Rajvinder Kaur (47) er dømt for å ha brukt to arbeidere uten nødvendig arbeidstillatelse og for å ha hjulpet én av dem til ulovlig opphold i Norge. Den ene arbeidet i virksomheten hennes i over ett år. Retten mente lovbruddene i utgangspunktet tilsa fengsel, men valgte 70 timers samfunnsstraff etter rundt 15 måneder med inaktivitet i straffesaken.
Buskerud tingrett avsa den enstemmige dommen 11. september 2026. Kaur, som bor i Tranby, ble dømt for tre brudd på utlendingsloven knyttet til virksomheten i Black Seeds AS i Drammen. Hun ble samtidig frifunnet for to andre forhold i tiltalen.
Samfunnsstraffen skal gjennomføres innen 120 dager. Den subsidiære fengselsstraffen er satt til 66 dager. Det er ikke avklart i det tilgjengelige materialet om dommen blir anket.
Saken ble behandlet i Drammen tinghus 9. september. Politiadvokat Gina Røsstad Ellingsen var aktor, mens advokat Anders Green forsvarte Kaur. Hun erkjente delvis straffskyld for to forhold og nektet straffskyld for resten. Forsvareren ba om frifinnelse, subsidiært mildest mulig behandling.
Aktor ba om 80 timers samfunnsstraff og frifinnelse for ett av tiltalepunktene. Retten endte med en noe lavere straff og frifinnelse på ytterligere ett punkt.
Lovbruddene ble avdekket da politiet kontrollerte virksomheten 16. oktober 2024. Tiltalen omfattet arbeid utført av tre utenlandske menn i bedriftens lokaler i Drammen. To av mennene hadde bodd i en leilighet over lokalene som Kaur hadde skaffet til veie.
Visste at en mann manglet arbeidstillatelse
Den mest langvarige overtredelsen gjaldt en mann som arbeidet i Black Seeds AS fra august 2023 til kontrollen i oktober 2024. Kaur forklarte at hun kom i kontakt med ham i mai 2023. Han viste dokumentasjon på lovlig opphold i Slovenia og flyttet inn i leiligheten over bedriften i juli samme år.
Det ble sendt en elektronisk søknad om oppholdstillatelse i Norge 31. juli 2023, samme dag som oppholdstillatelsen i Slovenia utløp. Timen hos politiet for å levere dokumentasjon var først 19. oktober.
Allerede i en e-post 22. august 2023 gjorde politiet det klart at mannen ikke kunne arbeide i Norge mens søknaden var til behandling. Det var mulig å søke om tidlig arbeidsstart, men han fikk aldri innvilget dette.
Kaur forklarte at mannen ikke arbeidet i begynnelsen, og at hun visste at han manglet arbeidstillatelse. Etter hvert begynte han å spørre om oppgaver. Hun ga ham noe å gjøre, og gradvis kom han innom for å arbeide hver dag.
I en forvaltningssamtale med politiet forklarte mannen at han hadde arbeidet for henne siden august 2023, åtte timer om dagen med fri på søndager. Han opplyste at han bodde over bedriftslokalene sammen med to andre, og at Kaur ordnet innkjøp. Ifølge dommens gjengivelse trodde han ikke at han hadde fått betalt på andre måter.
Retten viste også til en signert arbeidsavtale fra 30. juli 2023. Der var det oppgitt en fulltidsstilling med oppstart 1. august og en arbeidstid på 37,5 timer i uken.
Tingretten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at Kaur hadde brukt mannens arbeidskraft gjennom hele perioden i tiltalen. Retten fant også at hun handlet forsettlig. Hun visste at tillatelsen manglet, og hadde selv forklart at det var vanskelig å si nei til arbeid når søknadsprosessen tok så lang tid.
Retten: «Dette er klart noe mer enn prøvearbeid»
Det andre tilfellet gjaldt en konditor som kom til Norge i mai 2024. Ifølge Kaur kom han både for å besøke en av de ansatte og fordi han ønsket jobb. Han fikk bo gratis i leiligheten over virksomheten.
