Fire unge menn med innvandrerbakgrunn er dømt etter et brutalt overfall i Kragerø der offeret ble holdt fast og slått over 20 ganger i hodet, men ingen av dem fikk fengselsstraff. Nå kan Rabulisten avsløre identiteten til de dømte, samtidig som det kommer frem at Kragerø Blad Vestmar publiserte et sympatisk intervju med hovedmannen Farzad Moradi, mens han allerede var siktet for den grove voldssaken.
Rabulisten kan nå som første medieaktør avsløre identiteten til de fire unge mennene som er dømt etter det grove overfallet i Kragerø sommeren 2025. Identitetene er bekreftet gjennom troverdige tips fra to uavhengige kilder med nærhet til saken.
De fire dømte er: Farzad Moradi, 21 år, iraner. Mohamad Nour Anas Kasem, 15 år, araber. Arian Khalid Samavian, 17 år, iraner. Og Ahmad Abdulhannan Khattab, 16 år, araber.
Saken ble først omtalt av Document.no mandag, som publiserte en grundig gjennomgang av dommen fra Telemark tingrett.
Tre videoer dokumenterte 20 slag mot hodet
Ifølge Documnet fant hendelsen sted natt til 27. juli 2025 i Kragerø sentrum. Fornærmede, omtalt under pseudonymet «Henrik Larsen», hadde vært i bryllup og var på vei for å kjøpe sigaretter da han kom i kontakt med de fire unge innvandrerne.
Retten beskriver at situasjonen eskalerte etter en konflikt knyttet til falske påstander om salg av kokain. Kort tid senere startet volden.
Tre videoer ble senere vist i retten. Ifølge Documnet viser opptakene hvordan offeret blir holdt fast mens flere av de tiltalte slår og sparker ham mot hodet og kroppen. I én sekvens beskrives rundt 20 raske slag mot hoderegionen mens andre holder mannen fast.
Retten beskriver også spark mot ansiktet og ryggen, samt at volden fortsatte gjennom flere faser.
Innlagt på sykehus
Den fornærmede mannen ble innlagt på sykehus i tre dager etter hendelsen. Retten viser til mistanke om forskyvninger i ryggen, langvarige smerter i nakke og ansikt, bruk av nakkekrage i flere uker og psykiske ettervirkninger som søvnproblemer, flashbacks og utrygghet.
Han forklarte også at han ikke har ønsket å returnere til Kragerø etter overfallet.
Ingen fikk fengsel
Til tross for at retten understreker at grov kroppskrenkelse normalt skal straffes med ubetinget fengsel, fikk ingen av de fire domfelte fengselsstraff.
De tre yngste ble idømt ungdomsstraff i ni måneder. Saken deres skal følges opp gjennom konfliktrådet. Den eldste, Farzad Moradi, ble dømt til 116 timer samfunnsstraff.
Ifølge Documnet begrunnet retten dette med individualpreventive hensyn og viser til psykiske utfordringer, belastet bakgrunn, rusproblemer og integreringsutfordringer hos de domfelte.
Saken fortsetter under.
Nytt grovt angrep: Fire innvandrere går løs på «Henrik» og påfører han heftige skader. Får null fengsel. pic.twitter.com/bzC4lSIKaR
— Document.no (@DocumentNo) May 25, 2026
Tidligere vold og trusler
Ifølge Documnet ble også andre forhold behandlet mot den eldste av de domfelte, Farzad Moradi. Han ble blant annet dømt for en voldshendelse på Kragerø stadion 17. mai 2025, skadeverk i morens bolig og brudd på politipålegg.
Document.no omtaler også at flere alvorlige tiltalepunkter ble frafalt under saken, blant annet påstander om drapstrusler mot moren og trusler med våpen.
Retten la likevel stor vekt på hans personlige situasjon og risiko for tilbakefall dersom han ble fengslet.
Offeret ble kun tilkjent 30.000 kroner i oppreisningserstatning, som de fire dømte er solidarisk ansvarlige for å betale.
Kragerø Blad Vestmar visste om voldssiktelsen, publiserte likevel koseintervju
Rabulisten har også vært i kontakt med redaktør Jeanette Brubakken i Kragerø Blad Vestmar om et intervju som ble publisert 18. februar 2026. Hun bekreftet ovenfor Rabulisten at avisen på publiseringstidspunktet var kjent med at Farzad Moradi allerede var siktet for det grove overfallet i Kragerø sentrum.
Likevel valgte Kragerø Blad Vestmar å publisere et langt og sympatisk intervju der Moradi ble fremstilt som en angrende ungdom på vei bort fra kriminalitet og gjengmiljø. Leserne ble samtidig ikke informert om at han hadde en alvorlig voldstiltale hengende over seg.
I intervjuet fortalte Moradi om en vanskelig oppvekst, vold, rus, barnevern og anger. Han uttalte blant annet at han ønsket å si unnskyld til mennesker han hadde skadet og at han ville bli en «lovlydig medborger».
Rabulisten mener dette reiser spørsmål om lokalavisens prioriteringer og om leserne fikk et fullstendig bilde av personen som ble fremstilt i et gjennomgående ukritisk og sympatisk lys.
