I en ny samtale om «Remigrasjon og makt» tar Martin Sellner og forvaltningsrettsjurist dr. Björn Clemens et oppgjør med AfD-politikeren Maximilian Krah og magasinet Fiume, som ifølge dem sprer påstander om at remigrasjon ikke lar seg gjennomføre innenfor gjeldende rett. Duoen hevder tvert imot at det finnes juridiske handlingsrom, men advarer samtidig mot en rettstilstand de mener strammes inn gjennom domstoler og politisk press.
I videoen, som presenteres som et forsøk på å «skape klarhet» i en intern høyresidekrangel, starter programlederen med å peke på at Krah den siste tiden har argumentert med «juridisk autoritet» for at remigrasjon som politisk mål er urealistisk eller direkte ulovlig. For å imøtegå dette henter han inn Sellner, som har profilert begrepet remigrasjon i Sentral-Europa, samt dr. Björn Clemens, advokat med forvaltningsrett som fagfelt.
Skille mellom «vanlig migrasjon» og «erstatningsmigrasjon»
Sellner bruker innledningen til å skissere et skille mellom migrasjon som historisk fenomen og det han kaller «erstatningsmigrasjon», altså en rask demografisk endring som etter hans syn bryter med tidligere mønstre. Han avviser samtidig påstanden om at det historiske argumentet, at migrasjon «alltid har funnet sted», automatisk diskvalifiserer mottiltak. Han mener at historien også inneholder grensekontroll og remigrasjon.
Clemens understreker at begreper som «replacement» og «resettlement» finnes i internasjonal politikk og dokumenter, og bruker det som argument for at diskusjonen ikke bare er et «konspirasjonsnarrativ», slik de mener kritikere ofte hevder.
«Etnisk valg» og politisk irreversibilitet
Et gjennomgående tema er frykten for at massiv innvandring og masseinnvilgelser av statsborgerskap endrer velgergrunnlaget. Sellner kaller dette «etnisk valg», og skisserer tre «vinnergrupper» av utviklingen: økonomiske aktører, politiske partier som «importerer velgere», og ideologiske miljøer som ønsker store demografiske endringer.
I samtalen blir det også vist til medieoppslag etter det omstridte møtet i Potsdam, der remigrasjon ble fremstilt som planer om å «fordrive millioner», også statsborgere. Sellner avviser at hans bok eller program handler om slike begreper, og beskriver i stedet en tiltakspakke med stans i nye innvilgelser, retur av personer uten lovlig opphold og politiske endringer som skal påvirke integrasjon og langsiktige bosettingsmønstre.
Jurist Clemens: Konflikt med rettspraksis, ikke nødvendigvis med grunnloven
Den mest konkrete juridiske delen kommer når Clemens skiller mellom lovtekst og rettspraksis. Han sier at noe av det Sellner skisserer kan komme i konflikt med tysk domstolspraksis, og han viser spesielt til dommer og vurderinger knyttet til foreningsforbud og partiforbud, samt til debatten rundt Compact-saken i Forbundsforvaltningsdomstolen.
Clemens mener likevel at Krah trekker feil politiske konklusjoner når han, ifølge samtalen, bruker domstolenes linje som et argument for å legge ambisjonen bort. Clemens beskriver dette som en form for resignasjon og mener at en politisk bevegelse nettopp må kunne kritisere og forsøke å endre både lover og tolkninger over tid.
Paragraf 130 og påstander om «asymmetrisk vern»
Et annet stridspunkt er bruken av tysk straffelovgivning, spesielt paragraf 130, som i samtalen beskrives som en bestemmelse som over tid er blitt utvidet og som i praksis skal beskytte «deler av befolkningen» definert ved blant annet etnisitet og religion. Clemens hevder at dette skaper en skjevhet i hvem som i realiteten er omfattet av vernet, og at bestemmelsen brukes politisk i flere saker han sier at advokater i hans miljø ser i hverdagen.
Clemens løfter også frem familieinnvandring som en viktig mekanisme som ofte underkommuniseres. Han viser til reglene i oppholdsretten der statsborgere kan ha rett til å få nære familiemedlemmer til landet, og argumenterer for at masseinnvilgelser av statsborgerskap derfor kan ha en multiplikatoreffekt, uavhengig av ny asylinnvandring.
I den delen av samtalen blir det fremstilt som et problem for Krahs strategi, som ifølge deltakerne i for stor grad handler om «stengte grenser», uten å forklare hvordan familieinnvandring og allerede gitte rettigheter skal håndteres politisk.
Statsborgerskap kan tilbakekalles ved urettmessig grunnlag
Mot slutten går Clemens inn på et mer praktisk spor. Han viser til regler i statsborgerskapsretten om tilbakekall der en innvilgelse har skjedd på feilaktig grunnlag, som ved bevisst uriktige opplysninger. Han argumenterer for at dette kan være et mer robust juridisk angrepspunkt, fordi det knytter tiltaket til dokumenterbare feil og prosessuelle brudd, ikke til etnisitet.
Sellner slutter seg til behovet for kontroll av tidligere innvilgelser og presenterer samtidig det han kaller en «differensiert» tilnærming, der hovedlinjen ifølge ham er å stanse nye masseinnvilgelser, gjennomføre retur for personer uten lovlig opphold og bruke langsiktige, generelle politiske tiltak som skal virke på hele befolkningen.
En strid om jus, men enda mer om strategi
Selv om samtalen formelt handler om jus, ender den i stor grad som et strategisk oppgjør med Krah. Sellner og Clemens mener Krahs linje i realiteten handler om å bygge større velgerkoalisjoner.
De mener at «juridikken» brukes som begrunnelse for å myke opp budskapet. De advarer mot at en slik kurs, slik de ser det, kan skyve en bevegelse i retning av å tilpasse seg de demografiske endringene den egentlig sier den vil stoppe.
Samtalen avsluttes med en politisk appell, der deltakerne sier tiden for å engasjere seg er nå, og at utfallet vil avhenge av om spørsmålet klarer å holde seg innenfor lovens rammer samtidig som det får folkelig oppslutning.
