Spania står midt i en politisk storm etter at statsminister Pedro Sánchez har besluttet å gi amnesti til rundt en halv million ulovlige immigranter ved kongelig resolusjon, i stedet for å sende saken til avstemning i Kongressen. Tiltaket er forhandlet frem med Podemos og innebærer at personer som kan dokumentere fem måneders opphold før 31. desember 2025 får midlertidige arbeid- og oppholdstillatelser, noe som har utløst kraftige reaksjoner fra opposisjonen og deler av opinionen.
Spanias hardt pressede sosialistiske statsminister Pedro Sánchez har blitt enig med ytre venstre om å presse gjennom et masseamnesti for rundt 500.000 ulovlige immigranter ved kongelig resolusjon, noe som omgår parlamentet og unngår enhver bindende avstemning i Kongressen.
Den ekstraordinære reguleringen, som er forhandlet frem mellom Sánchez’ sosialistparti PSOE og ytre-venstre partiet Podemos, skal etter planen godkjennes av Ministerrådet tirsdag. Ved å bruke en kongelig resolusjon kan regjeringen innføre tiltaket direkte, til tross for at et nesten identisk forslag har vært fastlåst i parlamentet i mer enn ett år på grunn av manglende flertall.
I henhold til avtalen vil ulovlige migranter som kan bevise at de befant seg i Spania før 31. desember 2025, og har oppholdt seg i landet i minst fem måneder, være kvalifisert for midlertidige oppholds- og arbeidstillatelser, forutsatt at de ikke har alvorlig straffehistorikk. I det øyeblikket en søknad leveres inn, vil alle deportasjons eller returprosesser suspenderes. Dersom søknaden godkjennes, vil søkerne motta en ettårig oppholdstillatelse, med mulighet for fornyelse. Podemos anslår at mer enn en halv million mennesker vil dra nytte av ordningen.
Representanter fra Podemos har åpent feiret tiltaket. Som sitert av El País beskrev Irene Montero, tidligere likestillingsminister og nå EU-parlamentariker, amnestiet som et «presserende tiltak for sosial rettferdighet» og sa at partiet hennes ville sikre en «rask» prosess. Hun hevdet at reguleringen var nødvendig for å beskytte migranter mot det hun beskrev som «rasistisk vold» og rammet inn politikken som en tildeling av rettigheter til mennesker som angivelig var blitt nektet dem gjennom «institusjonell rasisme».
Montero hevder i et intervju at amnestiet er resultatet av vedvarende aktivisme og politisk press fra migrasjonskollektiver og Podemos. Hun fremfører at andre partier lenge avviste tiltaket som umulig eller uønsket, men at mobilisering og forhandling til slutt tvang PSOE til å godta en ordning med svært lave krav, blant annet at fem måneders opphold kan dokumenteres med nesten hvilken som helst type dokument. Hun mener tiltaket gir rettigheter til mennesker som allerede bor og jobber i Spania, og at det hele viser at motstand mot høyresiden og fast forhandling kan gi resultater som PSOE ifølge henne ellers ikke ville gjennomført. Hun avviser påstanden om at PSOE ville gjort det uansett og fremholder at Podemos’ forhandlingsposisjon var avgjørende for resultatet.
Regjeringen hevder at dekretet kun gir juridisk klarhet til en «eksisterende sosial realitet». Kritikere derimot har karakterisert tiltaket som udemokratisk og katastrofalt, særlig med tanke på signalet det sender til ulovlige immigranter som fortsatt ankommer i stort antall.
Amnestiet speiler et forslag støttet av mer enn 700.000 underskrifter, men dette forslaget har vært blokkert i Kongressen i over ett år fordi det ikke har tilstrekkelig støtte. I stedet for å forhandle eller trekke det, har regjeringen valgt å tvinge det gjennom uten parlamentarisk flertall.
Beslutningen kommer samtidig som ulovlig innvandring i Spania har eksplodert. Ifølge anslag fra tenketanken Funcas, sitert av avisen La Gaceta, har antallet udokumenterte migranter økt fra rundt 107.000 i 2017 til nesten 840.000 i 2025, en økning på nesten 685 prosent. Funcas anslår at ulovlige migranter nå utgjør 17,2 prosent av den ikke EU utenlandske befolkningen i Spania. Tenketanken advarer om at masselegaliseringer ikke reduserer ulovlig innvandring dersom dagens innreise- og legaliseringspraksiser videreføres.
