Fredrik Andre Westermann er dømt til ni års forvaring for en rekke grove voldtekter, trusler og utpressing av unge kvinner. Salten og Lofoten tingrett beskriver flere av overgrepene som preget av sadisme og viser til at 22-åringen brukte pornofilmer som «lærebok» for hvordan kvinner skulle behandles. Westermann var dessuten tidligere dømt til samfunnsstraff for voldtekt da de nye overgrepene fant sted.
Dommen mot Fredrik Andre Westermann ble avsagt av Salten og Lofoten tingrett 16. juli 2026. Westermann er født 21. juni 2004 og bosatt i Bodø.
Retten fant ham skyldig i grove voldtekter mot to kvinner, hensynsløs atferd mot en tredje kvinne, besittelse av materiale som viser seksuelle overgrep mot barn, brudd på besøksforbud og grov utpressing.
Ifølge tiltalen opprettet Westermann en rekke falske profiler på sosiale medier for å etablere kontakt med kvinnene. Deretter brukte han drapstrusler mot både kvinnene og deres familier for å tvinge dem til over 50 samleie og andre seksuelle handlinger.
Bygget opp falske identiteter
Retten beskriver hvordan Fredrik Andre Westermann systematisk opprettet profiler med navn og bilder av unge menn hentet fra internett.
Han brukte også nakenbilder fra nettet og presenterte dem som bilder av de fiktive mennene. Gjennom profilene bygget han opp tillit hos kvinnene, før han introduserte seg selv som en venn av personene han hadde diktet opp.
Retten presiserer at det var Westermann som sto bak alle identitetene og personene som kommuniserte med kvinnene.
Fremgangsmåten omtales som «catfishing», altså at en person utgir seg for å være en annen på nettet for å lure andre.
Westermann forklarte at han brukte falske profiler fordi han mente at han ikke ville fått kontakt med kvinner dersom han brukte sitt eget navn og bilde. Han ga uttrykk for at han hadde lavt selvbilde og ikke lyktes på «sjekkemarkedet».
Truet med drap og gruppevoldtekt
Den ene kvinnen kom i kontakt med en fiktiv mann på Tinder våren 2024. Kontakten gikk videre til Snapchat og Instagram, der den falske mannen fortalte om en vanskelig barndom, depresjon, selvmordstanker og alvorlig sykdom.
Etter hvert ble kvinnen satt i kontakt med flere andre fiktive personer, som alle var styrt av Westermann.
En av profilene oppga kvinnens fulle navn, telefonnummer, adresse, navn på familiemedlemmer og telefonnumrene til foreldrene hennes. Deretter kom det trusler om kidnapping, voldtekt, gruppevoldtekt og angrep mot både henne og venninnen hennes.
Kvinnen forklarte at hun ble «livredd». Westermann og de falske profilene hevdet samtidig at de hadde kontakter i politiet, og at det ikke ville hjelpe å anmelde saken.
Retten mener kvinnen befant seg i en tvangssituasjon hun ikke klarte å komme seg ut av. Hun var redd for at hun selv, familien eller vennene hennes skulle bli drept eller voldtatt.
Gjentatte voldtekter
Retten fant det bevist at Westermann gjennomførte gjentatte voldtekter mot kvinnen over omtrent én uke.
Overgrepene skjedde blant annet i leiligheten hans, på et bibliotek, på et universitet og på et offentlig toalett.
Ifølge dommen slo han kvinnen i ansiktet, bet henne, brukte pisk, lugget henne og tok kvelertak slik at hun ikke fikk puste. Hun forklarte at han lo da hun ropte av smerte, og at behandlingen ble verre når hun ba ham være forsiktig.
Westermann brukte også dildoer og andre gjenstander. Kvinnen ble tvunget til å filme seksuelle handlinger og sende opptakene til ham eller de fiktive profilene.
På enkelte opptak kunne retten høre smertelyder. Hun måtte også filme at hun slo seg selv i ansiktet og urinerte på gulvet.
Westermann kalte kvinnen blant annet «hore», «slave» og «leketøy». Hun måtte omtale ham som «Daddy».
Han erkjente at kvinnen skrek, gråt og hadde vondt. Han innrømmet også at den seksuelle omgangen ikke ville ha funnet sted uten truslene.
Lokket en ny kvinne til Bodø
Den andre kvinnen kom i kontakt med Westermann gjennom PlayStation i desember 2024.
Også overfor henne brukte han bilder av en annen ung mann. Kontakten ble etter hvert personlig, seksuell og romantisk, før kvinnen ble invitert til Bodø.
Da hun ankom byen i januar 2025, oppdaget hun at mannen hun hadde kommunisert med, ikke så ut som personen på bildene.
Westermann hevdet da at hun egentlig hadde snakket med en annen mann, og at denne mannen ønsket at Westermann skulle ha sex med henne.
Han fortalte videre at en fiktiv person skulle drepe foreldrene hennes dersom hun nektet. Han påsto også at politiet var involvert i narkotika og prostitusjon, og derfor ikke ville hjelpe henne.
Kvinnen ble tvunget til samleie samme dag som hun kom til Bodø. Overgrepene måtte filmes og sendes til den fiktive personen som «bevis».
