På bare tre år har andelen nordmenn som ønsker en strengere asyl- og flyktningpolitikk økt fra 9 til 32 prosent. Samtidig har støtten til en mer liberal linje falt kraftig.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en markant endring i nordmenns syn på flyktninger og asylsøkere. I årets undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring svarer 32 prosent at det bør bli vanskeligere å få opphold i Norge. I 2023 var andelen bare 9 prosent.
Samtidig har andelen som ønsker en mer liberal praksis falt dramatisk. Bare 7 prosent mener det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold, mot 22 prosent for tre år siden.
Rundt halvparten av befolkningen mener dagens ordning bør videreføres.
– En liten andel, på 7 prosent, mener at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. I 2023 mente 22 prosent at det burde bli lettere, sier rådgiver Erling Kvalø i SSB.
Menn langt mer innvandringsrealistiske
Undersøkelsen avdekker også betydelige forskjeller mellom menn og kvinner.
Blant menn svarer 42 prosent at det bør bli vanskeligere å få opphold i Norge. Blant kvinner er andelen 23 prosent.
Nesten halvparten av mennene mener dessuten at innvandrere bør tilpasse seg det norske samfunnet og bli «så like nordmenn som mulig». Bare 28 prosent av kvinnene svarer det samme.
Kvinner er samtidig langt mer positive til innvandringens kulturelle virkninger. Hele 80 prosent av kvinnene mener innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge, mot 65 prosent av mennene.
Innstramming samtidig som innvandringen fortsetter
Tallene kommer samtidig som Norge fortsatt tar imot et betydelig antall flyktninger og innvandrere hvert år.
Ifølge en analyse publisert av Samfunn og Politikk ble det bosatt 22.800 flyktninger i Norge i 2024. Samtidig kommer det flere titalls tusen arbeidsinnvandrere årlig, hovedsakelig fra EØS-land.
Analysen viser til at staten bruker rundt 17 milliarder kroner i året på bosetting og integrering av flyktninger. Samtidig pekes det på omfattende lønnspress i enkelte bransjer som følge av arbeidsinnvandring, samt betydelige pengeoverføringer fra Norge til utlandet.
Forfatterne mener norske myndigheter mangler et samlet samfunnsøkonomisk regnestykke som vurderer konsekvensene av både flyktninginnvandring og arbeidsinnvandring i sammenheng.
Varsle et politisk stemningsskifte
SSBs tall tyder på at opinionen beveger seg i en mer restriktiv retning. På bare tre år har andelen som ønsker strengere regler for flyktninger og asylsøkere mer enn tredoblet seg, mens støtten til en mer liberal politikk er redusert til det laveste nivået på over et tiår.
Utviklingen skjer samtidig som innvandring, integrering og samfunnskostnader igjen er blitt sentrale temaer i den offentlige debatten.