Redaksjonell kommentar fra Rabulisten:
En risikogenererende innvandringspolitikk kan medføre straffeansvar
USA sitt utenriksdepartement advarte i november 2025 om at masseinnvandring i økende grad førte til menneskerettsbrudd i vestlige land, og at dette undergravde samfunnssikkerheten til flere av USA sine viktigste allierte. Amerikanske ambassader fikk instruks om å rapportere løpende om hvordan store migrasjonsstrømmer påvirket offentlig trygghet, rettssikkerhet og situasjonen for sårbare grupper.
State Department framhevet at vestlige land de siste årene hadde opplevd grove overgrep som rammet barn og unge, og der myndighetenes manglende håndtering i flere tilfeller gjorde situasjonen verre. Meldingen viste til kjente eksempler i Storbritannia, Tyskland og Sverige, der ofre ble stående uten beskyttelse i årevis. Departementet hevdet at sviktende rettssikkerhet for innfødte borgere i møte med alvorlig kriminalitet utgjorde et menneskerettsproblem i seg selv.
USA varslet også at de ville overvåke politikk som straffet eller forsøkte å kneble borgere som protesterte mot konsekvensene av massemigrasjon, og meldingen slo fast at dette kunne innebære indirekte menneskerettsbrudd når innbyggerne ikke kunne ytre bekymring uten sanksjoner.
Utenriksdepartementet la vekt på at USA støttet allierte som ønsket å sikre egen befolkning mot utviklingstrekk som svekket trygghet, rettsvern og sosial stabilitet, og samtidig oppfordret de europeiske regjeringer til å samarbeide med det voksende antallet borgere som uttrykte bekymring for de menneskerettslige og samfunnsmessige konsekvensene av massemigrasjon.
I norsk sammenheng innebærer et så tydelig utspill fra amerikanske myndigheter i sin ytterste konsekvens at Støre-regjeringen kan bli møtt med krav om både politisk og juridisk ansvar dersom den ikke iverksetter effektive tiltak for å beskytte norske borgere mot kriminalitet som følger av migrationspolitiske beslutninger. Når USA definerer massemigrasjon som et menneskerettsproblem, berører det en kjerneforpliktelse for enhver stat, nemlig statens plikt til å beskytte innbyggerne sine. Hvis en regjering fører en politikk som øker risikoen for seksuelle overgrep, vold eller andre alvorlige lovbrudd mot befolkningen, kan dette i prinsippet bli tolket som et brudd på statens menneskerettslige beskyttelsesansvar.
Det er dette som gjør den amerikanske formuleringen så politisk eksplosiv. Den impliserer at det ikke er nok å håndtere kriminaliteten når den skjer, men at selve innvandringspolitikken må vurderes i lys av hvilke risikoer den skaper. Hvis en regjering lenge har vært kjent med mønstre, statistikk eller utviklingstrekk som for eksempel at muslimer generelt og syrere spesielt står for en uforholdsmessig stor andel av seksualforbrytelsene og likevel ikke gjør systematiske tiltak for å redusere risikoen, kan dette tolkes som en unnlatelsessvikt. Slik unnlatelse kan vurderes som et brudd på statens plikt til å hindre forutsigbare overgrep mot egne borgere.
I det perspektivet kan man tale om «risikogenererende innvandringspolitikk», det vil si politiske valg som skaper økt sannsynlighet for voldshendelser, overgrep eller andre alvorlige forbrytelser som rammer lokalbefolkningen. Risikoen ligger ikke nødvendigvis i individene som sådan, men i kombinasjonen av demografi, integrasjonsnivå, manglende kontrollmekanismer og politisk vilje til å handle når utviklingstrekk blir tydelige. Når staten bevisst opprettholder politikk som øker risikoen for alvorlig kriminalitet, oppstår spørsmålet om staten samtidig fraskriver seg sitt ansvar for innbyggernes grunnleggende sikkerhet.
Et annet begrep som kan anvendes i denne sammenhengen er «stokastisk kriminalitet», det vil si kriminalitet som ikke er styrt eller planlagt som et samlet fenomen, men som oppstår som et statistisk resultat av store demografiske endringer i befolkningen. På samme måte som stokastisk terror beskriver hvordan et klima av oppfordringer eller systemiske forhold kan føre til uforutsigbare voldshendelser, kan man tale om stokastisk vold i situasjoner der politiske valg skaper et kriminalitetsmønster som ikke kan knyttes til et enkelt motiv, men som like fullt rammer befolkningen i et forutsigbart omfang. Her nevnes overfallsvolteker og etnisk dominansevold, som var en ikke-eksisterende kriminalitets-kategori før Arbeiderpartiet åpnet opp for muslimske masseinnvandringen til Norge.
Slik sett er USAs uttalelse ikke bare en utenrikspolitisk markering, men en prinsipiell utfordring også til norske myndigheter. Den antyder at stater kan vurderes etter om de faktisk beskytter egne borgere mot risikoer de selv har skapt.
Har du informasjon i denne saken? Kontakt Rabulisten på tips@rabulisten.no. Alle henvendelser behandles konfidensielt.
