Når Jonas Gahr Støre smiler bredt foran pressefotografene og snakker om kunstig intelligens med ord som «etikk» og «fellesskap», er det lett å la seg berolige. Men bak den glansede overflaten vokser et annet system frem, ett som handler mindre om teknologiens muligheter, og mer om byråkratisk kontroll, digital overvåking og sentralisering av makt under EUs faner.
Av: Rune «Kosepote» Andersen
Når statsminister Jonas Gahr Støre jubler over nye forskningssentre for kunstig intelligens, skjer det med kjente ord: etikk, ansvar, velferd og fellesskap. Men under overflaten reiser det seg en annen virkelighet – en som ikke nevnes i pressebildene fra Universitetet i Oslo.
For parallelt med forskningssatsingen forbereder Norge seg på å implementere EUs AI Act, Digital Services Act (DSA) og GDPR 2.0 – et voksende regelverk som gir institusjoner og plattformer betydelig makt over data, språk og adferd.
I teorien handler det om trygghet og tillit. I praksis ser vi noe annet:
- En velferdsstat som forvitrer
- Et helsevesen som digitaliseres uten kontroll
- Et overvåkingsregime som stadig flytter seg fra domstoler til datamodeller
EU snakker varmt om å bygge “The AI continent”. Men luftslottet skjuler tunge koblinger til forsvarsindustri, private aktører som Palantir og klare ambisjoner om datadrevet risikovurdering i alt fra migrasjon til sosialpolitikk. Det er ikke et teknologisk sprang vi ser – det er en administrativ sentralisering av makt, forkledd som innovasjon.
I Stortinget har man allerede åpnet for bruk av KI til å overvåke «radikalisering og ekstremisme» på nett. Dette skjer samtidig som definisjonene av slike begreper blir stadig mer politisert, og ytringsrommet snevres inn. Når algoritmer begynner å tolke intensjoner, holder det ikke med ord som “nysgjerrighet og åpenhet”.
For hvordan kan en regjering som ikke tar vare på sine eldre, som lar byråkratiet kvele helsefeltet med SDG-baserte modeller, og som nøler med å ta avstand fra Hamas-sympatier i egne rekker – være den som definerer hva etisk kunstig intelligens skal være?
Vi trenger forskning. Vi trenger teknologiforståelse. Men mest av alt trenger vi ærlighet om systemene bak – og hva som skjer når kunstig intelligens slutter å være hjelpemiddel og blir styringsverktøy.
Støres setning er delvis riktig: Kunstig intelligens krever menneskelig intelligens. Men om vi ikke også krever ansvarlig maktbruk, demokratisk debatt og vern av borgerens frihet – da blir det ikke norsk KI. Da blir det EU-KI, og vi blir bare klienter i kontinentets neste eksperiment.
Kilder:
- Linkedin: https://www.linkedin.com/posts/jonas-gahr-st%C3%B8re-27a7b82bb_kunstig-intelligens-krever-menneskelig-intelligens-ugcPost-7338579349547212801-9aCu
- EUs offisielle sosialmedier kanaler
- EUs websider
- Regjeringen.no
- Eurostat
