I en ny samtale med frilansjournalist Rebecca Mistereggen hevder den østerrikske remigrasjons-aktivisten og forfatteren Martin Sellner at europeiske myndigheter i økende grad behandler politisk opposisjon som en sikkerhetstrussel. I intervjuet beskriver han reiseforbud, debanking og sensur som del av et mønster som etter hans syn skal hindre organisering og offentlig debatt om innvandring, EU og nasjonal suverenitet.
I en ny episode av intervjuserien Raw Report snakker frilansjournalist Rebecca Mistereggen med den østerrikske aktivisten Martin Sellner, en profilert skikkelse i den europeiske identitære bevegelsen. Samtalen handler om påstått politisk undertrykking av opposisjonelle miljøer i Europa, om medienes rolle i å definere hvilke standpunkter som aksepteres, og om Sellners syn på remigrasjon, EU og ytringsfrihet.
Mistereggen innleder med å vise til den norske PSTs trusselvurderinger, der antistatlige holdninger og særlig høyreekstreme miljøer over tid har blitt trukket frem som en potensiell trussel mot demokrati og sikkerhet. Hun spør direkte hvilke «antimyndighets ideer» Sellner selv står for. Sellner avviser premisset og sier han ikke har antistatlige ideer, men at myndigheter og eliter, i hans fremstilling, forveksler kritikk av politikk med en trussel mot deres egen makt. Han hevder det han og hans miljø representerer er et flertallsønske om å «fikse det ødelagte migrasjonssystemet», og at det nettopp er dette som utløser forsøk på sensur.
Fra aktivisme til sanksjoner, reiseforbud og «debanking»
Et hovedtema i intervjuet er Sellners egen historikk med det han kaller lawfare, altså bruk av juridiske og administrative virkemidler for å slite ut og isolere politiske motstandere. Han forteller om perioder med reisebegrensninger, om stengte kontoer og om utestengelse fra plattformer.
Sellner trekker frem at han tidligere har blitt knyttet til en kontrovers rundt en donasjon fra gjerningspersonen bak terrorangrepet i Christchurch, et år før ugjerningene, og at dette, ifølge ham, ble brukt til å skape mistanke og legge grunnlag for etterforskning og tiltak mot ham. Han sier at ingen tiltale ble tatt ut, men at konsekvensene likevel har vært store, blant annet ved at han opplever å bli behandlet som «skyldig ved assosiasjon».
I samtalen hevder Sellner at han har mistet et svært høyt antall bankforbindelser og betalingsløsninger over tid, og beskriver det som et systematisk press som gjør det vanskelig å drive normal økonomi, planlegge langsiktig, etablere virksomhet eller bygge organisasjon. Han kaller debanking «effektivt», nettopp fordi det etter hans mening rammer uten at staten trenger å ty til fengsling, samtidig som offentligheten fortsatt kan få inntrykk av at man lever i et fullt ut fritt system.
Sosiale medier som stridstema, X som «game changer»
Mistereggen bringer samtalen inn på X og på debatten i Europa om regulering og mulige forbud. Hun knytter det til pågående konflikter og til spørsmålet om hvordan informasjon flyter når myndigheter og tradisjonelle medier filtrerer innhold. Sellner svarer at X har endret vilkårene, fordi det skaper direkte nettverk mellom aktivister og sympatisører på tvers av land, og fordi plattformen, i hans beskrivelse, i større grad tillater temaer som ellers blir skjøvet ut.
Sellner hevder samtidig at forsøk på å stanse slike plattformer vil slå tilbake. Han bruker et bilde om at man kan trampe ned blomster, men ikke stoppe våren. Han mener ytringsrommet uansett vil finne nye kanaler, og at press fra USA, slik han fremstiller det, kan gjøre det vanskeligere for europeiske myndigheter å gjennomføre forbud.
EU, demokratisk underskudd og fremtidsscenarier
Mot slutten diskuterer de EU mer prinsipielt. Sellner sier han har et svært negativt syn på unionen og mener den representerer en lite ansvarlig, byråkratisk elite, med stor avstand til befolkningen. Samtidig legger han skylden ikke bare på EU institusjoner, men også på nasjonale eliter. Han viser til at land utenfor EU også kan føre politikk han mener har samme retning.
Han maler et scenario der EU kan «smuldre opp» i nær fremtid, og der nye allianser kan vokse frem. I den sammenheng gjentar han at det viktigste spørsmålet, slik han ser det, er innvandring og demografi, og han knytter dette til begrepet «The Great Replacement» (norsk: Den store utskiftningen), som han omtaler som en reell prosess, mens kritikere vanligvis avviser begrepet som en konspirasjonsfortelling. I intervjuet presenteres dette som en sentral konfliktlinje, der Sellner mener at offentlig debatt undertrykkes ved å stemples som uakseptabel eller farlig.
Oppfordrer til organisering og aktivisme
Et gjennomgående budskap fra Sellner er at valgdeltakelse alene ikke er nok. Han sier man ikke kan «redde nasjonen» kun ved å stemmegive hvert fjerde eller femte år. Han etterlyser i stedet mer aktiv organisering, mer informasjonsarbeid og fysiske nettverk som ikke er avhengige av nettplattformer.
Mistereggen tar også opp spørsmålet om generasjonssplittelse, og Sellner svarer at han vil unngå konflikt mellom unge og eldre, og at han ønsker «generasjonell enhet». Han mener unge er mer sint og mer motivert, mens eldre ofte har et mer mediestyrt og skjermet bilde av konsekvensene av flerkulturelle samfunn, slik han beskriver det.
Mot slutten oppsummerer han linjen sin med en advarsel. Folk bør, ifølge Sellner, ikke først og fremst frykte å bli stemplet, men å bli oppfattet som passive den dagen ettertiden spør hva de gjorde mens det fortsatt var tid.
