Øst statsadvokatembeter har opphevet Oslo-politiets henleggelse av voldssaken etter angrepet på SIAN-aktivist Anna Bråten (65) etter Norgesdemokratenes remigrasjonskonferanse i Oslo. Den anmeldte mannen er Kim Andre Danielsen Næss (f. 1986), også kjent som «Kimmen». Statsadvokaten har selv gjennomgått videoopptaket og legger til grunn at Næss tok tak i Bråten og slo henne i armen med knyttet neve. Nå må politiet gjennomføre avhør og etterforske saken videre.
Øst statsadvokatembeter besluttet torsdag 6. august å omgjøre Oslo politidistrikts henleggelse av saken etter voldshendelsen i Rosenkrantz’ gate i Oslo 13. juni.
Mannen som er anmeldt i saken er Kim Andre Danielsen Næss, født i 1986. Rabulisten identifiserte ham allerede i juni, og har tidligere omtalt ham som også kjent under kallenavnet «Kimmen».
Identiteten fremgår nå også direkte av de offisielle dokumentene fra både politiet og statsadvokaten. Oslo politidistrikts underretning oppgir Næss som anmeldt nummer én i saken om kroppskrenkelse, mens påtegningsarket fra Øst statsadvokatembeter er titulert «Kim Andre Danielsen Næss, f. 19.12.1986, klage over henleggelsesbeslutning».
Avgjørelsen innebærer ikke at Næss er tiltalt eller dømt. Saken er nå sendt tilbake til politiet for videre etterforskning og et nytt påtalevedtak.
Statsadvokaten: Slo Bråten med knyttet neve
Det mest sentrale i statsadvokatens avgjørelse er beskrivelsen av selve videoopptaket.
Statsadvokat Anne Christine Stoltz Wennersten skriver at saken gjelder en voldshendelse 13. juni etter et politisk arrangement, der Bråten ble oppsøkt av den mistenkte.
Ifølge statsadvokatens gjennomgang av opptaket tar Næss tak i Bråtens høyre arm og slår henne i venstre arm med knyttet neve. Samtidig sier han noe i retning av:
«Står du virkelig for det du sier/mener?»
Politiet vurderte handlingen som en kroppskrenkelse etter straffeloven § 271. Statsadvokaten skriver uttrykkelig at hun er enig i denne vurderingen.
Dette er også en viktig presisering sammenlignet med Rabulistens første omtale av hendelsen i juni. Da opplyste Lars Thorsen til avisen at Bråten ikke var blitt truffet fordi en annen kvinne hadde dratt henne til side.
Statsadvokatens senere og formelle gjennomgang av videoopptaket sier derimot at Bråten faktisk ble truffet i venstre arm med knyttet neve. Rabulisten legger derfor denne beskrivelsen til grunn i den videre omtalen.
Remig26 Red Commie Full Edition pic.twitter.com/EUgRQjyKoM
— Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) (@wwwSIANno) June 13, 2026
Angrepet skjedde etter Norgesdemokratenes remigrasjonskonferanse
Bråten hadde tidligere på dagen deltatt på Norgesdemokratenes remigrasjonskonferanse (ReMig26) i Oslo. Etter arrangementet forlot hun Håndverkeren sammen med andre deltakere.
Hendelsen fant sted ved Rosenkrantz’ gate 11. Dette er også registrert som gjerningssted i politiets dokumenter. Bråten er registrert som fornærmet, mens forholdet er kategorisert som kroppskrenkelse.
Rabulistens tidligere omtale viste til et GoPro-opptak som fulgte gruppen etter at den forlot Håndverkeren. Lars Thorsen hevdet den gangen at det ikke hadde vært noe forspill mellom Bråten og Næss umiddelbart før konfrontasjonen.
Dette står også sentralt i Bråtens senere klage.
Hun skriver at det etter hennes syn ikke hadde vært noen ordveksling mellom henne og Næss før voldshendelsen, og at de ikke hadde møtt ham tidligere. Hun tolket derfor spørsmålet fra Næss om hvorvidt hun «står for» det hun sier som en henvisning til politiske ytringer hun tidligere hadde kommet med. Dette er Bråtens egen anførsel, ikke en konklusjon statsadvokaten har tatt stilling til.
Politiet henla saken etter ti dager
Anmeldelsen for kroppskrenkelse ble sendt 14. juni. Allerede 23. juni besluttet Oslo politidistrikt å henlegge saken.
I underretningen til Bråten skrev politiet at saken ble henlagt fordi handlingen var «fremprovosert eller gjengjeldt», eller fordi det på grunn av det strafferettslige beviskravet ikke kunne ses bort fra dette. Politiet viste til straffeloven § 271 annet ledd. Henleggelsen ble blant annet omtalt av Inyheter.
Bestemmelsen åpner for at en kroppskrenkelse i visse tilfeller kan gjøres straffri dersom den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller dersom den selv gjengjelder en tidligere kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring.
Men det var det som skjedde sekunder etter slaget som skulle bli avgjørende for klagesaken.
Næss ble sprayet i ansiktet
Videoopptaket viser at en annen person som tilsynelatende filmer hendelsen, retter en spray mot Næss og sprayer ham i ansiktet.
Oslo politidistrikt vurderte denne handlingen som en umiddelbar gjengjeldelse av Næss’ kroppskrenkelse. På dette grunnlaget ble saken henlagt. Bråten var sterkt uenig.
I klagen datert 25. juni argumenterte hun for at sprayen ble brukt for å avverge mer vold, ikke for å hevne slaget som allerede var blitt utført.