Santiago Abascal, leder for det høyreorienterte partiet Vox, skrev på X: «500.000 illegale. Tyrannen Sánchez hater det spanske folk. Han vil erstatte dem. Derfor vil han skape en pull effekt gjennom dekret, for å akselerere invasjonen. Dette må stoppes. Repatrieringer, deportasjoner og remigrasjon.»
Vox’ EU parlamentariker Hermann Tertsch, som også er visepresident for Patriots for Europe gruppen i Europaparlamentet, anklaget regjeringen for å forsøke å importere velgere og uttalte: «Disse kriminelle vil bringe hele Afrika hit for å se om de i det minste kan kjøpe stemmene til dem som ikke kan spansk.»
Migrasjonsanalytiker Rubén Pulido fordømte også tiltaket og kalte det «et direkte angrep på vår sikkerhet» som ville utløse en ny pull-effekt. «Å legalisere en halv million ulovlige immigranter er å belønne ulovlighet, en benådning for dem som bryter våre innvandringslover og en fornærmelse mot dem som respekterer dem», sa han.
Tilrettelegging av ulovlig innvandring inn i EU via Spania har blitt big business, med rekordmange ankomster til Kanariøyene de siste årene, og kritikere av Sánchez’ tiltak hevder at dette kun vil lokke flere til å legge ut på reisen.
Flere svindelnettverk har blitt avslørt de siste månedene, knyttet til falske oppholdstillatelser og proforma ekteskap for å hjelpe ulovlige migranter å bli legalisert, inkludert et tilfelle i oktober i fjor, der tolv personer ble arrestert for å fabrikkere fiktive familiebånd for å legitimere oppholdet til ulovlige migranter.
Spanias innvandringskrise er også en sikkerhets- og kriminalpolitisk krise, der utlendinger er uforholdsmessig overrepresentert blant mistenkte i kriminalsaker. I november i fjor avslørte Ertzaintza, det autonome politiet i Baskerland, at 64 prosent av dem som ble arrestert for forbrytelser i regionen var utlendinger, inkludert 68 prosent av mistenkte for seksuelle overgrep og ran. Dette til tross for at migranter utgjør 14 prosent av befolkningen i Baskerland.
I desember fant en rapport fra CEU-CEFAS’ demografiske observatorium, med tittelen «Demografien til kriminalitet i Spania», at utlendinger som utgjør 31 prosent av Spanias fengselspopulasjon, per capita begår 500 prosent flere voldtekter og 414 prosent flere drap enn spanske statsborgere. De høyeste ratene er registrert blant arabere og latinamerikanere, hvor mange kommer fra land i Sør-Amerika som er kjent for svært høye kriminalitetsrater.
Dette er en sak som vil få ettervirkninger langt utover Madrid og Barcelona, ettersom Spania fungerer som en sentral inngangsport til EU, og enhver endring i landets praksis påvirker hele det europeiske migrasjonslandskapet.
Spanias fallende fødselstall og erstattningsmigrasjon
Spanias demografiske bakteppe gir ytterligere dybde til debatten om amnesti og erstattningsmigrasjon. Landets fødselsrate er nå blant de aller laveste i Europa med en foreløpig rekord i 2024 på anslagsvis mellom 1,1 og 1,19 barn per kvinne.
Det fødes færre enn 900 barn per døgn, det laveste tallet siden registreringene startet i 1941. Samtidig eldes og minker den innfødte befolkningen naturlig mens totalbefolkningen fortsatt vokser på grunn av høy innvandring. Dette demografiske mønsteret trekkes fram av både tilhengere og kritikere av masseinnvandring. For enkelte brukes det som argument for at landet trenger flere arbeidere for å opprettholde velferdsstat og økonomi mens kritikere påpeker at erstattningsmigrasjon gradvis endrer Spanias befolkningssammensetning og kulturelle kontinuitet.
