En amerikansk sikkerhetsanalytiker advarer om at Svalbard kan utvikle seg til et strategisk smutthull for Kina og Russland. I en ny kommentar i Washington Examiner hevdes det at Norges kontroll over øygruppen i praksis er begrenset, og at økende stormaktsrivalisering i Arktis gjør Svalbard til et mulig sikkerhetsproblem for både USA og NATO.
En ny kommentar i det amerikanske magasinet Washington Examiner hevder at norsk kontroll over Svalbard kan utgjøre et sikkerhetsproblem for USA og NATO, og at øygruppen i praksis kan fungere som en «trojansk hest» for kinesisk og russisk tilstedeværelse i Arktis.
Artikkelen er skrevet av sikkerhetsanalytiker Michael Rubin og publisert 18. februar. Der peker han på Svalbard som et oversett strategisk svakt punkt i Vestens arktiske forsvar.
Rubin kobler analysen til den pågående amerikanske debatten om Grønland. President Donald Trump har tidligere argumentert for at amerikansk sikkerhet krever kontroll over Grønland fra Danmark. Ifølge kommentatoren skyldes dette både øyas strategiske plassering ved innseilingen til Nordvestpassasjen og dens store forekomster av sjeldne jordarter.
Han skriver at Grønland kan få samme økonomiske betydning i fremtiden som olje hadde på 1900-tallet, og at både Kina og Russland viser økende interesse for arktiske ressurser og sjøruter.
Mener Svalbard er et større sikkerhetsproblem
Ifølge Rubin er det imidlertid Svalbard som representerer det største sikkerhetsmessige smutthullet for NATO. Øygruppen ligger langt nord i Arktis og styres av Svalbardtraktaten fra 1920, som gir Norge suverenitet, men samtidig åpner for omfattende rettigheter for andre signatarstater.
Traktaten gir alle land som har undertegnet rett til å drive fiske, fangst, gruvedrift og forskning på øyene. Samtidig er Svalbard demilitarisert.
Rubin hevder at dette i praksis begrenser norsk handlefrihet og gjør det vanskelig å kontrollere fremmede staters aktivitet. Han viser til at Norsk Kystvakt allerede har utfordringer med å håndheve regelverket i farvannene rundt øygruppen.
«Norges suverenitet er i stor grad symbolsk, med Oslo som har begrenset makt til å kontrollere ondsinnede aktører på øyene», skriver han.
Peker på kinesisk og russisk tilstedeværelse
Kommentatoren mener særlig kinesisk og russisk aktivitet på Svalbard gir grunn til bekymring. Han viser til at Kina har etablert forskningsstasjon på øygruppen, som etter hans vurdering kan ha overvåkingsformål snarere enn rent vitenskapelige mål.
Rubin hevder at Kina tidligere har brukt vitenskapelige installasjoner som dekke for militær eller strategisk aktivitet i Sør-Kinahavet, og antyder at lignende strategier kan brukes i Arktis.
Han peker også på russisk tilstedeværelse og viser til hendelser etter Russlands invasjon av Ukraina, der en russisk tråler angivelig skal ha kuttet kommunikasjonskabler mellom Svalbard og Fastlands-Norge.
Ifølge artikkelen kan også andre land i teorien etablere forskningsbaser på Svalbard, ettersom traktaten gir slike rettigheter til signatarstatene.
Oppfordrer Europa til handling
Rubin mener europeiske land ikke kan nøye seg med å kritisere amerikansk retorikk om Grønland, men må vise at de tar arktisk sikkerhet på alvor. Han argumenterer for at Svalbard må få økt oppmerksomhet fra NATO og vestlige myndigheter.
Dersom ikke, advarer han om at Washington kan begynne å stille spørsmål ved hvor reell norsk kontroll over øygruppen faktisk er.
«Hvis europeiske myndigheter ønsker å vise Washington at de tar kontinental og arktisk sikkerhet alvorlig, må de handle på Svalbard nå», skriver Rubin.
