I dag, 8. november, markerer vi at Rabulisten har vært i drift i et halvt år. Seks måneder med kontinuerlig publisering, debatt og opplysning. Fra første dag har vi hatt et tydelig mål: Å sette søkelyset på temaer som de etablerte mediene fortier, og å stille de spørsmålene regimet ikke vil ha stilt. Vi har løftet frem remigrasjon som et legitimt og nødvendig politisk virkemiddel, avslørt dobbeltmoral og politisk hykleri, og holdt både politikere og journalister ansvarlige for konsekvensene av sin politikk og sin kampanjejournalistikk.
I dag, 8. november, er det seks måneder siden Rabulisten ble lansert.
Den gang skrev vi at «Vi relanserer Rabulisten 8. mai fordi Norge trenger en uavhengig, urokkelig stemme for det norske folk. En stemme som nekter å bøye seg for EU, globalistiske dogmer eller selvsensurens klamme hånd.» Det har i alle fall ikke skjedd noen fornyelse i medie-Norge. Det såkalte mangfoldet består fortsatt av de samme meningsfellesskapene som nikker taktfast i kor. Nysgjerrighet, mot og vilje til å tenke annerledes er fraværende størrelser i dagens redaksjoner.
Journalister tåler dårlig å bli motsagt. De som sitter med definisjonsmakten vokter den som en helligdom, og insisterer på at deres virkelighetsbilde er det eneste gyldige.
Det merkes på alle de store politiske områdene. Spørsmålene stilles slik at svarene alltid tjener makten, uansett hvem som gir dem.
Da vi lanserte 8. mai skrev vi at «Heller ikke Norge, vårt forblåste hjørne av Europa, skjermes for den politiske blindheten. Våre egne politikere fatter beslutninger som svekker nasjonens interesser: Utenlandskablene. Elektrifiseringen av sokkelen. Og nå Melkøya.
Parallelt pågår en demografisk transformasjon. Siden 1975 har fødselsraten ligget under 2,1 barn per kvinne, mens folketallet likevel har vokst fra 4 til 5,5 millioner.
Dagens fødselsrate? 1,41. En utvikling som ikke bare er livstrett, men selvutslettende. Oswald Spengler forutså nettopp dette: at Vesten, i sin sene sivilisatoriske fase, ville miste viljen til liv, til vekst og til fremtiden. Når et folk slutter å føre seg selv videre, er det ikke bare en demografisk krise, det er et åndelig sammenbrudd.»
Det bildet står seg godt også i dag.
Pressen opptrer fortsatt som nasjonens oppdrager, trygg i troen på at folket ikke vet sitt eget beste. De såkalte journalistene betrakter seg som voktere av sannheten, men sannheten de vokter er deres egen. Vanlige mennesker får klappe på kommando, nikke til de rette meningene og ellers holde kjeft. Å stille spørsmål ved dogmene, å mene noe selvstendig om de virkelig store sakene som demografi eller nasjonal identitet er fortsatt uhørt.
Og det har ikke blitt bedre. Snarere tvert imot. De store redaksjonene bruker samme metode som alltid, de later som om det de ikke liker, ikke eksisterer. Usynliggjøring er fortsatt det mektigste våpenet i deres arsenal.
Når vi nå ser tilbake på de første seks månedene, er det med tilfredshet vi kan konstatere at Rabulisten har fått til mye. Våre lesertall viser det. På en typisk måned har vi rundt 30.000 unike lesere som leser en eller flere artikler.
Vi har publisert over 600 saker, et snitt på 3 saker hver eneste dag, 7 dager i uken i 6 måneder. I tillegg til det redaksjonelle nyhets- og meningsstoffet, har flere titalls personer bidratt med over 150 leserinnlegg.
Sammenlignet med medier som mottar statsstøtte og har millionbudsjetter, kommer Rabulisten godt ut med tanke på lesernes engasjement og tillit. Det handler selvfølgelig om det vi tar opp, og at vi bringer frem perspektiver og opplysninger som de etablerte mediene jobber hardt for å legge lokk på.
Vi har også blitt truet med politianmeldelse en rekke ganger. Det lever vi godt med. I Norge er det full anledning til å skrive om aktuelle nyhetssaker, også om straffesaker der den øvrige pressen velger å skjule hvem gjerningsmennene er.
Vår kategori Nabovarsel inneholder saker om personer du skulle ønske å vite om, hvis de flytter inn i ditt nabolag eller bor nær din familie. Rabulisten har vært først ute med å navngi en rekke av disse kriminelle.
Vi startet allerede 17. mai med å dekke Remigration Summit 2025 i Milano, og vi tør å påstå at vår dekning av remigrasjon som et legitimt, gjennomførbart politisk virkemiddel har vært med på å flytte samfunnsdebatten.
Som en av få medier i Norge holder vi også politikere og journalister ansvarlige for konsekvensene av deres politikk og kampanjejournalistikk.
En annen ting som skiller Rabulisten fra andre alternative medier er våre langlesninger og bokanmeldelser. Vi gir leserne fordypning, analyse og perspektiv, ikke bare overskrifter og øyeblikk. Hos oss får ideer og kultur plass, og vi bygger en tradisjon for grundig og reflektert formidling som andre medier har forlatt.
Redaksjonen har lært mye om hva det innebærer å drive en uavhengig medieplattform. Den erfaringen tar vi med oss videre. Vi vil fortsette å levere et etterspurt produkt og styrke arbeidet i månedene og årene som kommer.
Takk til alle våre lesere som stadig sender oss tips og informasjon. Vi tar tak i det vi rekker, og skulle bare ønske vi hadde flere timer i døgnet.
Rabulisten vil fortsette sitt gravearbeid med å gi leserne informasjon om grove straffesaker og samfunnsutviklingen slik den faktisk er. Det er viktig arbeid, fordi den etablerte pressen bevisst skjuler multikulturalismens skyggesider
Alle sakene våre distribueres ikke bare på Facebook og Twitter, men også som lyd- og videofiler på TikTok, YouTube og Spotify, samt på Spraker og Google Podcast. På den måten når vi stadig nye grupper av lesere, lyttere og seere, over hele landet.
Støtt Rabulisten
Støtt oss med Vipps:
Vippsnr: 970 684
Støtt oss via nettbank:
Kontonummer: 1520.19.95393
Hver krone vil hjelpe oss å lage flere og bedre saker! Alle bidrag som kommer inn, vil sikre et bedre produkt. Midlene gir oss anledning til å følge opp saker som ellers må bli liggende.
En stor takk til alle våre lesere og våre støttespillere. Dere gjør det mulig å fortsette kampen for et sannere, friere og mer norsk ordskifte.
