Ni EU-land ber nå EU-kommisjonen om en felles plan for å begrense den kraftig voksende bestanden av storskarv. De mener fuglen påfører fiskebestander og oppdrett betydelige skader, og tar til orde for en mer aktiv forvaltning av en art som har vært strengt beskyttet i Europa siden 1979.
Beskyttet på europeisk nivå siden fugledirektivet av 1979 trådte i kraft, har storskarven blitt et betent stridsspørsmål for fiskere og oppdrettere. Ni medlemsland ber nå Brussel om en samordnet respons på fugleansamlingene og presset de utøver på fiskebestandene. Et velkomment oppgjør med en beskyttelse som altfor lenge har blitt praktisert uten tilstrekkelig hensyn til forholdene på bakken.
På initiativ fra Tsjekkia la Kroatia, Estland, Finland, Latvia, Polen, Romania, Slovakia og Sverige 26. mai fram et notat for Rådet for Den europeiske union. Der krever de en europeisk forvaltningsplan som gjør det mulig å holde bestanden av storskarv på et «akseptabelt nivå både økologisk og økonomisk». Formuleringen er en tro gjengivelse av det offisielle notatet som er overlevert medlemslandene.
Ifølge anslagene i dokumentet finnes det rundt to millioner skarver i Europa. En voksen fugl spiser nærmere 180 kilo fisk i året. Tallene må fortsatt betraktes som estimater. De illustrerer likevel omfanget av et fenomen som fiskere i flere land sier de registrerer direkte på overvintringsområdene.
En reddet art som deretter ble overlatt uten felles forvaltning
Skarvens tilbakekomst er først og fremst en bevaringssuksess. Tidlig på 1960-tallet fantes bare 3 500–4 300 hekkende par igjen i de fem viktigste europeiske hekkelandene. Bestanden økte deretter kraftig som følge av beskyttelsen, før den ifølge de siste koordinerte, paneuropeiske tellingene stort sett stabiliserte seg fra midten av 2000-tallet.
Fuglens forsvarere påpeker at ødelagte elver, tapte naturlige skjulesteder og overfiske også svekker fiskebestandene. Skarven er derfor ikke den eneste syndebukken. Denne erkjennelsen rettferdiggjør likevel verken handlingslammelse eller avvisning av målrettede tiltak når det konstateres alvorlige skader.
I Frankrike blir vedtak ennå i liten grad fulgt opp
Den nasjonale forskriften av 24. februar 2025 gir prefektene adgang til, på visse vilkår, å gi dispensasjon til å skremme eller avlive storskarv for å beskytte fiskeoppdrett eller visse truede fiskebestander. Det er altså ingen generell skytefullmakt.
Ved utgangen av juni 2026 var det imidlertid bare fattet en håndfull lokale vedtak, ifølge Frankrikes nasjonale fiskeriforbund. Ministeren med ansvar for økologisk omstilling har forpliktet seg til å purre hos de berørte fylkesadministrasjonene.
Saken oppsummerer en svakhet som er blitt vanlig i Europa: først beskytte, så nøle med å forvalte. En ansvarlig miljøforvaltning består ikke i å opphøye en art til noe hellig på bekostning av lokale balanser. Den forutsetter observasjon, evaluering og, når skadene er påviste, regulering.
Denne saken ble først publisert på breizh-info.com.