«Avvergingshandlingen med rød spray er ikke en gjengjeldelseshandling. Det er en avverging av påfølgende oppfølgingsslag og/eller våpenbruk fra voldsmannen mot voldsofferet», skrev hun.
Bråten viste også til at hun mente bevisbildet var uvanlig godt dokumentert, og reagerte på at saken var blitt henlagt uten at hun eller Næss, etter det hun kunne forstå av dokumentene, var blitt avhørt.
Hun hevdet videre at hendelsen var et «ensidig aggressivt angrep på åpen gate» og at det ikke forelå noen forutgående provokasjon som kunne begrunne straffrihet. Dette var hennes anførsel i klagen.
Statsadvokaten avviser politiets sikre konklusjon
Bråtens klage førte frem.Statsadvokaten har selv gått gjennom saksdokumentene og videoopptaket, og konkluderer med at politiets vurdering av sprayingen ikke er tilstrekkelig sikker.
«Statsadvokaten har gjennomgått sakens dokumenter, herunder videoopptaket av hendelsen, og har kommet til at klagen må tas til følge slik at henleggelsen omgjøres», heter det i avgjørelsen som Rabulisten har fått innsyn i.
Statsadvokaten skriver videre at det ikke er «bevismessig like klart som politiet» at sprayingen skal karakteriseres som gjengjeldelse på en måte som gjør Næss’ handling straffri.
Tvert imot mener statsadvokaten at opptaket også kan forstås slik Bråten selv argumenterte for:
«Statsadvokaten oppfatter snarere videoopptaket slik, slik som anført i klagen, at handlingen (bruken av spray mot mistenkte), også kan fremstå som et forsøk på å avverge mistenktes handlinger.»
Dermed er selve grunnlaget Oslo-politiet brukte for å avslutte saken satt til side.
Politiet må nå gjennomføre avhør
Statsadvokaten ber Oslo politidistrikt om å forsøke å klarlegge hendelsesforløpet nærmere. Det skal blant annet skje gjennom avhør av de involverte. Politiet skal også vurdere om det er behov for andre relevante etterforskningsskritt.
Når dette arbeidet er gjennomført, må politiet fatte et nytt påtalevedtak. Statsadvokaten åpner samtidig uttrykkelig for at politiet fremdeles kan komme til at saken skal henlegges, dersom det finnes et annet rettslig eller bevismessig grunnlag for det.
Omgjøringen betyr derfor ikke at Næss vil bli tiltalt. Den betyr at politiets første begrunnelse ikke holder som grunnlag for å avslutte saken uten ytterligere etterforskning.
Inyheter var først ute med å omtalte omgjøringen fredag 7. august og fremhevet nettopp at statsadvokaten mener videoen kan vise en avvergingssituasjon snarere enn en ren gjengjeldelse.
Bråten: Henleggelsen var et «frikort»
Bråten rettet svært sterk kritikk mot Oslo politidistrikt i klagen. Hun mente blant annet at henleggelsen sendte et farlig signal når vold skjer i forbindelse med politisk virksomhet.
«Henleggelsen i denne saken er et tydelig kommunisert frikort til alle voldelige antidemokratiske krefter i samfunnet», skrev hun.
Hun hevdet videre at statens behandling av saken signaliserte straffrihet for vold rettet mot islamkritikere. Dette er Bråtens egne karakteristikker av politiets behandling, og ikke vurderinger statsadvokaten har sluttet seg til.
Statsadvokaten omtaler likevel også det politiske aspektet i sin oppsummering av klagen. Der fremgår det at Bråten anførte at staten etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen har en særlig plikt til å følge opp voldshandlinger mot personer som driver lovlig politisk virksomhet.
Statsadvokatens omgjøring er imidlertid konkret begrunnet i bevisvurderingen av videoopptaket og spørsmålet om sprayingen var gjengjeldelse eller kunne være avverging.
SIAN har tidligere kritisert samme type begrunnelse
Konflikten mellom SIAN og Oslo-politiet om hvordan voldshendelser og såkalt retorsjon blir vurdert, har en lengre historie.
I en artikkel publisert på SIANs nettside 15. november 2021 skrev Lars Thorsen om en separat hendelse fra 14. august samme år. Ifølge SIAN ble både Anna Bråten og Thorsen utsatt for kroppskrenkelser av personer organisasjonen beskrev som Antifa-aktivister. Leo Maksimir Tosterud og Tord Viktor Lønborg Joensen ble anmeldt, men sakene ble henlagt, og statsadvokaten opprettholdt henleggelsen.
Også i den saken var spørsmål om selvforsvar, spray og gjengjeldelse sentrale i politiets vurdering.
SIAN gikk svært hardt ut mot politiets juridiske vurdering og mente at en handling som inngår i et forsøk på å avverge mer vold ikke burde omdefineres til gjengjeldelse. Organisasjonen hevdet den gangen at politiets bruk av retorsjonsbestemmelsen førte til at politisk motivert vold mot deres aktivister i praksis ikke ble straffeforfulgt. Dette var SIANs egen vurdering, og statsadvokaten opprettholdt henleggelsen i den gamle saken.
Den gamle saken fra 2021 er ikke juridisk avgjørende for hendelsen i 2026. Men den viser at spørsmålet om hvor grensen går mellom avverging og gjengjeldelse lenge har vært et konfliktpunkt mellom SIAN og Oslo-politiet.
I den nye saken har statsadvokaten nå, i motsetning til i 2021-saken, grepet inn og opphevet henleggelsen.
