Remigrasjon, ideen om å sende innvandrere og etterkommere tilbake til sine opprinnelsesland, har gått fra å være et tabu til å bli et politisk krav på den europeiske høyresiden. I Danmark har Dansk Folkeparti nå tatt begrepet i bruk, og debatten som for få år siden ble stemplet som ekstrem, sprer seg nå fra grasrota til lovgivende forsamling.
Et nytt ord har festet seg i den europeiske innvandringsdebatten. Remigration. Det som for få år siden ble regnet som et marginalt krav fra identitære aktivister, er nå i ferd med å bli en etablert politisk visjon. Ifølge en større reportasje i Dagbladet Information, skrevet av Mathias Sindberg og Sebastian Gjerding, sprer begrepet seg med stor hast fra grasrota til maktens korridorer over hele Europa.
Fra integrasjon til hjemreise
Fra Folketingets talerstol pekte den unge sosialdemokraten Frederik Vad allerede våren 2024 på et «nyt og hidtil overset problem med integrationen». Han advarte mot «de på overfladen velintegrerede indvandrere, der truede med at ’undergrave det danske samfund’». Vads ord ble et symbolsk vendepunkt: Sosialdemokratiet hadde ikke lenger bare «neutraliseret udlændingedebatten», men utvidet den.
Nå, halvannet år senere, har energien på høyresiden flyttet seg til en langt mer radikal idé: remigrasjon – tanken om at innvandrere og etterkommere, særlig muslimer, skal vende tilbake til sine opprinnelsesland. «I en stadig større kreds på højrefløjen bliver det opfattet som det eneste seriøse bud på at vende, hvad der undertiden omtales som ’den store udskiftning’ – at etniske europæere over tid vil ende som en minoritet i deres egne lande», skriver Information.
Fra aktivisme til politikk
I løpet av få år har ideen beveget seg fra aktivistiske miljøer til partier som Frihetspartiet i Østerrike, VOX i Spania, Lega i Italia og Alternative für Deutschland i Tyskland. Geert Wilders i Nederland har gjort remigrasjon til del av sitt program, Nigel Farage i Storbritannia har foreslått et «massedeportationsprogram», og i USA har Donald Trump opprettet et eget Remigrationskontor. Selv Elon Musk konstaterte nylig: «Remigration er den eneste vej.»
I Danmark har Dansk Folkeparti sluttet seg til koret. «Ikke et ord om hjemsendelser og remigration i Mette Frederiksens åbningstale,» klaget partileder Morten Messerschmidt etter Folketingets åpning. «Mette Frederiksen har ikke løsningen på problemet. Mette Frederiksen er problemet.»
Samme dag viste en meningsmåling at Dansk Folkeparti ligger på over 12 prosent, størst i blå blokk.
Daniel Nordentoft, talsperson for Generation Identitær (den danske grenen av Generasjon Identitet), sier det slik: «De migranter, vi har, er i overvejende grad blevet tilskyndet til at komme her af økonomiske årsager. Med samme incitamenter kan vi få dem til at vende tilbage igen.»
Han legger til: «Lige præcis remigration, altså løsningen på det her problem. Der vil jeg sige, at det er os, der har etableret og udbredt det.»
En annen sentral figur i miljøet, Daniel Beattie, skrev nylig på X: «Jeg forventer, at de fleste partier fra SF og ud mod højre vil have en politik for remigration inden for de næste 5-8 år.»
Dansk Folkeparti tar ordet i bruk
I 2024 lanserte Messerschmidt og Mikkel Bjørn et såkalt Hjemrejseudspil i Fredensborg. Messerschmidt forklarte: «Man kan sige det på den måde, at det var Pia Kjærsgaard, der fik sat en prop i hullet på skibet Danmark. Der er alligevel kommet en del vand ind. Og nu bliver det så Mikkel Bjørns opgave at få tømt det vand ud.»
Planen går ut på å sende mange tusen tilbake til sine opprinnelsesland. «Det er ikke et fåtal – men mange mennesker,» skriver partiet. Dansk Folkeparti foreslår å gå gjennom alle statsborgerskap gitt de siste 20 årene, omgjøre utlendingssentra til fengsler og forby halal, bønnerop og «kønnede særhensyn». Målet er å gjøre det «tæt på umuligt at leve en islamisk tilværelse i Danmark».