Kaur beskrev arbeidet hans som prøvearbeid. Han skulle vise hva han kunne, blant annet ved å forsøke å lage en bestemt kakeform. Hun forklarte at han etter hvert ikke viste de ferdighetene hun trengte, og at en ansettelse derfor ikke var aktuelt. Da politiet kom på kontroll, var de ifølge hennes forklaring i ferd med å bestille reisen hans ut av landet.
Retten godtok ikke at dette kunne regnes som uforpliktende utprøving uten krav om arbeidstillatelse. Mannen hadde utført forskjellige oppgaver over en periode på omtrent fire måneder.
«Dette er klart noe mer enn prøvearbeid», skriver tingretten.
Selv om han ikke hadde laget produkter som ble solgt, mente retten at arbeidet var nyttig for bedriften. Det omfattet blant annet å undersøke om han kunne utvikle nye produkter.
Mannen hadde oppholdstillatelse i Nederland. Retten slo fast at dette ga ham adgang til et kortvarig opphold i Norge, men ingen rett til å arbeide her. Kaur hadde ikke undersøkt om han hadde norsk arbeidstillatelse.
I vurderingen av hennes skyld la retten vekt på at hun var en erfaren bedriftseier med mange ansatte bak seg. Hun hadde også lang erfaring med å hente utenlandske arbeidstakere til Norge. Retten mente hun visste, eller i det minste holdt det for mest sannsynlig, at oppgavene krevde arbeidstillatelse og at mannen manglet denne. Også dette lovbruddet ble vurdert som forsettlig.
Hjalp konditor til ulovlig opphold
Kaur ble dessuten dømt for å ha hjulpet den samme mannen til ulovlig opphold fra 17. august til 16. oktober 2024. Han kom til Norge 19. mai. Etter 90 dager hadde han ikke lenger rett til å oppholde seg her på grunnlag av tillatelsen fra Nederland.
Retten la til grunn at Kaur visste når han ankom, og at hun kjente grensen på 90 dager. Likevel fortsatte hun å stille bolig til disposisjon og sørge for mat og andre nødvendige innkjøp.
Tingretten fant det bevist at hun forsettlig hjalp ham til det ulovlige oppholdet. Retten vurderte også lovens unntak for humanitær bistand, men kom til at dette klart ikke var aktuelt i saken.
Frifunnet for arbeidet på kontrolldagen
På to punkter fikk Kaur derimot medhold. Det ene gjaldt den tredje mannen, som kom for å prøvearbeide samme dag som politiet gjennomførte kontrollen.
Kaur hadde fått ham anbefalt av en bekjent som opplyste at han hadde lovlig opphold og arbeidet ved restauranter i Oslo. Han ankom rundt klokken 14, noen timer før kontrollen. Hun forklarte at hun ville undersøke arbeidstillatelsen dersom det ble aktuelt å ansette ham.
Politiets kontroll viste at mannen manglet nødvendig arbeidstillatelse. Retten mente også at Kaur hadde brukt arbeidskraften hans. Likevel fant den ikke at hun hadde opptrådt grovt uaktsomt, slik straffebudet krever når handlingen ikke er forsettlig.
Retten la vekt på opplysningene hun hadde fått fra den bekjente. Den godtok også forklaringen om at det ikke var noen enkel og rask måte å undersøke tillatelsen på. Hun burde ideelt sett ha undersøkt dette før arbeidet begynte, men unnlatelsen ble ikke vurdert som svært klanderverdig under de konkrete omstendighetene. Hun ble derfor frifunnet for dette forholdet.
Politiets informasjon bidro til frifinnelse
Den andre frifinnelsen gjaldt hjelp til ulovlig opphold for mannen som hadde arbeidet i virksomheten siden august 2023. Her skilte retten mellom Kaurs kunnskap om retten til å arbeide og hennes forståelse av retten til å oppholde seg i Norge.
Tingretten la til grunn at mannen ikke hadde lovlig opphold fra 1. august 2023. Men Kaur hadde mottatt informasjon fra politiet om at han kunne oppholde seg i Norge mens søknaden ble behandlet. Tidligere i dommen fremgår det at politiets e-post stilte vilkår om fullført høyere utdanning.
