René Quinton var en selvlært biolog, krigshelt og pioner innen både luftfart og naturmedisin. Rundt forrige århundreskifte vakte han internasjonal oppsikt med sitt «marinplasma», sterilisert sjøvann brukt som medisinsk behandling. I dag er han nesten glemt av skolemedisinen, men lever videre i alternativ helsepraksis og i debatten om kroppens opprinnelse og behov.
Selvlært vitenskapsmann, krigshelt, luftfartspioner og visjonær innen naturmedisin, René Quinton (1866–1925) er en glemt skikkelse i fransk åndshistorie. Hans «marinplasma», som fortsatt selges på apotek, står i dag sentralt i mange alternative helsepraksiser. Her er historien om en uvanlig mann som så på sjøvann som selve livets kilde.
Født i 1866 i Chaumes-en-Brie fullførte René Quinton aldri medisinstudiene, men det hindret ham ikke i å sette sitt preg på sin samtid med sin vitenskapelige dristighet. Inspirert av datidens store naturforskere utviklet han en teori om at levende celler bærer med seg et minne om sitt opprinnelige marine opphav. Derav formulerte han en «lov om opprinnelig konstanse», for å fungere optimalt må celler oppholde seg i et miljø som ligner mest mulig på det opprinnelige havvannet.
Denne overbevisningen førte til at han utviklet et «marinplasma», sjøvann hentet fra områder rike på plankton, kaldsterilisert og brukt som subkutan injeksjon eller tatt oralt. Allerede i 1905 presenterte han de helbredende egenskapene for det medisinske akademiet i Paris, med eksempler på vellykket behandling av tuberkulose og rakitt hos barn.
Til tross for akademisk skepsis åpnet Quinton på egen bekostning det første «marine helsesenteret» i Paris, hvor han behandlet døende barn gratis. Suksessen var umiddelbar, det ble gitt opptil 300 injeksjoner daglig. Biologen ble en kjent figur, pressen hyllet ham, pasienter strømmet til, og resultatene fremstod som spektakulære.
Men Quinton var mer enn en vitenskapsmann. I 1908 grunnla han Ligue nationale aérienne, verdens første flyskole, hvor han fikk både industriledere og politikere med på drømmen om motorisert flyvning. Under første verdenskrig tjenestegjorde han med stor tapperhet som artillerioffiser, ble dekorert flere ganger og personlig hyllet av marskalk Foch for sitt ekstraordinære mot.
Til tross for sin utstråling døde René Quinton alt i 1925 av hjerteinfarkt. Hans verk ble gradvis glemt, avvist av en medisinsk verden som ble stadig mer teknokratisk og mindre naturorientert. Likevel brukes hans marinplasma fortsatt i dag, både i isotonisk (utvannet) og hypertonisk (konsentrert) form, særlig innen natur- og funksjonell medisin.
Noen betrakter det som et generelt styrkemiddel, et naturlig middel mot tretthet, mineralmangel, ØNH-plager og fordøyelsesproblemer. Idrettsutøvere bruker det til restitusjon, pasienter med eksem eller akne for lindring av huden. Andre er mer kritiske og minner om at effektene, vitenskapelig sett, ikke overstiger dem fra en vanlig fysiologisk saltoppløsning.
Quintons plasma, mellom glemt vitenskap og naturmedisin
Kjent blant noen få innvidde, ukjent for de fleste, Quintons plasma vekker fortsatt nysgjerrighet, et århundre etter sin opprinnelse. Dette filtrerte sjøvannsserumet utløste i begynnelsen av 1900-tallet en medisinsk entusiasme før det ble glemt. Nå vender det tilbake som del av det naturmedisinske feltet, men hva skal man egentlig tenke?
René Quinton, som var lidenskapelig opptatt av biologi og paleontologi, lanserte allerede i 1895 en dristig idé, dyreceller bevarer egenskaper fra det marine miljøet hvor livet først oppstod. Å bevare dette «livsmiljøet» rundt menneskeceller ville etter hans syn støtte deres optimale funksjon.
