Faktisk.no har intervjuet Rabulisten og stilte spørsmål ved vår publisering av navn og bilder på de fire personene som er knyttet til «russevolden» i Bergen. Her er spørsmålene fra Faktisk.no og svarene fra Rabulisten-redaktør Tore Rasmussen i sin helhet.
Rabulisten har i formiddag gitt et skriftlig intervju til Faktisk.no, (aldri gå med på muntlige intervjuer, selv ikke med sitatsjekk). Her er spørsmålene og svaret fra Rabulisten-redaktør Tore Rasmussen:
Faktisk.no: Vi i Faktisk.no jobber med en sak om russevolden i Bergen, og omtaler blant annet at dere og flere andre spredte videoen usensurert.
Vi lurer derfor på om dere vil kommentere hvorfor dere valgte å gjøre det.
Tore Rasmussen: Vi publiserte videoen fordi vi mener hendelsen hadde åpenbar offentlig interesse. Videoen dokumenterte grov vold utført av flere personer mot en ung mann på nasjonaldagen midt i Bergen sentrum. I slike saker mener vi offentligheten har rett til å se hva som faktisk skjedde, særlig når hendelser av denne typen ofte omtales i sterkt nedtonet eller abstrahert form i etablerte medier.
For oss handler dette også om presseetikk i et bredere perspektiv. Når alvorlig vold mot norske unge menn, ungdommer og barn i økende grad oppfattes som del av et større samfunnsproblem, mener vi det er journalistisk relevant å dokumentere virkeligheten så direkte som mulig. Mange opplever at etablerte medier i for stor grad filtrerer, sensurerer eller kontekstualiserer bort den typen vold offentligheten faktisk reagerer på.
Vi mener dessuten at offentlig debatt forutsetter at folk får tilgang til primærmaterialet selv, ikke bare beskrivelser av det. Videoen gjorde det mulig for publikum å danne seg egne oppfatninger av hendelsesforløpet, alvorlighetsgraden og dynamikken i saken.
Rabulisten ble relansert nettopp fordi vi mener det eksisterer et økende gap mellom hvordan mange nordmenn opplever utviklingen i samfunnet, og hvordan deler av mediene fremstiller den. Vi ønsker å være en uavhengig stemme som ikke unngår ubehagelige temaer av frykt for reaksjoner eller anklager.
Vi registrerer også at videoen allerede hadde fått svært stor spredning i offentligheten før vår omtale. Vår vurdering var derfor at den journalistiske og samfunnsmessige relevansen veide tyngre enn hensynet til å begrense videre distribusjon.
Vi vil også stille et spørsmål tilbake: Er det egentlig presist å omtale dette som «russevolden»?
De fire gjerningsmennene hadde alle ikke-norsk bakgrunn. Hendelsen oppsto heller ikke som følge av russekultur, men var et tilfelle av grov gruppevold utført av personer med innvandrerbakgrunn mot en norsk ungdom under 17. mai-feiringen.
Når dere velger begreper som «russevolden», flyttes oppmerksomheten bort fra det mange oppfatter som den mest sentrale samfunnsdimensjonen i saken, nemlig mønsteret av gjengvold og konflikt knyttet til unge menn med innvandrerbakgrunn. Språk former forståelse. Dersom identiske hendelser konsekvent omtales på måter som nedtoner eller skjuler relevante mønstre, bidrar det til mistillit mellom offentligheten og mediene.
Vi mener derfor at betegnelser som «gjengvolden i Bergen» eller «innvandrervolden i Bergen» i større grad beskriver hva saken faktisk handler om.
