Etter at britisk høyesterett nylig slo fast at ordet «kvinne» skal forstås i biologisk forstand, har en allianse av aktivister og politikere satt i gang et arbeid i kulissene for å forsinke og helst hindre at dommen faktisk får virkning.
Det dreier seg om mer enn juss: den pågående striden avslører hvor dypt den ideologiske konflikten om kjønn og kvinners rettigheter stikker i dagens Storbritannia.
Klar dom, men motstand i praksis
I april bekreftet Storbritannias høyeste domstol en biologisk selvfølgelighet: En kvinne er en person av hunkjønn. Dette enkle faktum har blitt kontroversielt i møte med dagens aktivistbevegelse. Dommen innebærer blant annet at kjønnsdelte rom og tjenester, garderober, helsetilbud, idrett, skal beskyttes og forbeholdes kvinner.
Baronesse Falkner, leder for den britiske likestillings- og menneskerettighetskommisjonen (EHRC), var tydelig: dommen gjelder umiddelbart, og både myndigheter, organisasjoner og bedrifter må nå følge den. Men uttalelsen hennes utløste sterk motstand.
Transeaktivister og politikere prøver å trenere
Flere britiske medier melder at særlig politikere i Labour jobber for å utsette de offisielle retningslinjene som skal følge opp dommen. Strategien skal være å vente til Falkner går av i november, slik at en ny, mer «woke»-vennlig leder kan vanne ut innholdet.
En anonym Labour-representant, sitert i The Guardian, anklager Falkner for å være «ikke-nøytral» og antyder at Keir Starmer, Storbritannias trolig neste statsminister, vil blokkere alle retningslinjer inntil «alle stemmer er hørt». Det vil si: inntil kravene fra transeaktivistene er innfridd.
Flere kvinnegrupper og profilerte stemmer har reagert kraftig. Den tidligere OL-svømmeren Sharron Davies kaller det «bevisst sabotasje av kvinnenes egne rom». Gruppen Conservatives for Women understreker at loven nå er krystallklar: menn er ikke kvinner, og skal ikke ha adgang til kvinneforbeholdte områder. Dette melder Breizh-info.
Helen Joyce fra organisasjonen Sex Matters mener at de som hevder dommen er uklar eller trenger «presisering», bare forsøker å så tvil og dra ut tiden.
Språkkamp og kulturkrig
Bak jussen ligger en større kamp: Kampen om språket. I dagens Storbritannia er det ikke lenger selvsagt hva en «kvinne» er. Transeaktivistene ønsker å erstatte biologisk virkelighet med en subjektiv kjønnsforståelse, og ignorerer konsekvensene dette har for kvinners trygghet, privatliv og rettigheter.
Dommen fra høyesterett er tydelig. Det som nå står på spill, er om staten faktisk makter å gjennomføre loven, eller om den lar seg presse av en aktivistisk ideologi som har fotfeste i medier, partier og institusjoner.
EHRC lover at retningslinjene vil komme i juli. Men hvilken retning de tar, gjenstår å se. Storbritannia står ved et veiskille: skal landet slå fast at loven bygger på virkeligheten, eller bøye seg for presset? Også i Frankrike begynner denne kampen å gjøre seg gjeldende. Det er klokt å følge med og trekke lærdom før det er for sent.
