Arbeiderpartiets valgkampstunt på Grønland tirsdag endte med kulturkollisjon da Jens Stoltenberg forsøkte å sanke stemmer blant somaliere. På kafeer og fritidsklubb fikk finansministeren høre at Ap kun viser seg før valg og ble møtt med krav om særbehandling og stammebaserte rettigheter. Samtidig reiser tusenvis av somaliere hvert år på ferie til hjemlandet de hevder å ha flyktet fra, uten at norske myndigheter griper inn eller tilbakekaller statsborgerskap.
Det var VG som først rapporterte fra det regisserte valgkampbesøket, der Stoltenberg, flankert av Ap-politikerne Agnes Nærland Viljugrein og Fawzi Warsame, skulle sanke stemmer blant innbyggere med innvandrerbakgrunn. Men møtet med virkeligheten i en av Oslos mest multikulturelle bydeler ble alt annet enn vellykket.
Det ble somalisk te, selfies og skarp kritikk da finansminister Jens Stoltenberg tirsdag tok turen til Grønland i Oslo for å sanke stemmer for Arbeiderpartiet. På bare 50 minutter rakk han innom to kaféer, en fritidsklubb og flere ubehagelige spørsmål, som minnet mer om krav om stammeinteresser enn tradisjonell norsk politisk diskurs, fra velgere som mener partiet glemmer dem mellom valg.
– Dere kommer bare når det er valg. Ikke når vi trenger dere, sa Khadija Osman Farah, som stilte Arbeiderpartiet til veggs på Taran kafé. Påstanden fra Farah ble oversatt fra somali til norsk av Fawzi Warsame.
Hun fikk støtte av flere som uttrykte frustrasjon over statsborgerskap som tilbakekalles, lav politisk tillit og fraværende somalisk-representasjon. Stoltenberg lyttet og forsøkte å svare, men innrømmet at han ikke hadde satt sine ben på kafé i området på mange år.
– Jeg har ikke bodd i Oslo på ti år, forklarte han.
Et Arbeiderparti som virker desperat
Arbeiderpartiet har historisk hatt bred støtte blant muslimske innvandrere, men nyere tall fra SSB viser at dette er i ferd med å endres. Bare halvparten av innvandrere med norsk statsborgerskap stemte ved forrige stortingsvalg, langt under snittet i befolkningen på 77 prosent.
Nå mobiliserer Ap i bydel Gamle Oslo, der partiets 4.-kandidat Agnes Nærland Viljugrein og 9.-kandidat Fawzi Warsame fulgte Stoltenberg rundt.
– Vi må ikke bare overbevise folk som allerede stemmer. Vi må få flere til å bruke stemmeretten, sa Viljugrein til VG, som var med på turen.
Ap lover ny grense for tilbakekalling av statsborgerskap
Særlig temaet tilbakekallelse av statsborgerskap engasjerte. Flere i det somaliske settler-miljøet opplever at de kan miste pass og rettigheter etter flere tiår i Norge.
– Dette er mennesker som er integrert, har jobb og bolig og så blir de fratatt alt, hevdet Farah.
Arbeiderpartiet «erkjenner problemet». Warsame varslet at partiet vil utrede en foreldelsesfrist for tilbakekallelse av statsborgerskap, noe Norge i dag ikke har.
– Om det skal være fem, ti eller femten år, vet vi ikke ennå. Men det må komme en grense, sa Warsame.
Gaza, Ukraina og biljard
Stoltenberg fikk også spørsmål om Gaza, barnevern og medisinstudenter, spørsmål som egentlig ligger utenfor hans felt som finansminister.
– Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte alt Warsame sa [på somali], men han sa det med sånn innlevelse at jeg er sikker på jeg er enig, svarte Stoltenberg med et smil.
Turen gikk videre til fritidsklubben TiVo, der finansministeren rakk et par runder biljard og seiret, ifølge hans egen Instagram.
Skepsis til partiets kurs
På klubben møtte Ap-politikerne ungdom og organisasjoner, blant annet Ungdom mot kriminalitet. En deltaker spurte hvorfor det er så få med flerkulturell bakgrunn i politikken.