Søknaden ble ved en feil sendt videre til UDI før timen for å levere dokumentasjon. Den ble avslått 3. oktober 2023 på grunn av manglende dokumentasjon. Ifølge dommen inneholdt avslaget ingen beskjed om at mannen måtte forlate Norge. Kaur klaget på vedtaket.
Retten mente hun ikke kunne klandres for å ha trodd at mannen kunne bli i Norge mens klagen ble behandlet. Dermed ble hun frifunnet for medvirkning til ulovlig opphold, selv om hun ble dømt for å ha latt ham arbeide uten tillatelse. Også aktor hadde bedt om frifinnelse for oppholdsforholdet.
Fra oljeindustrien til indiske oster og kaker
I retten beskrev Kaur en bakgrunn fra oljeindustrien. Hun forklarte at hun startet et selskap i 2009 og hentet mange indiske ingeniører til Norge. Frem til rundt 2014 eller 2015 arbeidet hun mye med søknader om oppholdstillatelser og var vant til rask behandling.
Da koronapandemien kom i 2020, ble hun ifølge sin forklaring arbeidsledig. Hun bestemte seg for å bruke et eksisterende aksjeselskap til produksjon av indiske oster og kaker. Til dette ønsket hun å hente fagfolk fra India.
Hun beskrev lang ventetid hos UDI. Den første søknaden ble sendt i desember 2020 og avslått i juli 2021. Klagen ble behandlet i februar 2022. Nye søknader for to personer, sendt i oktober 2022, ble innvilget i februar og mai 2023. I mellomtiden hadde hun ifølge forklaringen investert betydelige beløp og pådratt seg gjeld.
På Black Seeds’ egen nettside presenteres Kaur som gründer med 20 års erfaring fra forretningsutvikling og ledelse i norsk olje- og gassindustri, samt en mastergrad i petroleumsteknologi. Dette er selskapets egen presentasjon av hennes bakgrunn.
Elleve roller i seks selskaper
Den fremlagte rolleoversikten fra Proff oppgir 11 roller fordelt på seks selskaper. Tallene nedenfor er driftsinntekter for de oppgitte regnskapsårene, omregnet fra Proffs visning i tusen kroner:
| Selskap | Roller oppført for Kaur | Driftsinntekter | Regnskapsår |
|---|---|---|---|
| Authentic Sweets AS | Daglig leder og styreleder | 0 kroner | 2024 |
| Black Seeds AS | Daglig leder og styreleder | 941 000 kroner | 2023 |
| Bedriftsmegler 1 AS | Daglig leder og styreleder | 33 000 kroner | 2025 |
| Hss Invest AS | Daglig leder og styreleder | 0 kroner | 2024 |
| Nipunn Solutions AS | Daglig leder og styreleder | 1 539 000 kroner | 2025 |
| Dfavo AS | Styremedlem | 22 441 000 kroner | 2022 |
Black Seeds AS er registrert konkurs fra 22. september 2025, ifølge Brønnøysundregistrene. Konkursen kom dermed etter politiets kontroll, men før straffesaken ble behandlet i tingretten.
Regnskapstallene hos Proff viser at selskapet i 2023 hadde et resultat før skatt på minus 469 000 kroner. Egenkapitalen var minus 816 000 kroner ved årets slutt.
Også Dfavo AS, der Kaur er oppført som styremedlem i rolleoversikten, er registrert konkurs. Brønnøysundregistrene oppgir konkursdatoen til 19. november 2024.
Selskapsopplysningene beskriver hennes næringslivsroller. Straffedommen gjelder forhold i Black Seeds AS og fastslår ikke lovbrudd i de øvrige selskapene. Den avgjør heller ikke spørsmål om årsakene til konkursene.
Skatteetaten advarer om alvorlige følger for fellesskapet
Myndighetenes advarsler om svart arbeid og sosial dumping handler om skadevirkninger som strekker seg langt utover det enkelte arbeidsforholdet. Skatteetaten peker på at svart arbeid og unndragelse av skatter og avgifter rammer både arbeidstakere, næringslivet og fellesskapets inntekter.
