Småpartiene klarte å krysse streken, men presset øker. Mange deler av den samme velgerbasen, og splittelsen gjør det vanskelig å true makten til stortingspartiene.
Flere partier utenfor Stortinget lyktes i å passere den såkalte «lille sperregrensen» ved årets valg. Dermed slipper de å måtte samle rundt 40 000 underskrifter for å kunne stille landsdekkende ved neste stortingsvalg.
Resultatet viser at det fortsatt er trangt om plassen blant utfordrerne til stortingspartiene. Samtidig står en rekke småpartier på utsiden med til dels overlappende politiske prosjekter, ofte med felles saker og likt verdigrunnlag. Dermed kan stemmene splittes mellom mange partier som hver for seg har for lite oppslutning til å true de etablerte, men som samlet sett kunne representert en trussel for f.eks. FrP.
Resultater for partiene utenfor Stortinget
| Parti | Stemmer | Oppslutning | Endring |
|---|---|---|---|
| Pensjonistpartiet | 25 989 | 0,84 % | +0,21 |
| Norgesdemokratene | 22 281 | 0,72 % | -0,42 |
| Generasjonspartiet | 20 446 | 0,66 % | +0,66 |
| Industri- og Næringspartiet | 18 010 | 0,58 % | +0,25 |
| Konservativt | 14 950 | 0,49 % | +0,14 |
| Fred og Rettferdighet (FOR) | 9 089 | 0,30 % | +0,30 |
| Partiet Sentrum | 5 404 | 0,18 % | -0,09 |
| Partiet DNI | 5 083 | 0,17 % | +0,17 |
| Velferd og Innovasjonspartiet | 5 041 | 0,16 % | – |
Ny valglov under hard kritikk
Bakgrunnen er den nye valgloven som trådte i kraft 1. mai 2024. Den slår fast at partier må få minst 5 000 stemmer nasjonalt for å slippe å samle titusenvis av signaturer. Tidligere var kravet 5 000 nasjonalt, eller 500 stemmer i ett fylke.
Kritikere mener loven favoriserer populære ensakspartier med ressurser eller kjendiser, på bekostning av ideologiske partier som bygger seg opp over tid. Flere peker på at partier som Miljøpartiet De Grønne selv ville blitt rammet av reglene dersom de hadde vært innført på 1990-tallet.
Partileder for Det Norske Industripartiet (DNI), Owe Ingemann Waltherzøe, er blant de som reagerer skarpt. – Det er svært alvorlig at sittende Storting elegant har trukket stigen opp etter seg, sier han, og viser til at kravet om nesten 40 000 underskrifter i praksis er umulig å oppfylle.
Marielle Lerlaand, leder for Fred og Rettferdighet (FOR), mener partiet systematisk er holdt utenfor både meningsmålinger og valgdebatter. – Dette bidrar til å holde små partier nede og usynliggjøringen er en klassisk hersketeknikk, uttalte hun til Inyhter før valget.
Demokratisk stabilitet under press?
Flere småpartier gikk til sak mot loven, men Oslo tingrett avviste grunnlovsklagen. Dermed står regelen fast. Kritikere frykter nå at demokratisk stabilitet og langsiktig partiutvikling svekkes, mens etablerte partier kan fortsette uten nye utfordrere.
For de minste partiene som nå er over sperregrensen, betyr valgresultatet likevel et pusterom. Men veien videre blir tøff, med et stadig hardere system for små politiske utfordrere i Norge.
