Dette leserinnlegget ble publisert av Martin Sellner på X og gir en analyse av hvordan etablerte medier og institusjoner presser opposisjonelle partier til å ta avstand fra egne støttespillere. Teksten er oversatt til norsk av Rabulisten.
Av: Martin Sellner. Oversatt av Rabulisten.
Det som nå vil skje med Restore Britain følger den samme dreieboken som ble brukt mot AfD og FPÖ.
Mediene vil legge press på dem og demonisere dem. Domstoler vil diskutere muligheten for å forby dem.
De vil bli fortalt at den eneste måten å unngå dette på er å ta avstand fra visse grupper eller individer for å bevise at de «ikke er ekstreme».
På kontinentet har denne målrettede «radikale flanken» inkludert Generation Identity og meg selv. Strategien er å først peke ut noen få individer. Den følger Saul Alinskys klassiske formel: «Velg målet, frys det, gjør det personlig, og polariser det.»
Selvsagt ender det aldri med bare ett mål. Hvis partiet etterkommer kravene og underdanig tar avstand, vil motstanderen umiddelbart gå videre til det neste påståtte problemet, og deretter det neste.
Til slutt befinner partiet seg i konstant retrett, og forlater gradvis sine kjerneideer.
Vi vet nøyaktig hvordan dette fungerer. Etter år med press og smertefulle erfaringer har selv patriotiske politikere lært hvordan de kan avverge denne taktikken.
Gode nyheter: Det finnes en enkel kommunikasjonsmodell i tre trinn som enhver talsperson i
Restore Britain kan ta i bruk og trenes i.
Utløser:
«Det finnes forbindelser mellom partiet deres og gruppe X, som fremmer idé Y, en idé som anses som mer ekstrem enn deres posisjon. Vil dere ta avstand fra X?»
Svar:
1 – Nøytral separasjon
«Jeg er ikke i en posisjon, og ser heller ikke noe behov, for å ta avstand fra noen. Jeg er her for å representere Restore UK og dets politikk, ikke gruppe X.»
2 – Distansert solidaritet
«Jeg er ikke fullt ut kjent med alle deres Y-posisjoner. Men så langt jeg vet er de verken forbudt eller fengslet. I et fritt samfunn bør de ha den samme retten til å uttrykke sine synspunkter som alle andre.»
3 – Motangrep
«Hvis du er så interessert i gruppe X og idé Y, hvorfor ikke invitere dem og snakke direkte med dem? Jeg er her for å representere min organisasjon, og jeg diskuterer gjerne vår politikk om Z.»
Ved å svare på denne måten unngår du enhver svak eller fremtvunget avstandstaking. Samtidig etablerer du et tydelig skille, mens du signaliserer en avmålt form for solidaritet.
Du benekter ikke den andre gruppens rett til å eksistere som en mer radikal flanke. Du fornærmer dem heller ikke og utløser et tilbakeslag på nettet eller intern strid på høyresiden.
Til slutt, med et smart retorisk jiu-jitsu-grep, flytter du byrden tilbake på intervjueren.
—
Et eksempel:
Nailed it 🎯 pic.twitter.com/n9bFqqfOLS
— Martin Sellner (@Martin_Sellner) February 19, 2026