Hun ble blant annet truet med at foreldrene skulle henrettes, at kattene hennes skulle halshugges og at arbeidsplassen hennes skulle brennes.
Presset til seg 64.000 kroner
Etter voldtektene fortsatte Westermann å true kvinnen.
I perioden fra 18. mars til 20. mai 2025 presset han henne til å overføre minst 64.000 kroner til kontoen hans. Truslene gikk blant annet ut på at hun skulle bli drept dersom hun ikke betalte.
Retten vurderte utpressingen som grov fordi den var nøye planlagt, pågikk over tid, omfattet drapstrusler og ble begått mot en sårbar person som allerede var utsatt for en rekke voldtekter.
Tredje kvinne ble også lurt
Westermann opprettet også falske profiler for å komme i kontakt med en tredje kvinne.
Hun ble forledet til å tro at hun hadde innledet et kjærlighetsforhold til en fiktiv person. Deretter fikk hun beskjed om at hun måtte ha seksuell omgang med Westermann for at forholdet skulle bestå.
Kort tid etter kom det trusler om at noen var ute etter henne, at det var satt en pris på hodet hennes og at Westermann kunne beskytte henne. For dette forholdet ble han dømt for hensynsløs atferd.
Retten: «Sadistisk preg»
Retten mener Westermann handlet planmessig og kynisk.
«Hans handlemåte er nedverdigende med et sadistisk preg», skriver tingretten.
Retten legger vekt på at Westermann likte å se kvinnene lide. De måtte late som om de likte overgrepene, blant annet ved å stønne og fortelle seksuelle historier.
Westermann forklarte selv at deler av nytelsen besto i å ha kontroll over kvinnene. Han brukte uttrykket «manipulasjonsnytelse» om det han opplevde.
Retten fant det bevist at voldtektene var utført på en særlig smertefull og krenkende måte, og at Westermann var fullt klar over dette.
Brukte porno som lærebok om kvinner
Under rettssaken forklarte Westermann at han hadde vært sterkt opptatt av porno siden han fikk sin første mobiltelefon som 13-åring. Ifølge dommen omfattet interessen blant annet voldtekt, dyreporno og nekrofili.
Westermann uttalte i retten at han hadde brukt porno som «en lærebok om hvordan han skal behandle kvinner».
Han fortalte også at rundt 90 prosent av hverdagen hans hadde vært rettet mot det seksuelle, og at han hadde hatt et sterkt fokus på voldtekt.
Retten viser videre til at Westermann forklarte at han ikke følte sympati eller empati med kvinnene, utover «muligens litt mot slutten».
Fant overgrepsmateriale på telefonen
Westermann ble også dømt for besittelse av to videoer som viste seksuelle overgrep mot barn.
Materialet ble funnet på en mobiltelefon som politiet beslagla i september 2024. Ved starten av hovedforhandlingen nektet han straffskyld for dette punktet, men endret senere forklaring og erkjente forholdet.
Tidligere dømt til samfunnsstraff for voldtekt
Rabulisten kan opplyse at Fredrik Andre Westermann var tidligere dømt til samfunnsstraff for voldtekt han begikk før han var fylt 18 år, da han begikk de nye overgrepene. Retten viser til at dette er et moment som gjør de nye voldtektene grove.
De rettsoppnevnte sakkyndige mente Westermann hadde normal kognitiv funksjon, men blandede atferds- og følelsesmessige forstyrrelser.
Tingretten skriver at dersom man legger hans egne forklaringer om kynisk manipulasjon, planlegging, vold, manglende anger, sympati og empati til grunn, peker dette i retning av en dyssosial personlighetsforstyrrelse.
Fikk 25 prosent strafferabatt
Påtalemyndigheten ba om ti års forvaring med en minstetid på sju år.
Retten beregnet først at handlingene isolert sett tilsa en tidsbestemt fengselsstraff på ni år, etter at Westermann fikk 25 prosent strafferabatt for tilståelsen.
Tingretten konkluderte likevel med at en ordinær fengselsstraff ikke var tilstrekkelig til å verne andre menneskers liv, helse og frihet.
Westermann ble derfor dømt til forvaring med en tidsramme på ni år.
Forvaring innebærer at han kan holdes fengslet utover tidsrammen dersom retten senere mener det fortsatt er fare for nye alvorlige lovbrudd.
Anker dommen
Forsvarer Finn Ove Smith har opplyst til TV 2 at dommen er anket.
Forsvaret bestrider ikke nødvendigvis at Westermann skal straffes med flere års fengsel, men mener vilkårene for forvaring ikke er oppfylt.
«Vi mener han ikke burde vært dømt til forvaring, men derimot bare tidsbestemt fengselsstraff», sier Smith til TV 2.
De tre kvinnene er samlet tilkjent 904.000 kroner i erstatning.
I tillegg skal kvinnen som ble utsatt for utpressing, få tilbakebetalt de 64.000 kronene som Westermann presset henne til å overføre.
Sorenskriver Ingrid Johanne Lillevik var rettens leder, sammen med meddommerne Linda Karin Storjord og Per Arne Høyer, mens bistandsadvokat Ingrid Maria Holm representerte de fornærmede kvinnene.
