CasaPound har lagt fram et nytt lovforslag som ytterligere setter remigrasjon på dagsordenen i Italia. Forslaget, som støttes av flere høyreradikale organisasjoner, tar sikte på å samle 50 000 underskrifter for å bringe saken inn i parlamentet. Med ti konkrete punkter, fra strengere kontroll med migrasjon og utvisning av illegale til insentiver for frivillig retur og støtte til italiensk barnefødsler, beskrives tiltakene som sunn fornuft, et svar på det politikerne hittil har ignorert.
Av: Audrey D’Aguanno. Oversatt av Rabulisten.
Selv om det praktiseres i de fleste land i verden, blir remigrasjon eller tvungen retur av immigranter uten lovlig opphold ofte stemplet som en ytre høyre-fantasi av systemmediene. Et system som hevder at migrasjonsinvasjonen er uunngåelig, og at enhver kursendring er umulig. Men flere europeiske realiteter hevder det motsatte og peker på mangel på politisk vilje. I Italia har en ny virkelighet, som har som mål å sette spørsmålet om remigrasjon i sentrum for diskusjonene i de høyeste institusjonene, kommet til syne.
Under CasaPounds nasjonalfest, som ble arrangert fra 4. til 7. september, ble et nytt lovforslag presentert. Det støttes av de viktigste realitetene innen italiensk radikalhøyre, som Rete dei Patrioti, Brescia ai Bresciani og VFS. Målet er å samle de 50 000 underskriftene som er nødvendige for å bringe lovforslaget til parlamentet. Innsamlingen vil finne sted gjennom stands på italienske torg og på nettet.
«Med dette initiativet ønsker vi å gi et konkret svar på et tema som politikken fortsetter å ignorere. Remigrasjon er ikke et slagord men et reelt prosjekt for å sette italienerne tilbake i sentrum av nasjonens framtid. I oktober vil vi offisielt presentere komiteen ‘Remigrasjon og gjenerobring’ under et arrangement åpent for alle, fordi denne kampen må bli en kollektiv arv.»
— Luca Marsella, talsmann for CasaPound.
Den offisielle komiteen vil koordinere aktivitetene og sikre en felles front. Lovforslaget er bygget opp rundt ti punkter, oppsummert her:
1. Kontroll av migrasjonsstrømmene
Styrking av det regulatoriske rammeverket for å skille med større tydelighet mellom betingelsene for lovlig innvandring og konsekvensene av ulovlig innvandring, gjennom fastsettelse av bærekraftige innvandringsgrenser og innføring av effektive verktøy for å nøytralisere de destabiliserende effektene av ukontrollert innvandring. Revisjon av regelverket for familiegjenforening, slik at det ikke kan brukes til å omgå innvandringsbegrensninger.
2. Beslag mot utnyttelse av immigranter
Styrking av økonomiske sanksjoner mot dem som ulovlig tjener på utnyttelsen av innvandring. Utvidelse av institusjonen for beslag, også i forebyggende form, til bedrifter, eiendommer og formuer knyttet til ulovlig virksomhet som menneskehandel og utnyttelse av arbeidere.
3. Utvisning av illegale og kriminelle
Investeringer og innføring av nye operative tiltak for å sikre effektiv gjennomføring av utvisninger av immigranter uten lovlig opphold. Obligatorisk utvisning av enhver utlending som begår forbrytelser på italiensk territorium. Innføring av et forbud mot gjeninnreise i minimum 10 år.
4. Departement for remigrasjon
Innlemming av instituttet for remigrasjon som et statlig verktøy i en bredere strategi for å gjenvinne nasjonal suverenitet og identitet, med mål om å oppmuntre utlendinger til å vende tilbake til sitt opprinnelsesland.
5. Pakt for frivillig remigrasjon
Etablering av en avtale mellom staten og den enkelte utlending med lovlig opphold i Italia, der utlendingen mottar et økonomisk bidrag for å reise tilbake til hjemlandet, mot en endelig og ugjenkallelig avkall på enhver rett til opphold og statsborgerskap i Italia.
6. Nasjonalt fond for remigrasjon
Innsparinger som følger av drastiske kutt i offentlige utgifter til innvandring, skal i sin helhet settes av til et fond som finansierer paktene om frivillig remigrasjon, samt logistiske og administrative kostnader og alle tiltak knyttet til remigrasjonspolitikken.
7. Stopp for NGO-er innen migrasjonstrafikk
Opphør av enhver form for offentlig finansiering, direkte eller indirekte, til NGO-er, kooperativer og foreninger som legger til rette for ulovlig innvandring. Styrking av sanksjonsverktøy og aktiviteter for å bekjempe menneskesmugling i Middelhavet.
8. Avskaffelse av «Decreto Flussi» og retur av etterkommere av italienere
Avskaffelse av systemet for programmering av økonomisk motivert innvandring fra land utenfor EU, for å motvirke utnyttelsen av billig utenlandsk arbeidskraft og gjenreise verdigheten til arbeidet og de italienske arbeiderne. Insentiver (skattelette, arbeidsformidling og støtte til integrering) for å oppmuntre etterkommere av italienere som bor i utlandet, til å vende tilbake til Italia.
9. Fond for italiensk fødselsrate
Opprettelse av et fond utelukkende dedikert til italienske familier, med mål om å støtte fødselstallene og bekjempe den demografiske tilbakegangen og nasjonens identitetskrise.
10. Boliger og barnehager: nye prioriteringskriterier
Innføring av fornyede kriterier som, i tråd med grunnloven, sikrer prioritet til italienske borgere når det gjelder tilgang til offentlige boliger og barnehageplasser, med vekt på krav som stabil bosted i minst 12 måneder og kontinuitet i skatte- og avgiftsbetalinger.
Som man kan se, er punktene som er nevnt ovenfor verken revolusjonære eller umenneskelige. De er snarere uttrykk for sunn fornuft, hvis man ønsker at Europas folk skal fortsette å eksistere.
Og vi kan spørre oss: Har italienere, franskmenn, engelskmenn og svensker rett til å ønske å forbli i flertall i sitt eget land? Eller er dette en rett som kun er forbeholdt ikke-hvite folk?
