent, klart under sperregrensen på fire prosent.
På opposisjonssiden faller Socialdemokraterna til 30,2 prosent. Partiet har dermed falt fra 33,2 prosent i april. Vänsterpartiet får 6,5 prosent og Miljöpartiet 6,6, mens Centerpartiet går frem til 7,3 prosent.
S, V og MP har dermed bare 43,3 prosent samlet. Skal Magdalena Anderssons side beholde overtaket, spiller Centerpartiet derfor en sentral rolle.
«Øvrige» opp til 2,7 prosent
Et annet interessant trekk ved målingen finnes utenfor Riksdagen.
Gruppen «øvrige partier» øker fra 2,2 til 2,7 prosent, en fremgang på 0,5 prosentpoeng.
Svenska Morgonbladet mener utviklingen kan tyde på en egen AfS-effekt i målingene. Avisen peker på at gruppen «øvrige partier» øker fra 2,2 til 2,7 prosent i Demoskop, samtidig som Alternativ för Sverige nylig ble målt til 1,0 prosent av Nordisk Opinion. Svenska Morgonbladet understreker at Demoskop ikke oppgir hvordan støtten til «øvrige» fordeler seg mellom småpartiene, men mener det er nærliggende å anta at AfS står bak en betydelig del av oppgangen.
Kasselstrand reagerte på Aftonbladets minustegn
AfS-leder Gustav Kasselstrand reagerte raskt på hvordan Aftonbladet presenterte tallene for «øvrige».
I Aftonbladets grafikk ble endringen oppført med et minustegn foran 0,5, selv om gruppen hadde gått fra 2,2 til 2,7 prosent. Kasselstrand viste til at Svenska Dagbladets presentasjon viste fremgangen og stilte spørsmål ved om det dreide seg om en slurvefeil.
Det underliggende resultatet viser uansett en økning på 0,5 prosentpoeng, ikke en nedgang.
For AfS kommer utviklingen på et gunstig tidspunkt. Nordisk Opinions måling fra juli viste en dobling fra 0,5 til 1,0 prosent.
"Övriga partier" ÖKAR med 0,5 procentenheter i Demoskop och är nu uppe på högsta stödet för i år: 2,7 %
— Gustav Kasselstrand (AFS) 🇸🇪 (@gustavkassel) August 12, 2026
❌ Men: Aftonbladet har felaktigt satt ett minus (-) istället för plus (+) framför 0,5
Slarvfel eller vill man lura läsaren att "Övriga partier" backar?
✅ SvD, bilden till… pic.twitter.com/CSVS83nTFU
Partiet har fortsatt langt igjen til den svenske sperregrensen på fire prosent. Men målingene viser samtidig at en ikke ubetydelig gruppe svenske velgere nå oppgir at de vil stemme på partier utenfor Riksdagen.
Valget langt jevnere
Demoskop-målingen ble gjennomført mellom 29. juli og 10. august og bygger på 2.016 intervjuer.
Demoskop understreker selv at en enkelt opinionsmåling ikke er noen fasit. Instituttets undersøkelser bygger på Iniziopanelen, og resultatene vektes for å forsøke å gjenspeile den svenske befolkningen.
Men sammenlignet med situasjonen tidligere i sommer har bildet endret seg markant. Tidö-partiene ligger fortsatt bak, og Liberalernas svake oppslutning kan bli et alvorlig problem for regjeringssiden. Samtidig har forspranget falt fra 7,6 til 3,7 prosentpoeng på én måling.
Med valgdagen 13. september nærmer Sverige seg dermed det som igjen kan bli en svært tett valgkamp.
