Regjeringen Støre sier nei til å støtte et europeisk opprop som vil begrense menneskerettsdomstolens innflytelse over utvisning av kriminelle utlendinger. Samtidig samler Danmark, Italia og flere andre land seg bak kravet om endringer i menneskerettskonvensjonen og FrP mener Norge må slutte seg til.
Flere europeiske land, anført av Danmark og Italia, har signert et opprop som krever endringer i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Statslederne mener domstolen i Strasbourg i altfor stor grad hindrer utvisning av utlendinger som har begått alvorlig kriminalitet. FrP mener Norge bør slutte seg til kritikken.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Italias Giorgia Meloni og Polens Donald Tusk har, sammen med seks andre europeiske statsledere, signert et åpent brev med krav om en revisjon eller nytolkning av menneskerettskonvensjonen. I brevet uttrykker de bekymring for at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) legger for sterke begrensninger på nasjonalstaters mulighet til å utvise kriminelle utlendinger.
«Domstolen har tolket konvensjonen på en måte som beskytter feil personer», skriver statslederne. De mener det er nødvendig med en politisk diskusjon om rettspraksisen og nasjonal suverenitet.
Blant landene som har signert oppropet, finner man også Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Estland, Latvia og Litauen.
FrP: Norge må si ifra
Fremskrittspartiet mener Norge burde støtte initiativet. Partiets innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, har stilt justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) spørsmål i Stortinget om hvorfor Norge ikke har sluttet seg til brevet.
«Landene uttrykker tydelig bekymring for hvordan EMD og EMK i praksis hindrer demokratiske land i å beskytte egen befolkning mot alvorlig kriminalitet begått av utlendinger», skriver Wiborg.
Frp-leder Sylvi Listhaug går enda lenger i sin kritikk:
«Når domstolen i Strasbourg gjentatte ganger stopper utvisning av voldelige og farlige personer, så har norske politikere ikke bare rett, men plikt til å si fra. Hvordan skal vi ellers kunne ta debatten om EMD-dommene hvis regjeringen er redd for å komme med kritikk», sier Listhaug i en uttalelse til Aftenposten.
Regjeringen avviser kritikk av domstolen
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) understreker at regjeringen ønsker å delta i diskusjoner om koblingen mellom migrasjon og kriminalitet, men avviser å støtte oppropet. Hun mener kritikken ikke bør rettes direkte mot EMD, og at eventuelle endringer i regelverket bør diskuteres på annet vis.
Hun ønsker ikke å utdype synspunktet ytterligere overfor pressen.
FrP reagerer på det de mener er unnfallenhet fra regjeringen og påpeker at det virker som de skyver EMD foran seg for å slippe å ta debatten.
Partiet peker også på at menneskerettighetsregelverket er utformet i en annen tid, preget av etterkrigstidens utfordringer.
– Flyktningkonvensjonen ble laget for at f.eks. sovjetiske dissidenter kunne «hoppe av» og få et trygt opphold i Vest-Europa. Den var definitivt ikke designet for å håndtere forflytning og migrasjon av millioner av mennesker, slik vi ser i vår tid, sier Listhaug.
Foreløpig har ikke Norge gitt noen signaler om å støtte det europeiske initiativet for endringer i menneskerettskonvensjonen.