– Derfor må dere stemme på Arbeiderpartiet, så vi kan få inn Fawzi, svarte Stoltenberg.
– Det ser ut som det har vært en høyredreining i Arbeiderpartiet siden Gro Harlem Brundtland, sa Abdi Jama Ali.
Stoltenberg svarte:
– Verden forandrer seg, og det må vi også. Man finner aldri et perfekt parti. Men stem på det du er mest enig med.
Espen Teigen slakter Arbeiderpartiets valgkampstunt
Ifølge kommentator Espen Teigen i Document endte det hele i «verbal juling», på et språk finansministeren ikke engang forsto.
I sin kommentar i Document skriver Espen Teigen at Stoltenberg, som er vant til vestkantmiljø, diplomatiske toppjobber og sikkerhetstiltak, fikk et ublidt møte med hverdagen på Grønland:
– Møtet med hverdagen i Oslos innvandrerbydel ble litt av et kulturkræsj, skriver Teigen, og viser til at Stoltenberg trengte tolk for å forstå hva han ble anklaget for.
Teigen mener Arbeiderpartiet er i desperat modus. Partiets historisk sterke grep om de muslimske innvandrerstemmene er i ferd med å glippe, og Teigen peker på at muslimske velgere tidligere har støttet Ap i stor grad, men at lav valgdeltakelse og økt skepsis truer denne alliansen.
Reiser hjem på ferie, til tross for at de hevder seg forfulgt i sitt hjemland
Til tross for at tusenvis av somaliere med norsk statsborgerskap eller oppholdstillatelse hvert år reiser hjem til Somalia, landet de hevder å ha flyktet fra, er det få som får sitt norske statsborgerskap trukket tilbake.
Allerede i 2006 meldte Aftenposten at det var «mange somaliere i Norge» som reiste på ferie til Somalia, også til den krigsherjede hovedstaden Mogadishu. Tjenestemenn fra både ambassaden i Nairobi og det norske konsulatet i Dubai anslo at flere tusen somaliere med norsk pass årlig reiste tilbake til landet de skal ha flyktet fra. Ambassadesekretær Rina Kristmoen uttalte da at reisende «åpenbart vurderer det som trygt nok», stikk i strid med premisset for innvilget opphold og statsborgerskap.
I 2018 kunne Aftenposten igjen melde at hver fjerde flyktning fra Somalia hadde reist tilbake til opprinnelseslandet. Lignende reisemønstre ble også observert blant personer fra Afghanistan, Eritrea og Irak, alle land hvor påstått fare for forfølgelse og krig brukes som hovedargument for opphold i Norge.
Politiets utlendingsenhet har ved flere anledninger innrømmet at de kjenner til denne utstrakte reisevirksomheten. Allerede i 2006 uttalte daværende PU-sjef Arne Jørgen Olafsen at slike reiser var kjent fra både offisielle og uoffisielle kilder, og at personer som hadde søkt beskyttelse ikke har lov til å returnere til hjemlandet. Likevel mangler det systematisk oppfølging. Bare unntaksvis tas det affære, og som hovedregel skjer ingen reaksjon, selv ikke når reisene dokumenteres.
Utlendingsnemnda (UNE) har også bekreftet at retur til hjemland skjer i «en god del tilfeller», men dette har i liten grad påvirket praksisen med innvilget asyl og senere statsborgerskap. Tvert imot viser utviklingen de siste tiårene at statsborgerskap nærmest er blitt en irreversibel gave, ikke en kontrakt som kan brytes.
Norge har teknisk og juridisk mulighet til å tilbakekalle både statsborgerskap og oppholdstillatelse dersom grunnlaget viser seg å være falskt eller ikke lenger gyldig, men denne adgangen benyttes ytterst sjelden. Det til tross for at utstrakt feriereise til opprinnelsesland i utgangspunktet burde indikere at personen enten har løyet om sin situasjon, eller at det er trygt nok å returnere.
