Naturbilder, familieliv og fredelige stunder i skogen kan brukes til å gjøre ekstremistiske ideer tiltrekkende, mener kjønnsforsker Maria Darwish ved Örebro universitet.
Den svenske nettavisen Fria Tider omtalte forskningen 27. september under overskriften «Sund livsstil kan vara tecken på fascism». Bakgrunnen er Darwishs doktoravhandling om kjønn, natur og positive følelser i nordisk digital økofascisme.
«Vi må kunne oppdage ekstremisme også når den ikke kommer til uttrykk som uttalt hat», sier Darwish i universitetets omtale.
Universitetet presenterte forskningen 21. september. Ifølge omtalen bygger den på fire års observasjoner av nordiske radikalnasjonalistiske nettmiljøer. Hovedmaterialet omfatter 11 107 bilder fra 41 Telegram-kanaler som beskrives som økofascistiske. Bildene ble samlet inn mellom 2020 og 2025.
Prosjektets utgangspunkt er at positive følelser som glede, kjærlighet og harmoni også kan ha en politisk funksjon. Darwish undersøker hvordan bilder av natur, hjem og familie inngår i kommunikasjon fra radikalnasjonalistiske miljøer.
Metoden kalles multimodal kritisk diskursanalyse. Det innebærer at forskeren tolker hvordan blant annet bilder og tekst virker sammen og formidler bestemte forestillinger om samfunnet. Kjønn står sentralt i analysen.
Prosjektet består av fire delstudier. Tre undersøker tilbakevendende bildemotiver, mens den fjerde gjennomgår tidligere forskning om kjønn, ytre høyre og natur.
Et av motivene er det Darwish og medforfatter Lucas Gottzén ved Stockholms universitet omtaler som den kontemplative mannen, altså en mann preget av ro og ettertanke.
I en omtale fra april 2025 beskrev Örebro universitet en delstudie av nærmere 300 bilder merket med økofascisme. Motivene omfattet menn som oppholder seg i naturen uten å posere med våpen eller åpenlyst uttrykke vold og hat.
Et eksempel er en mann som lager mat og kaffe ved et bål, omgitt av et tilsynelatende urørt landskap. Universitetet påpekte selv at bildespråket ofte ligner reklame for friluftsliv.
Darwish tolker slike fremstillinger i de undersøkte kanalene som uttrykk for en forestilling om et særlig bånd mellom hvite nordiske menn og landskapet. Hun mener dette kan gi en roligere og mer tiltalende inngang til miljøene. Omtalen viser samtidig til ideologiske markører og symboler i deler av materialet.
«The wheat girl»
En annen delstudie undersøker det forskeren kaller «The wheat girl», en hvit kvinne fremstilt i en kornåker. Ifølge sammendraget analyserer Darwish hvordan kvinnelig skjønnhet, natur, fruktbarhet og tradisjon knyttes til nasjonalistiske forestillinger. Hun mener slike fremstillinger kan få etnisk ekskludering til å fremstå som naturlig.
En tredje delstudie tar for seg søte motiver i økofascistiske nettbilder. Darwish argumenterer for at slike virkemidler kan gi fascistiske budskap et mildere uttrykk og knytte dem til omsorg, beskyttelse og tilhørighet.
I avhandlingens sammendrag går hun langt i beskrivelsen av virkningen. Hun argumenterer for at positive følelser kan bidra til rekruttering og til å normalisere vold når den rammes inn som omsorg og beskyttelse. Dette er forskerens fortolkning av kommunikasjonen i materialet.
Universitetet understreker at økofascisme ikke har én entydig definisjon i forskningen. I avhandlingen behandles begrepet som et spekter av ideer. Natur og forestillinger om et folks tilhørighet til et territorium står sentralt.
Darwish mener kunnskapen kan være nyttig for skoler, myndigheter og organisasjoner som arbeider med voldsforebygging og digital kompetanse.
Samtidig presenterer verken avhandlingens sammendrag eller universitetets omtale noen måling av hvor mange som faktisk endrer politiske holdninger etter å ha sett bildene. Materialet som beskrives, består av bilder, bildetekster og andre tekster, samt en gjennomgang av forskning.
Fria Tider trekker også frem et oppdrag den svenske regjeringen kunngjorde 16. juli i år. Jämställdhetsmyndigheten skal undersøke hvordan sosiale medier påvirker gutter og unge menn sett fra et likestillingsperspektiv.
Oppdraget omfatter blant annet livskvalitet, livsvalg og forventninger til hvordan menn skal være. Myndigheten skal undersøke innhold på sosiale medier, spillplattformer og i lukkede diskusjonsgrupper. Også unge kvinners forventninger til gutter og menn inngår.
Arbeidet skal sluttføres senest 15. desember 2027. Regjeringens pressemelding omtaler bekymring for kvinnefiendtlighet og destruktive idealer, men presenterer ikke noe forslag om å kriminalisere naturbilder, familieliv eller sunn livsstil. Pressemeldingen knytter heller ikke oppdraget til Darwishs avhandling.