«Konsekvensene er alvorlige både for arbeidstakere som blir berørt, for bransjer og virksomheter som rammes, og for finansieringen av velferdssamfunnet», skriver Skatteetaten i sin omtale av arbeidslivskriminalitet.
Etaten fremhever også at arbeidslivskriminalitet kan utnytte arbeidstakere, skape skjev konkurranse og svekke samfunnsstrukturen. Dermed berører problemet også bedriftene som følger reglene, og finansieringen av offentlige velferdstjenester.
Arbeidstilsynet: Utenlandske arbeidstakere er særlig utsatt
Arbeidstilsynets direktør Ingvill Kvernmo peker på arbeidstakernes utsatte stilling i sin beretning til etatens årsrapport for 2025, publisert 18. mars 2026.
«Unge og utenlandske arbeidstakere er spesielt sårbare grupper», skriver hun i årsrapporten.
Kvernmo beskriver økt risiko for utnyttelse av arbeidstakere og mer organisert kriminalitet i arbeidslivet. Hun viser også til at Arbeidstilsynet har prioritert kontroll med lønns- og arbeidsvilkår i utsatte bransjer, blant annet overnatting og servering. Informasjon om rettigheter skal gjøre utenlandske arbeidstakere bedre i stand til å stå opp for seg selv, fremholder hun.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet understreker at virksomheter som systematisk bryter lover og regler, undergraver arbeidslivet. Departementet beskriver sosial dumping som at utenlandske arbeidstakere får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, og fremhever at arbeidslivskriminalitet kan skape urettferdig konkurranse.
Skadevirkningene kan også gjelde helse og sikkerhet. Departementet viser til at utenlandske arbeidstakere skader seg mer på jobb, og knytter dette blant annet til farligere arbeid, lengre arbeidstid, mer skiftarbeid og overtid. Språkproblemer kan i tillegg svekke sikkerhetsopplæringen og kommunikasjonen på arbeidsplassen.
Retten mente lovbruddene normalt tilsa fengsel
Ved straffutmålingen tok tingretten utgangspunkt i at både den ulovlige bruken av arbeidskraft og hjelpen til ulovlig opphold normalt skulle gi ubetinget fengsel. Retten fremhevet behovet for å forebygge slike lovbrudd.
«Slike lovbrudd er ofte vanskelig å oppdage, og kan innebære utnyttelse av sårbare personer», heter det i dommen.
Retten sammenlignet saken med tidligere avgjørelser, blant annet en høyesterettsdom om ulovlig bruk av au pairers arbeidskraft. At Kaur brukte arbeidskraften i næringsvirksomhet, talte for en strengere vurdering i sammenligningen. Samtidig gjaldt hennes sak færre arbeidstakere, og retten fremhevet at hun ikke systematisk hadde hjulpet arbeidstakerne til ulovlig opphold slik som i sammenligningssaken.
Det samlede utgangspunktet ble satt til 75 dagers fengsel. Kaurs delvise erkjennelser og bidrag til å opplyse saken førte til en reduksjon til 66 dager.
15 måneders stillstand ga mildere straff
Deretter fikk saksbehandlingstiden avgjørende betydning for valg av straffereaksjon. Det hadde gått nesten to år siden politiet avdekket forholdene. Ifølge dommen hadde saken vært preget av omtrent 15 måneder med inaktivitet.
«Partene er enige om at det har skjedd et brudd på retten til rettferdig rettergang etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6», skriver retten.
Tingretten mente ventetiden klart hadde vært belastende og måtte gi en betydelig reduksjon i straffen. Den la også vekt på at Kaur var tidligere ustraffet og hadde mindreårige barn.
Resultatet ble 70 timers samfunnsstraff i stedet for ubetinget fengsel. Den subsidiære fengselsstraffen på 66 dager ble ikke redusert ytterligere for ventetiden, fordi denne allerede hadde ført til en mildere straffereaksjon.
Retten har satt av 18. september 2026 til elektronisk forkynning av dommen. Ankefristen er ifølge avgjørelsen to uker fra dommen anses forkynt.