Selv om partiet i starten unngikk ordet remigration, har det nå tatt det i bruk åpent. «De to ord betyder grundlæggende det samme,» sier Mikkel Bjørn til Information. «Det handler om, at vores udspil er rettet til den danske befolkning, hvorimod når vi taler om remigration, er det jo, fordi vi håber, at de ambitioner også breder sig til andre europæiske lande.»
Om forbindelsen til Generation Identitær sier Bjørn: «Jeg har da også bemærket, at den forening bruger ordet, men det afgørende for mig er ikke, hvem der bruger ordet. Det er, hvad ordet beskriver.»
Fra tabu til mainstream
Våren 2024 publiserte Politiken en artikkel om «Den store befolkningsforandring», basert på beregninger fra professor Rune Lindahl-Jacobsen. Han viste at dansker med opprinnelse i landet kan bli minoritet innen 2096. Selv om forskere fra Rockwool-Fonden kritiserte antakelsene, skapte artikkelen et jordskjelv.
«Det her er jo egentlig ret vildt. Nu har vi i årevis fået at vide, at befolkningsudskiftningen er en myte, som den yderste højrefløj har fundet på, men så bringer Politiken en historie om, at danskerne kommer i mindretal i deres eget land fra år 2096,» skrev Frihedsbrevets sjefredaktør Mads Brügger.
I B.T. skrev Joachim B. Olsen: «Regeringen og Folketinget er nødt til at prioritere. De må beslutte, om det vigtigste er, at majoriteten af befolkningen også om to-tre generationer er danskere, eller om international jura og konventioner er det vigtigste.»
Den nasjonalkonservative kommentatoren Eva Agnete Selsing gikk enda lenger: «Hvis du elsker dine børn, så kan du kun stemme på partier, for hvem REMIGRATION er det absolut vigtigste.»
Siden har begrepet slått rot i opinionen, og remigrasjon omtales nå som den nye fronten i innvandringsdebatten.
Frykt og motstand
For sosialdemokraten Frederik Vad har ordet blitt et daglig fenomen. «Jeg får mails om remigration, hvis ikke dagligt, så i hvert fald flere gange om ugen,» sier han.
Vad mener ideen er «fluffy» og tom signalpolitikk. «Begynder man at stille konkrete spørgsmål, altså ’hvem skal ud?’, ’hvilke fly skal lette?’, ’hvor skal flyene lande?’, så får man aldrig nogen svar. Så får man bare at vide, at man elsker islam og hader Danmark.»
Han advarer mot kaos: «Jeg har svært ved at se, hvordan man kan remigrere flere hundrede tusinde muslimer uden en eller anden form for etnisk udrensning. Den brutalitet, det vil kræve, vil i yderste konsekvens skabe så meget konflikt i vores samfund, at det vil true politiets autoritet som voldsmonopol.»
«En lykkelig skilsmisse»
Daniel Nordentoft i Generation Identitær, avviser dystre spådommer. «Jeg synes, at den udlægning og Frederik Vads indvendinger er meget pessimistiske.»
Han beskriver målet som en fredelig, men tydelig opdeling: «Vi skal bare have vendt udviklingen, så udvandring starter i stedet for fortsat masseindvandring. Vi skal kunne se os selv i øjnene bagefter det her.»
«Hvis man skal være lidt kynisk, så handler det om at ryge islamiseringen ud,» sier Mikkel Bjørn.
📹🕌✈️ Action video of the occupation of notorious grand mosque: Remigration now! 📹🕌✈️
— Generation Identitær (@RemigrationNu) July 18, 2025
🔥 Watch the video of Danish activists who, with a banner, smoke grenades and a demand for remigration, occupied the notorious Imam Ali Mosque in Copenhagen!
🔔PLEASE FOLLOW & SHARE! pic.twitter.com/xfzENSF2o7
Generation Identitær foreslår økonomiske incitamenter – «meget, meget lukrative beløbsordninger» – for å få innvandrere og etterkommere til å forlate landet. Målet, sier Nordentoft, er at det blir «en lykkelig skilsmisse».
Han mener skillet mellom Dansk Folkeparti og Generation Identitær «er blevet en lille smule udvisket». «Det, synes jeg, er positivt. Andre vil nok sige, at det er farligt. Jeg mener, at det er farligt ikke at stoppe masseindvandringen.»
Til slutt legger han til med et smil: «Om to-tre år, så har Frederik Vad også en politik for remigration.»