Med dette som utgangspunkt viste han at den mineraliske sammensetningen i menneskets blodplasma ligner forbløffende mye på utvannet sjøvann. Han utviklet derfor en løsning kalt «Quintons plasma», fremstilt ved kaldfiltrering av sjøvann hentet langt til havs, i områder rike på planteplankton, og utvannet til isotonisk konsentrasjon, altså lik den i blodet.
Quinton publiserte sine funn i L’Eau de mer, milieu organique i 1905, en bok hvor han redegjorde for sin teori og de første forsøkene. Samme år presenterte han for det medisinske akademiet flere pasienteksempler, barn rammet av kolera, alvorlig underernæring og rakitt. På eget initiativ åpnet han det første «marine helsesenteret» i Paris, hvor han administrerte sitt plasma som subkutane injeksjoner. Suksessen var umiddelbar, opptil 300 pasienter ble behandlet hver dag.
Flere helsesentre ble åpnet i Paris og andre byer. Quinton fikk internasjonal berømmelse, noen leger tok til og med i bruk hans metode i kampen mot datidens store epidemier.
Likevel vekket Quintons plasma snart skepsis i deler av det medisinske miljøet. I en tid da vitenskapelig medisin ble bygget opp rundt vaksiner, antibiotika og pasteursk mikrobiologi, fremstod Quintons metode, basert på idéen om homeostase snarere enn målrettet angrep på mikrober, som anakronistisk.
Etter Quintons død i 1925 dabbet bevegelsen gradvis av. Metoden forsvant ikke helt, den ble fortsatt brukt i enkelte pediatriske sammenhenger frem til midten av 1900-tallet, og fikk ny interesse på 2000-tallet da naturmedisinen fikk en renessanse.
I dag selges Quintons plasma på apotek i form av drikkeampuller og nesespray. Det finnes i to varianter,
- Isotonisk, sjøvann utvannet til 9 gram salter per liter, som menneskelig blodplasma. Anbefales for kurer over tid, cellehydrering, mineralmangel og fordøyelsesplager
- Hypertonisk, konsentrert sjøvann (33 g/L), brukt ved akutt tretthet, høy belastning eller restitusjon
Plasmaet er rikt på naturlige sporstoffer, magnesium, kalium, kalsium, jod, sink, kobber og flere. Tilhengerne hevder det styrker immunforsvaret, bidrar til syre-base-balanse, reduserer stress, forbedrer sportslige prestasjoner og lindrer ØNH- og leddplager. Men disse antatte fordelene er ikke vitenskapelig enstemmig anerkjent.
Så langt finnes det ingen grundige kliniske studier som beviser spesifikke terapeutiske effekter av Quintons plasma utover hva man kan forvente av en vanlig saltløsning. Den viktigste effekten er trolig rehydrering og naturlig tilførsel av mineraler. Nyere studier i Spania, Irland og Taiwan undersøker mulige fordeler ved betennelses- og autoimmunsykdommer, men resultatene er ikke bekreftet av det internasjonale medisinske fagmiljøet.
Franske helsemyndigheter anerkjenner ikke plasmaet som legemiddel. Det klassifiseres som et kosttilskudd eller hygieneprodukt. Det finnes kontraindikasjoner, høyt blodtrykk, nyresvikt, saltfattig diett, graviditet, og man bør derfor rådføre seg med helsepersonell før bruk.
René Quinton var i sin tid en bemerkelsesverdig intellektuell skikkelse, biolog, luftfartspioner, dekorert soldat og internasjonal foredragsholder. Hans intuisjon, den biokjemiske likheten mellom sjøvann og menneskelig blodplasma, har overlevd tidens tann. Selv om dagens vitenskap ennå ikke bekrefter alle hans teorier, inspirerer arbeidet hans fortsatt forskning og debatt.
Som et symbol på en tid da medisinen var nært knyttet til verdensanskuelse, forblir Quintons plasma for noen en naturlig vei til helse, for andre et levn fra en empirisk medisin. Men det står uansett igjen som et fascinerende kapittel i fransk vitenskapshistorie og biologisk tenkning.
Denne saken ble først publisert på Breizh-info.
